Naturvernforbundet støtter russiske miljøaktivister
Aksjon for frigivelse av en fengslet russisk miljøaktivist i Tsjeljabinsk, september 2020.
Naturvernforbundet har samarbeidet med russiske miljøvernere siden slutten av 1980-tallet. Selv om situasjonen i landene våre på mange måter er ulik, er vi opptatt av mange av de samme miljøsakene. Vi opplever at vi kan lære av hverandre og bli inspirert av hverandres kamper.
Situasjonen for russiske med-miljøvernere og samarbeidspartnere er svært krevende, og blir verre. Vilkårene for russisk sivilsamfunn har gradvis blitt verre gjennom mange år, og har blitt ytterligere forverret etter Russlands fullskala-invasjon i Ukraina i februar 2022. Flere miljøvernere har måttet forlate landet, og de som er igjen er tilbakeholdne med å ytre seg offentlig. Fremtiden for russisk miljøbevegelse framstår uviss, men det er fortsatt miljøvernere som jobber for russisk natur og miljø.
Vi har kort oppsummert situasjonen i denne artikkelen.
En oppsummering av utviklingen i 2023, finner du i denne artikkelen (på engelsk).
Vil du lese mer, anbefaler vi våre årlige rapporter om situasjonen (på engelsk).
Vil du hjelpe, kan du bidra til vårt støttefond.
Miljøvern og menneskerettigheter henger sammen
Vi som jobber med miljøvern i Norge, har mye kritisk å si om norsk politikk og norske myndigheter. Naturvernforbundet regnes som en legitim aktør, både av myndighetene og «folk flest». Myndighetene kan nok synes miljøvernere er irriterende, alt for ofte hører de ikke på oss, og det tas alt for lite hensyn til naturen og miljøet. Men de anerkjenner rollen vår i samfunnet, vi får lov til å demonstrere og si våre meninger offentlig, og vi blir bedt om innspill.
Sånn er det dessverre ikke i Russland. Menneskerettigheter som organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er sterkt begrenset i Russland. Russiske miljøaktivister og deres miljø- og naturvernorganisasjoner, blir i stor grad hindret av myndighetene i å gjøre jobben sin. I tillegg risikerer man 15 års fengsel for å snakke offentlig om krigen.Naturvernforbundets russiske søsterorganisasjon følger situasjonen tett, og rapporterer om alvorlige hendelser og utviklingstrekk.
Russlands lov om fremmede agenter og konsekvenser for miljøaktivister
Når vi snakker om begrensninger for russisk sivilsamfunn, er det særlig loven om «fremmede agenter» som trekkes fram. Loven ble vedtatt i 2012 og sier at hvis du både mottar penger fra utlandet og jobber med politikk, må du registrere deg som fremmed agent. Det høres ut som du er en spion eller forræder.
Vanlig arbeid av den typen som Naturvernforbundets lokallag driver med, kan gi stempel som fremmed agent. Formelt sett kreves en form for utenlandsk finansiering for å stemples, men det kan dreie seg om reise-billetter eller hotellovernatting ved foredrag. Både de som aktivt kritiserer myndighetene, og de som ønsker å bevare turområdet sitt, kan rammes. Også journalister og mediebedrifter, og individer uten slik tilknytning, kan stemples som «Fremmed agent». De siste årene har Naturvernforbundets partnere i tur og orden blitt stemplet som «Fremmed agent» og har måttet legge ned organisasjonene de har drevet gjennom mange år.
Fra 1.desember 2022 ble situasjonen blitt enda verre, da en lov som slo de ulike «fremmed agent»-lovene sammen, trådte i kraft. Det er nå ett register for de ulike «fremmed agent»-typene, og restriksjonene og vilkårene blir de samme for de ulike «fremmed agent»-typene, både organisasjoner, medier og individer. Kriteriet for utenlandsk finansiering er fjernet, det er nok å være «under utenlandsk innflytelse». I tillegg til «fremmed agenter» inkluderes også «tilknyttede personer», i registeret, og disse forblir i registeret i to år etter at forbindelsen ble avsluttet.
