Du er her:

Biedjovággi etter tidligere gruvedrift. Foto: Svein Lund.

Biedjovággi etter tidligere gruvedrift. Foto: Svein Lund.

Bisset Arctic Minerals! Stopp Arctic Minerals!

Fas muitala Arctic Minerals "erenoamáš gávdnosiid" birra Biedjovákkis, ja áigu álggahit ruvkke fas. Igjen melder Arctic Minerals om "eksepsjonelle funn" i Biedjovággi, og vil starte ny prosess fram mot gjenåpning av gruva. Innlegg fra Naturvernforbundets lokallag Ávjovárri (norsk tekst nederst)

Fas muitala Arctic Minerals "erenoamáš gávdnosiid" birra Biedjovákkis, ja áigu álggahit ruvkke fas. Lea dál mannan 12 jagi dan rájes go dát fitnodat, dalle namain Arctic Gold, osttii vuoigatvuođaid ovddeš Bidjovagge Gruber maŋŋá. Dán áiggis leat oainnut Guovdageainnus rievdan, álggos lei eahpadus, maŋŋil šattai vuostálastin. Váikko fitnodat lea máŋgii geahččalan oastit olbmuid suohkanis, lea suohkanstivrra eanetlohku guktii hilgon ruvkke. Dan maŋŋá lea suohkan bidjan Biedjovággi-guovllu ruovttoluotta industriijaguovllus luondduguovlun. Maŋimus suohkanválggas lei dušše okta listu mii háliidii ráhpat ruvkedoibmii.

Dattetge ruoŧelaš spekulanttat eai vuollán. Ođđa jođihemiin sii álget fas ja áibbas beroškeahttá álbmoga oainnus celkejit: "– Mii háliidit dieđusge buori dialoga, sihke Guovdageainnu suohkaniin, boazoealáhusain ja buot eará beroštumiiguin geat leat dáppe birrasiid." Man bealljeheapmi lea vejolaš šaddat? Ii gávdno oktage mainna gulahallat. Ruvke šáddá dušše jus stáhta mearrida hilgot suohkana oainnu ja čađahit ruvkke bákkuin.

Arctic Minerals lea juo geavahan máŋga miljovnna ja oasuseaigádat vurdet oažžut ruđaideaset ruovttoluotta. Ii sáhte vuordit eara, sii eai beroš earás go iežaset báŋkokonttos. Vearrát lea ahte mineráladirektoráhta, mii lea almmolaš orgána Ealáhusdepartemeantta vuolde, ii ge váldde álbmoga oainnu vuhtii, muhto fas addá Arctic Minerals ođđa ohcankonsešuvnnaid, guovllus maid suohkan lea cealkán ahte galgá báhcit ráfis.

Mii lea nu dehálaš servodahkii ahte ferte bilidit luonddu ja hoigat boazodoalu eret dološ guovlluin? Golli. Maid mii galgat dainna? Máilmmi gollebuvttadeamis ii mana go logenare proseantta ávkálaš doaimmaide. Muđui manná činaide ja gollebárrat baŋkobovssain, dušše spekulašuvdnii. Dađe eambbo moivi máilmmis, dađe eambbo goargŋu golleháddi. Nu guhká go golli jerrojuvvo, de lea dárbu, cealká Norsk Bergindustri, mii váimmolaččat doarju gollespekulanttaid. Eará doaibmi ja plánejuvvon ruvkkiid Finnmárkkus, mas goivet veaikki, ruovddi, kvartsihta, nefelinsyenihta ja rávttu, sáhttá bealuštit dainna ahte minerálat leat ávkkálaččat ja soaitá maid nannet "ruoná molsuma". Gollebuvttadeamis fas ii leat eará doaibmá go vuoitu spekulánttaide, geat eai beros mo váikkuhusat leat lundui ja eará ealáhusaide.

Sii lohpidit čuđiid bargosajiid. Dát lea álo seakti mii galgá oažžut geafes suohkaniid ja fágasearvvit dohkehit ruvkke. Dán áššis lea sáhka logenare jagi barggus. Dat ii leat guhkit áiggi go dan rájes go suohkanstivra vuosttaš háve hilgui ruvkke. Jus dalle livčče dohkehan ruvkke, de dat bargosajit livčče juo heaittihuvvon dahje heaitima vuolde. Áidná mii midjiide livččii bahcán livččii vel eanet billiduvvon luonddu ja guohtoneana.

Arctic Minerals mielde lea hui erenoamaš ahte muhtin guovlluin lea gávdnon gitta 10 g golli juohke tonnas geađgi. Eará sániiguin 10 miljonoasi golli ja 999990 miljonaosi bázáhusat. Jus sii oktiibuot gávdnet 10 tonna golli, das lea dál háddi sulli 5 miljarda ruvnnu. Sáhttá šaddat moadde miljárdda ruoŧelaš spekulanttaide, midjiide šaddá dušše 5 miljovna tonna bázáhusat ágibeaivái.
12 jagi lea Arctic Minerals uhkidan min. Ii leat sivva dasa ahte mii galgat ain eallit dáid uhkádusaid vuolde. Mii gáibidit ahte Stáhtá, Ealáhusdepartemeantta bokte, addá čielga dieđu ahe Guovdageainnu suokanstivrra mearrádusat galget dohkkehuvvot, ja ahte buot ohcanlobit guohtoneatnamis galget heittihuvvot.

Ávjovári Luonddugáhttenlihttu

Piera Jovnna Somby, jođiheaddji
Svein Lund, čálli
 

Stopp Arctic Minerals!

