Du er her:

Å rydde plast i nord

Maja Bernhoff har arbeidet i ett år som plast-rådgiver i Naturvernforbundet i Troms og Finnmark. Hun har delt sine erfaringer med fylkeslag, lokallag og andre samarbeidspartnere, og vi har fått tillatelse til å videreformidle dette.

Kjære flotte naturvenner som jeg har vært så heldig å få bli kjent med dette året.  

Det er helt utrolig at den ettårige plast-prosjektstillingen med midler fra Miljødirektoratet nå har kommet til ende. Heldigvis har vi fått samlet inn midler fra Naturvernforbundet sentralt til å fortsette stillingen. Jeg vil gå over i ny jobb som ytre miljøleder på anlegg, mens en ny ansatt vil komme i denne plast-prosjektstillingen etter sommeren. Er det noe dere har lært meg dette året, så er det å snakke høyt, bruke all kunnskap, både tradisjonell og annen fagkunnskap til å snakke høyt og være naturens stemme og ryggrad, og aldri gi seg. Denne læringen skal jeg ta med meg i min nye jobb, men også ellers i livet.

Før jeg begynte i denne prosjektstillingen, kom jeg rett fra skolebenken. Mange år på skolebenken har gitt meg kunnskap om miljø og naturressurser samt den offentlige forvaltningen av disse, men skolebenken har ikke lært hvor viktig frivillighetens stemme er for å sikre at forvaltningen skjer på riktig måte, på naturens premisser, og med tradisjonskunnskap i grunn. Det er det dere som har lært meg dette året, ikke bare gjennom å snakke høyt og formidle om forsøplingsproblematikken, men også gjennom alle andre naturkamper som dere er med å kjempe hver dag der dere bor.

Frivilligheten og dere er en hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet i Norge, men også for folket i nord. Engasjement og aktiviteter styrker samfunnet vårt, og gir oss et mangfold av løsninger som myndighetene ikke kan skape alene, slik som med rydding av eierløst avfall og plast i naturen. Derfor er det så viktig at vi beholder frivilligheten, løfter den fram og rekrutterer folk til den. Rekrutterer flere naturvenner. Dette er spesielt viktig nå som ligger det på anbud med profesjonell rydding av ytre kyst, og frivilligheten kan føle seg litt «trukket» på da noen får betalt for en jobb de har gjort i flere år tidligere.

Selv om jeg har vært ansatt i prosjektstillingen i et år med pandemi, lite reising, mye koordinering fra datamaskin og nettmøter, så har jeg fått inntrykk av det er et stort og allsidig miljø i Troms og Finnmark som på ulike måter arbeider med plast som miljøutfordring. Fra små bygdelag til skoleklasser, båthavner, velforeninger, friluftsråd, ungdomsråd, organisasjoner og klubber, men også avfallsselskaper og turistselskaper, og enkeltpersoner i kriker og kroker av vårt store fylke Troms og Finnmark.

En av mine oppgaver i denne prosjektstillingen var å innhente kunnskap rundt plast-forsøplingen i fylket. Et av de største problemene med å arbeide med marin forsøpling i nord, er at det mangler en overordnet koordinering og regional plan for opprydding av slik forsøpling, noe som resulterer i en mindre effektiv arbeidsform der frivillige ikke kommer i kontakt med personer de ønsker og trenger å ha kontakt med. Mange vil gjøre mye og ressursene eksisterer, men arbeidet må koordineres og planlegges på et overordnet nivå for å gi best mulig effekt.

Det har i denne plast-prosjektstillingen blitt utført en rekke intervjuer både med frivillige ryddere, næringsaktører, og kommuner i Troms og Finnmark, både ved kysten og i innlandet. Den kommunale innsatsen er det opptil hver enkelt kommune å ta tak i. Det varierer fra kommune til kommune hvor store ressurser de har til å jobbe med temaet, og om de har noen ansatte som engasjerer seg i det. Noen kommuner oppgir at de i framtiden er interessert i å samarbeide med å lage en handlingsplan for marin forsøpling i deres kommune, slik Tromsø kommune har.

