Du er her:

Fra Varangerhalvøya nasjonalpark

Fra Varangerhalvøya nasjonalpark. Foto: Eva McMaster

Naturgrunnlaget for samisk kultur

Debattinnlegg sendt flere aviser i Finnmark, september 2012

Da Samerettsutvalget i 1997 kom med innstillinga om retten til land og vann i Finnmark, hadde denne tittelen "Naturgrunnlaget for samisk kultur". Tittelen sier godt og klart hva som står på spill, men dette perspektivet har dessverre kommet dårlig fram i debatten om sameretten, Finnmarksloven og naturforvaltninga i samiske områder. Det gjelder både for tilhengere og motstandere av sameretten. Motstanderne skal vi i denne omgang la ligge. Det er nå tid for å sette søkelys på hvordan samiske organ har forvalta nettopp naturgrunnlaget for samisk kultur.
Samerettsutvalget var en direkte følge av kampen om Alta-Guovdageaidnu-vassdraget. For mange av oss som deltok dengang, sto det slik at samerett og naturvern var to sider ved samme sak. Seinere har dette sambandet vært dårlig videreført, det synes som forståelsen har vært mangelfull på begge sider.
For 30 år siden var både samerettskampen og naturvernkampen i Finnmark konsentrert rundt ei sak. I dag er naturen her utsett for press fra svært mange kanter. Tre store gruver er under saksbehandling, samtidig som det leites over hele fylket. Det foreligger planer om et utall av vind- og vannkraftutbygginger, oppdrett skal mangedobles og ikke minst, olje- og gassnæringa kommer lenger nord og nærmere land. Til sammen utgjør disse pågående og planlagte inngrepa en kraftig reduksjon i det som ennå fins av inngrepsfri natur og grunnlag for friluftsliv, utmarkshøsting og reindrift, eller nettopp, en trussel mot "naturgrunnlaget for samisk kultur".
I denne situasjonen skulle man vel da vente at samiske organer og organisasjoner var de fremste på barrikadene for forsvar av nettopp dette naturgrunnlaget. Dessverre ser det ikke slik ut i praksis. Da det for et par år siden var oppe til behandling planer for nasjonalparker og andre verneområder i Finnmark, sto Sametinget i lag med kommuner, fylkeskommunen og Fefo og sa "nei til alt vern". Sametingsrådet har gitt si fulle støtte til oljeboring i nord. I spørsmål om motorferdsel i utmark har og mange samepolitikere vært mer opptatt av retten til å kjøre enn av å redusere skadene ved kjøringa, og det har heller ikke vært mye kritikk mot oppdrettsatsinga.
Da mineralloven var til behandling, var Sametinget mest opptatt av å få sin del av kaka ("urfolksavgift"), ikke av å kunne verne område mot gruvedrift. Ingen av de to store gruppene på Sametinget har reagert mot ødelegginga av Repparfjorden med gruveslam. I Guovdageaidnu har tidligere og nåværende leder i Norske Samers Riksforbund engasjert seg for gruvedrift, en tidligere nestleder utreder for konsulentselskapet, mens en tidligere NSR-tillitsvalgt har gått inn i gruveselskapets styre.
Når Sametinget nå skal holde seminar om gruvedrift, er industrien sjøl svært godt representert, mens naturverninteressene ikke er tatt med.
Dessverre er det i dag lite tegn til at samepolitikere er opptatt av å forsvare – nettopp – "Naturgrunnlaget for samisk kultur".

Svein Lund, Guovdageaidnu
Ravdna Anti, Kárášjohka

Debattinnlegg

Ta FNs Naturrapport på alvor!

Nylig kom rapporten fra FNs naturkommisjon. Den forteller at situasjonen for naturen og menneskenes framtid på jorda er verre enn noen hadde trodd.

Langfjord1

Gyldne og falske gruveløfter

Vi står nå i starten på det store gruveeventyret. En rikdom større enn oljefondet skal på kort tid hentes ut av norske fjell og gi massevis av arbeidsplasser i hele Distrikts-Norge. Ikke nok med at dette skal skje på en miljøvennlig måte, det skal også gi et stort bidrag til «det grønne skiftet», slik at hele gruvesatsinga er å regne som et gigantisk miljøprosjekt. Dette er budskapet i kampanja som nå er satt igang i samarbeid mellom bl.a. Norsk Bergindustri, NHO, LO, NGU, Klimadepartementet og Næringsdepartementet. Skal vi tro på dette?

Viser fra 1 til 4 av totalt 22 artikler