Du er her:

Guovdageaidnu: Rein på vinterbeite

Guovdageaidnu: Rein på vinterbeite. Foto: Svein Lund

Arealplan for Guovdageaidnu

Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri

Arealplan for Kautokeino kommune

Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri

Vi har ikke hatt kapasitet til å gå inn i alle sider ved planen, men vil gi generelle kommentarer til noen viktige områder.

 

Bolig- og hyttebygging / Spredte utbyggingsområder

Vi ser positivt på at det i planen legges opp til en begrensa bolig- og hyttebygging, og at man ikke åpner for gigantiske hyttebyer og turistanlegg, slik det er planlagt i enkelte andre kommuner i Finnmark.

Vi mener likevel at det bør legges større vekt på ei desentralisert boligbygging. Bosettinga i kommunen har tidligere vært langt mer desentralisert, med bosteder ganske mange steder utover vidda, steder som nå er fraflytta. På mange av disse stedene (f.eks. Ávževuopmi, Ritnjávži, Oskal, Galaniitu) står det gamle hus som nå brukes som fritidsboliger, oftest av folk som har flytta fra stedene eller deres etterkommere. Arealplanen må ikke være til hindring for at de som har tilknytning til disse stedene får bygge fritidsbolig der, eller evt. flytte permanent tilbake. Det bør heller være kommunens oppgave å styrke de små stedene i kommunen og ta vare på det som er igjen av desentralisert bosetting.

Vi er fornøyd med at mange områder som har vært vurdert er tatt ut av planen, da skadevirkningene her ville vært store ved flere av dem. De områdene som er foreslått for mulig utbygging er såvidt vi kan se ikke katastrofale ut fra hensyn til naturvern og friluftliv.

Med det presset som nå er på reindrifta, mener vi det skal svært mye til for å godta utbygging i områder som reindrifta trenger. Vi mener likevel at det må være mulig å komme fram til en enighet med reindrifta om at planen ikke skal være til hinder for styrking av bosettinga på tradisjonelle boplasser, som f.eks. Láhpoluoppal, Siebe osv. Det bør være en oppgave for kommunen å legge forholda til rette for jordbruket, som dessverre har vært i stor tilbakegang de siste åra, og for å gjenopprette og styrke samarbeidet mellom jordbruk/dálon og reindrifta.

Krav om estetikk ved boligbygging også gjelde gjeterhytter som blir plassert rundt omkring i terrenget. Disse hyttene også defineres som boliger, sekundærboligerde er jo bebodd hele vinteren.

 

Kulturminner

Vi savner en klarere politikk fra kommunens side om at gamle samiske kulturminner skal fredes og vernes. Mange er dessverre allerede ødelagt, eller ikke tatt vare på. Spesielt vil vi peke de viktige, gamle kulturminnene som er i Láhpoluoppal, ved Láhpojohka - som Universitetet i Tromsø har registrert og freda for mange, mange år siden. Det bør stå noe i planen om hvordan kommunen skal ivareta disse verdifulle kulturminnene (svære steinringer som muligens har vært offerstederog fangstgraver).

 

Mineralutvinning

I det opprinnelige utkastet var det foreslått å videreføre Biedjovággi-området som avsatt til mineralnæring. Vi er kjent med at planutvalget i kommunen ønsker dette tilbakeført til LNFR-området, og vi vil støtte planutvalget i dette.

Tilbakeføring av Biedjovággi til naturen bør ikke bare bli en formalitet, men også en realitet. I Risiko- og sårbarhetsanalysen er det hevda at forurensinga av det gamle gruveområdet ikke er noe problem. Det er vi ikke sikre på at det er grunnlag for å si. Når man ser hvordan det ser ut der nå, tyder det på betydelig kjemisk forurensing og utlekking av tungmetaller, og det er i tillegg ganske store mengder med skrot som ligger i terrenget eller stikker opp av bakken. Store områder er 24 år etter nedlegginga av gruva fortsatt helt eller praktisk talt helt uten vegetasjon.

