Du er her:

Polarlomvi. Foto: Arne Nævra

Polarlomvi. Foto: Arne Nævra.

Felles høringsinnspill vedrørende oljefeltet Wisting

fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace, WWF, BirdLife Norge og NSR - Norgga Sámiid Riikkasearvi

Sanmendrag (hele uttalelsen - se vedlegg) 

Oljefeltet Wisting er planlagt å stå ferdig i 2028 og vil produsere olje i flere tiår fremover. Dersom utbyggingen blir godkjent vil oljen som eksporteres til utlandet stå for 200 millioner tonn CO2 i klimagassutslipp. Det tilsvarer rundt 50 kullkraftverk årlig. Samtidig skal verden halvere sine klimautslipp innen 2030 og innen 2050 skal vi være i netto null. Klimaendringer og tap av natur er i ferd med å true livsgrunnlaget vårt. Dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer er det ikke lenger rom for å bygge ut nye oljefelt.

Wisting planlegges også utbygd i et sårbart, arktisk havområde, midt i sjøfuglenes rike. Ved en oljeutblåsning er det risiko for at oljen treffer flere områder som er definert som Særlig Verdifulle og Sårbare Områder (SVO), deriblant iskantsonen, polarfronten og Bjørnøya. Wistingfeltet er også lokalisert i et område som er svært viktig for flere kritisk truede sjøfuglbestander. Ifølge underlagsrapporten fra NINA er sjøfuglene mest sårbare fra februar-september under hekketiden og under svømmetrekket forbi Wistingfeltet, men området er også et viktig oppvekst- og overvintringsområde på høsten og vinteren.

Dersom Wistingfeltet blir godkjent utbygd blir det trolig verdens nordligste oljefelt, hele 300 km fra land. Det finnes ingen tidligere erfaring med oljeproduksjon i dette området. Dette skaper helt nye utfordringer med tanke på logistikk, vanskelige værforhold og ikke minst HMS. De klimatiske forholdene og den lange avstanden til land gjør at oljevernberedskapen er begrenset dersom det skulle skje en ulykke.

Oljefeltet Wisting er med andre ord et risikofylt prosjekt som kan føre til store konsekvenser for klima og sårbar natur. Samtidig er de lokale ringvirkningene minimale og prosjektet risikerer å bli et tapsprosjekt for den norske staten. I tillegg innebærer elektrifisering med kraft fra land en gal prioritering av fornybar energi og unødvendige inngrep i reindriftsområder. De undertegnede organisasjonene er derfor svært kritiske til utbyggingen og mener at prosjektet bør skrinlegges. 

 Dersom Equinor likevel ønsker å sende inn en søknad om plan for utbygging og drift (PUD) på Wistingfeltet er det svært viktig at det blir gjort grundige vurderinger av alle konsekvenser. Dessverre har vi i vår gjennomgang identifisert en rekke svakheter og mangler som vi mener burde vært utredet grundigere. For oss virker utredningen som et hastverksarbeid for å rekke å sende inn søknad på PUD innen 2022, og at det i den forbindelse er tatt en rekke lettvinte snarveier. De undertegnede organisasjonene mener det bør gjennomføres en ny og grundigere konsekvensutredning før søknad om PUD kan sendes til politisk behandling.

Oppsummering av våre viktigste innspill:

• Høyesteretts dom i klimasøksmålet konkluderer med at myndighetene plikter å gjøre klimavurderinger før PUD godkjennes. Ifølge utredningen fra NIM innebærer dette at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp skal utredes på PUD-stadiet. Det er derfor svært kritikkverdig at Equinor ikke har utredet hvorvidt en godkjenning av Wisting-feltet er i tråd med 1,5-gradersmålet. Dette må gjennomføres før en eventuell søknad om PUD kan behandles videre.