I desember 2022 ble en miljøvernorganisasjon, Sakhalin Watch, og en uregistrert miljøgruppe, 42 i Arkhangelsk, kommet inn i registeret. Ettersom 42 er en uregistrert organisasjon, er det uklart hvordan de skal legges ned eller på annen måte komme seg ut av registeret. I etterkant av at 42 ble stemplet som fremmede agenter ble det publisert en hatefull og detaljert artikkel i en nettavis i Arkhangelsk, der det samarbeidet mellom miljøorganisasjoner fra Arkhangelsk og Norge ble beskrevet detaljert, og miljøaktivister fra Arkhangelsk ble navngitt.
I mars 2023 ble WWF Russland «fremmede agenter», blant annet med begrunnelse om at de hindret industriutvikling under påskudd av å beskytte natur og biodiversitet. Da Greenpeace i mai 2023 ble erklært uønsket organisasjon i Russland, noe som gjør enhver videre aktivitet umulig, var en av grunnene at Greenpeace internasjonalt har bedt om økt økonomisk isolasjon av Russland, og at de forsøkte å destabilisere situasjonen i landet og prøvde å endre landets styre.
Dette er den polariserte og nesten umulige situasjonen russiske miljøvernere nå prøver å jobbe videre i.
I juni 2022 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at loven om «fremmede agenter» ikke følger internasjonale standarder og bryter med retten til foreningsfrihet. Domstolen besluttet også at hvert offer skulle tilkjennes 10 000 euro i kompensasjon. Saksøkerne var 73 organisasjoner, hvorav flere miljøvernorganisasjoner. Allerede før dommen ble presentert, uttalte Russland at de ikke ville følge beslutningen fra menneskerettighetsdomstolen og ikke betale. I september 2022 trakk Russland seg fra EMD, etter å ha blitt suspendert.
En trend vi også har sett over tid er mer press mot individuelle aktivister. Blant flere nye lover, kan nå uregistrerte grupper og individer – altså alle – bli utenlandsk agent. Som vanlig er lov-tekstene vage, så den skaper usikkerhet og selvsensur, og loven kan brukes der den trengs. Men du kan sannsynligvis bli straffet dersom du deler informasjon om miljøsituasjonen der du bor, og samtidig for eksempel har fått reisedekning for å delta på et seminar med utlendinger.
Uviss framtid for russisk miljøbevegelse
Før Russlands fullskala invasjon i Ukraina så vi et økt engasjement for miljøvern, og flere som deltok i ulike aksjoner og miljøarrangementer. I 2020 mente halvparten av russere at miljøsituasjonen hadde forverret seg de siste årene og at myndighetene ikke klarte å håndtere miljøproblemene (undersøkelse referert i vår rapport, fotnote 1). En tredel var klare til å protestere i miljøsaker, selv om det er uklart hvordan de stiller seg nå etter krigsutbruddet og innskrenkningene. Folk ser miljøproblemer, men de opplever at myndighetene ikke ordner opp, det virker som de ikke engang bryr seg.
Undertrykkelsen av russisk sivilsamfunn er en av forklaringene på hvordan Russlands krig i Ukraina ble mulig. Nå er framtiden for russisk miljøbevegelse uviss. Flere miljøvernere og andre aktivister har forlatt Russland. De som er igjen opplever at ytringsfriheten er svært begrenset, og flere har sluttet å dele sine synspunkter åpent. I tillegg frykter mange mobilisering til krigen i Ukraina, de vil ikke dø i en folkerettsstridig krig mot nabofolket.
Til tross for stadig mer krevende situasjon, jobber russiske aktivister fortsatt med miljøvern, i Russland og fra utlandet. Det er fortsatt mulig å jobbe med lokale saker og med lokalbefolkningen. Det er imponerende at de ikke gir seg, og Naturvernforbundet vil støtte dem og det viktige arbeidet deres.
Høsten 2022 opprettet Natur og Ungdom og Naturvernforbundet et felles støttefond for miljøaktivister. Du kan bidra ved å vippse til #666661 (Natur og Ungdom medlem & gaver), velg «Støttefond».