Vi vil foreslå for kommunen at ei tilbakeføring til LNFR følges opp med en plan for kartlegging, opprensking og revegetering. Vi vil samtidig understreke at dette ikke kan være et kommunalt ansvar. Det er staten som har gitt konsesjon til gruvedrift og som må ta ansvaret for opprydding og tilbakeføring til naturen, men kommunen kan ta et initiativ over for Staten som ansvarlig og FeFo som grunneier.

Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at det i beskrivelsen av tidligere aktivitet i Biedjovággi er flere feil når det gjelder tidligere driftsperiode og hva man har drevet på.

Når det gjelder utvinning av naturstein, er det etter vår mening galt å gi tillatelse til å spre denne på tre områder, så lenge ingen av dem gir noe av betydning tilbake til kommunen i form av arbeidsplasser og inntekter. Denne utvinninga bør samordnes, slik at det til ei hver tid bare er drift i ett område. Vi viser forøvrig til vår høringsuttalelse til reguleringsplan for Náránaš.

 

Gang- og sykkelveier

De siste åra har det blitt bygd gang- og sykkelveier flere steder i bygda, og vi vil understreke at dette arbeidet må fortsette. Vi håper at dette vil bli forsert og gjennomført snarest. Dette er viktig både for trafikksikkerheten og trivselen, og vil være et bidrag til at flere går og sykler og at det dermed blir mindre biltrafikk i bygda.

 

Kartlegging av flora og fauna

Under ROS-analysen, kap. 2, er det nevnt om sårbare og evt. rødlista arter at dette ikke er kjent. Det er et faktum at både fauna og særlig flora i kommunen er ganske dårlig registert, noe som kommer klart fram av Artsdatabanken. Vi har sjøl registrert både sopper og blomsterplanter i kommunen som ikke har vært nedtegna i Artsdatabanken. Det hører kanskje ikke til arealplanen, men vi mener kommunen bør ta initiativ til ei bedre kartlegging av det biologiske mangfoldet i Kautokeino.

 

15.03.2015

Med hilsen

for Naturvernforbundet i Ávjovárri

 

Svein Lund

leder for avtroppende styre

 

Elle Márjá Vars

styremedlem påtroppende styre

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.03.2015

Nyheter

Integrer1

Naturvern, frivillighet og friluftsliv for alle

Hvordan kan frivilligheten i Norge få med seg flere folk med ulik bakgrunn, slik at organisasjonene kan oppnå større oppslutning, engasjement og gjennomslagskraft i samfunnet? I løpet av inkluderingsseminaret i regi av Natur & Ungdom og Naturvernforbundet ble dette spørsmålet ettertrykkelig besvart.

Ravdojavri-02

Årsmøte - Naturvernforbundet i Ávjovárri 24. februar

Naturvernforbundet i Ávjovárri / Ávjovári luonddugáhttenlihttu inviterer nye og gamle medlemmer til årsmøte i Billefjord kl 12-17. Invitasjonen gjelder medlemmer av Naturvernforbundet i kommunene Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsanger, Lebesby, Gamvik, Nordkapp og Måsøy.

09-reppar4

Åpent møte og årsmøte i Kvalsund 16. februar

29.01.2018 | Sist oppdatert: 29.01.2018

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark inviterer til åpent møte for alle interesserte og årsmøte for lokallaget i Vest-Finnmark. Biblioteket i Kvalsund 16.02.18 kl 18.00 Møtet åpner med åpen diskusjon om Gruveplanan i Repparfjorden, med bakgrunn i vår høringsuttalelse til Mineraldirektoratet. KL 18 -19.30 Årsmøtet for medlemmer: 19.30 -21

Img_3018(1)

Enklere å misbruke norsk utmark

Kommunalministeren har nylig skrytt av at regjeringa har gjort det "lettere å bruke norsk utmark". Leder i Naturvernforbundet i Ávjovárri svarer at det er misbruk av utmarka som regjeringa har åpna for.

Viser fra 5 til 8 av totalt 33 artikler