Igjen melder Arctic Minerals om "eksepsjonelle funn" i Biedjovággi, og vil starte ny prosess fram mot gjenåpning av gruva.

Det er nå 12 år siden dette selskapet, da under navnet Arctic Gold, kjøpte opp rettighetene etter tidligere Bidjovagge Gruber. I den tida har holdninga hos befolkninga og kommunalpolitikerne i Guovdageaidnu endra seg, fra forsiktig skepsis til stadig sterkere motstand. På tross av alle selskapets framstøt for å kjøpe opp folk i kommunen, har et flertall i kommunestyret to ganger sagt nei. Etter det har kommunestyret i arealplanen tilbakeført Biedjovággi-området fra industriområde til LFNR eller natur- og reindriftsområde. Ved siste kommunevalg var det bare ett parti som ville åpne for gruvedrift. Fra reindrifta, som er de fremste brukerne av det aktuelle området, har protesten vært og er helt entydig.

Likevel lar de svenske spekulantene seg ikke skremme. Med ny ledelse setter de i gang igjen og fullstendig uten respekt for folkemeningen uttaler de nå: "– Vi vil så klart ha en fin dialog, både med Kautokeino kommune, med reindriftsnæringen og alle andre interessenter som befinner seg i nærheten." Hvor tunghørte går det an å bli? Det er ingen å ha dialog med. Ei gruve kan bare bli gjennomført dersom staten overkjører kommunen og tvinger den gjennom.

Arctic Minerals har allerede brukt mange millioner og aksjonærene venter på å få pengene sine igjen. Det er ikke annet å vente, fra den kanten teller bare egen bankkonto. Verre er det at Direktoratet for mineralforvaltning, et offentlig organ underlagt Næringsdepartementet, heller ikke respekterer folkemeningen, men fortsetter å tildele Arctic Minerals stadig nye leitekonsesjoner, i et område kommunen har sagt fra at skal få være i fred.

Hva er det som er så viktige samfunnsinteresser at naturen må raseres og reindrifta skvises ut av sine eldgamle områder? Gull. Hva skal vi med det? Av verdensproduksjonen av gull går nå bare omlag 10 % til mer eller mindre nyttige formål. Resten fordeles mellom smykker og gullbarrer i bankhvelv til rein spekulasjon. Jo mer uro i verden, jo mer stiger gullprisen. Gull har fått en slik funksjon at behovet ikke kan måles. Så lenge det er etterspørsel er det behov, sier Norsk Bergindustri, som helhjerta støtter gullspekulantene. Øvrige eksisterende og planlagte gruver i Finnmark, etter kobber, jern, kvartsitt, nefelinsyenitt og skifer, kan man argumentere for at er til nyttig bruk og til dels nødvendig for "det grønne skiftet". Utvinning av gull har i dag ingen hensikt utover profitt for spekulanter, som ikke bryr seg det minste om hvilke skadevirkninger drifta fører til.

De lover hundrevis av arbeidsplasser. Det er alltid agnet som skal få fattige kommuner og fagbevegelsen til å bite på. I dette tilfellet snakker man om arbeid i en 10-års periode. Det er ikke lengre enn fra det første kommunestyrevedtaket om nei til gruva og fram til nå. Hadde man da sagt ja, hadde disse arbeidsplassene allerede vært nedlagt eller under avvikling. Det eneste vi hadde hatt igjen er ennå mer ødelagt natur og reinbeite.

I følge Arctic Minerals er det så fantastisk at det i noen områder er opptil 10 g gull pr. tonn stein. Altså 10 milliondeler gull og 999990 milliondeler avfall. I praksis vil det bli ennå skjeivere Klarer de å utvinne 10 tonn gull, har det nå en salgsverdi av rundt 5 milliarder kroner. Det kan bli et par milliarder i lomma til de svenske spekulantene, for oss kan det bli 5 millioner tonn gråberg og avgangsmasse som vi blir sittende igjen med til evig tid.

I 12 år har Arctic Minerals trua oss med gruve. Det finnes ingen grunn til at vi skal tvinges til å leve under disse stadige truslene. Vi krever at Staten ved Næringsdepartementet og Stortinget nå gir klar melding om at vedtaka i Guovdageaidnu kommunestyre i 2012 og 2013 skal respekteres og at alle leitetillatelser i reinbeiteområde må inndras.

Naturvernforbundet i Ávjovárri

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.04.2022

Nyheter

Oppdrettsanlegg Syltefjord

Nytt oppdrettsanlegg i Syltefjord? Konsekvenser for fugler, fisk og vannkvalitet

27.06.2022 | Sist oppdatert: 28.06.2022

Salmar ASA vil ha et nytt oppdrettsanlegg i Syltefjord. Særlig effekten av avlusningsmidler og økt fartøytrafikk i sjøfuglenes fødeområde, samt effekten av lakselus på den allerede svekkede sjørøyebestanden, vekker bekymring. Dette skriver Naturvernforbundet i Finnmark og Birdlife Norge, avdeling Finnmark i en felles høringsuttalelse.

DSC08061

Vellykka folkemøte om oljefeltet Wisting

10.06.2022 | Sist oppdatert: 10.06.2022

Onsdag 8. juni var det et engasjert publikum som deltok i diskusjonen om det er riktig for Finnmark å bygge ut Wisting-feltet. Hvis Stortinget godkjenner utbyggingsplanene vil dette bli verdens nordligste oljefelt.

Viser fra 1 til 4 av totalt 44 artikler