Bieggafápmu – roassun boazodollui ja luondduhálddašeapmái
Bieggafámu máid dál leat huksemin Norggas, gos stuora oassi lunddolaš eatnamis jorahuvvo industriijabáikkiide, lea roassun lundui, luondduvalljivuhtii ja meahcásteapmái.
Nyheter
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport
Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning
Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?
Naturen til låns – eller bruk og kast?
Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.