•  Vi kan heller ikke se at det har blitt gjort vurderinger av finansiell klimarisiko. Dette bør gjennomføres i tråd med regjeringens oppdaterte veileder for PUD/PAD, i den foreslåtte tilleggsmeldingen til Energimeldingen. Våre egne beregninger viser at lønnsomheten på Wisting-feltet i to ulike 1,5-graders scenarioer ender opp med tap for staten når man inkluderer letekostnadene.  I det verste scenarioet kan staten ende opp med et tap på  20,8 milliarder kroner. Den svært lukrative oljeskattepakken bidrar til at staten tar 98 prosent av risikoen ved utbyggingen.

•  De undertegnede organisasjonene mener det er svært bekymringsfullt at konsekvensutredningen mangler en helhetlig og detaljert plan for beredskapen.  Dette bør presenteres før en eventuell PUD søknad kan behandles videre.

•  De undertegnede organisasjonene stiller også spørsmålstegn til den valgte utbyggingsløsningen hvor det legges opp til å lagre store mengder olje på plattformen samt lossing av olje til skytteltanker, da dette vil utgjøre en alvorlig tilleggsrisiko dersom det skulle skje en ulykke.

•  Samtidig har vi også identifisert en rekke alvorlige svakheter og mangler i miljørisiko- og beredskapsanalysen. Disse er oppsummert i tabell på side 19. De undertegnede organisasjonene mener det bør gjennomføres en ny og grundigere analyse før PUD kan behandles videre.

• I definisjonen av SVO iskantsonen har Equinor lagt til grunn en isfrekvens på 15%, til tross for at det ikke finnes noe faglig belegg for dette. Den faglig korrekte definisjonen av SVO iskantsonen med 0,5% isfrekvens bør derfor legges til grunn i utredningsarbeidet knyttet til miljørisiko og overlapp med naturverdiene i SVO iskantsonen. I tillegg bør det utredes hvor ofte det er risiko for overlapp mellom influensområdet til Wisting ved en oljeutblåsning og SVO iskantsonen dersom vi når klimamålet og unngår mer enn 1,5-2 graders oppvarming.

• De undertegnede organisasjonene er også kritiske til en utbyggingsløsning med kraft fra land og mener det er oppsiktsvekkende at Equinor ikke har utredet de samfunnsmessige konsekvensene av å elektrifisere Wisting. Vi mener det er en stor svakhet at det ikke har blitt gjort noen beregninger verken på hvordan en elektrifisering vil påvirke strømprisen i Finnmark, hvordan det vil påvirke lokalt næringsliv, presset fra kraftutbygginger på natur og reindrift eller planer om næringsutvikling. Dette bør utredes grundig før prosjektet går videre til en eventuell politisk behandling.

•  Avslutningsvis mener vi at PUD på Wisting ikke kan godkjennes før det har blitt gjennomført vurderinger av den samlede belastningen av inngrep for de berørte reinbeitedistriktene. Behandlingen av PUD må også settes på vent til det er rettslig avklart om bygging av Statnett sin 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest er forenlig med samenes urfolksrettigheter. Her må man lære av Fosen-dommen og ikke selge skinnet før bjørnen er skutt.

 

Image

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.05.2022

Nyheter

Oppdrettsanlegg Syltefjord

Nytt oppdrettsanlegg i Syltefjord? Konsekvenser for fugler, fisk og vannkvalitet

27.06.2022 | Sist oppdatert: 28.06.2022

Salmar ASA vil ha et nytt oppdrettsanlegg i Syltefjord. Særlig effekten av avlusningsmidler og økt fartøytrafikk i sjøfuglenes fødeområde, samt effekten av lakselus på den allerede svekkede sjørøyebestanden, vekker bekymring. Dette skriver Naturvernforbundet i Finnmark og Birdlife Norge, avdeling Finnmark i en felles høringsuttalelse.

DSC08061

Vellykka folkemøte om oljefeltet Wisting

10.06.2022 | Sist oppdatert: 10.06.2022

Onsdag 8. juni var det et engasjert publikum som deltok i diskusjonen om det er riktig for Finnmark å bygge ut Wisting-feltet. Hvis Stortinget godkjenner utbyggingsplanene vil dette bli verdens nordligste oljefelt.

Viser fra 1 til 4 av totalt 44 artikler