Andre utfordringer som belyses er hvordan ryddinga kan bli begrenset av manglende frivillige i kommunen, få ressurser hos avfallsselskaper til å koordinere, tøffe værforhold for å rydde med båt, lange avstander å transportere avfallet/bortkjøring, vanskeligheter med å anmelde forurensning grunnet små kommuner og nære forhold osv. Det er også problemer med små administrative kommuner, med lite folk og ressurser og alt for mange saksbehandlinger, noe som påvirker kommunens rolle som forurensningsmyndighet og kontrollorgan av avfallsplaner og forurensningssaker.

Dette medfører at det er et stort press på de «få» frivillige i nord til å bidra i kommuner for å følge opp i slike saker, og søke midler til rydding som de organiserer. En slik «ordning» som vi har i dag, uten noe fastsatte midler og systematisert ryddeinnsats, kan bidra til å skape skiller mellom kommuner som har ressurssterke frivillige som sender rydde-søknader, og kommuner der det står helt stille. Skal rydding av vår felles natur og hav da unngås på bekostning av dette? Skal det være opp til frivillige å plukke mesteparten av søppel på avveie, eller hvordan ønsker vi å ha det?

Dette året, 2020-2021, har det vært mye debatt rundt hvem som skal ha jobben med å rydde strendene våre og om profesjonelle ryddeaktører bør gjøre en del av jobben. Sentralt i diskusjonen står spørsmålet om hvorvidt profesjonell rydding vil fortrenge frivillig innsats.

At det kreves en profesjonell fasiliering av frivilligheten er det få som har bestridt, men det bør komme ut fra miljøer som er drevet av idealisme der målet er at flest mulig skal kunne delta.

Et stort ønske fra folk flest er at tiltak mot forsøpling skal bli et statlig ansvar med langsiktige systematiske finansieringsmidler for strandryddemiljøet. Dette vil skape trygghet og forutsigbarhet, noe som igjen vil gagne frivilligheten som helhet, så vel som enkeltaktørene.

Miljødirektoratet har laget et forslag til alternative måter å samordne arbeidet med marin forsøpling på (en nasjonal handlingsplan mot marin forsøpling som også dekker hele fylket). Slik jeg forstår det, ligger enda rapporten til vurdering hos klima og miljødepartementet. Selv om vi venter på denne handlingsplanen, må vi i nord fortsette å koordinere og planlegge rydding på en best mulig organisert måte, der vi legger til rette for frivilligheten. Vi må jobbe og sørge for god koordinering slik at alle får litt, noe som krever tid og samarbeid å bygge opp. Men behovet er der. Skal vi få ryddet mest mulig plast, må vi ha frivillighet og grasrotbevegelse med ønske fra alle. Samt et felles ønske om mindre forbruk.

Jeg håper at denne prosjektstillingen som nå videreføres kan fortsette å være med på å tilrettelegge for rydde-frivilligheten i nord.

Til høsten vil blant annet Prosjekt Skolerydding 2021 finne sted, og jeg håper dere i lokallagene har lyst til å være med. Tid og sted er enda ikke avklart da skolene har planleggingsdager ved skolestart, så nærmere beskjed kommer senere. Hittil har 11 av de inviterte skolene takket ja til å delta i skolerydding.

Selv om min prosjektstilling avsluttes, betyr det ikke at jeg vil trekke meg fra naturvernarbeidet. Dere kan alltids nå meg på min private mail: maja_125@hotmail.com eller på telefon: 98815915


Med vennlig hilsen
Maja Bernhoff

Image

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.07.2021

Nyheter

2020_Levajok
Nytt arbeidsprogram for Naturvernforbundet Finnmark, vedtatt på fylkesårsmøte 13. mars 2021

ARBEIDSPROGRAM 2021 – mere bål og kultur!

02.04.2021 | Sist oppdatert: 21.05.2021

Arbeidsprogrammet 2021 viser Naturvernforbundet i Finnmark sine prioriterte arbeidsoppgaver pr. 13. mars 2021.

Per Olaf Persen2

Ordføreren og melkepakken

Hvor stort er kraftbehovet i Øst-Finnmark? Er det krise i strømforsyningen, eller kraftoverskudd? Og hva er forskjellen på 132 kV og 420 kV kraftlinjer? Vi deler Per Olaf Persen, bærekraftstudent ved Handelshøyskolen BI, sine betraktninger om dette.

Viser fra 1 til 4 av totalt 20 artikler