Du er her:

Hva mener partia i Guovdageaidnu om naturforvaltning?

Naturvernforbundet i Ávjovárri har sendt brev til alle partia som stiller til valg i Guovdageaidnu og Kárášjohka og bedt dem å svare på 6 spørsmål om hvordan de stiller seg til naturvern, naturforvaltning og naturinngrep. Nå har vi fått svar fra alle partia i Guovdageaidnu og de kan du lese her. I Karasjok er det fortsatt et parti som ikke har svart, vi venter derfor litt til i håp om å få med dette.

Maid oaivvildit Guovdageainnu bellodagat luondduhálddašeami birra?
Hva mener partiene i Guovdageaidnu om naturforvaltning?

 

Ávjovári luonddugáhttenlihttu lea sádden reivve bellodagaide geain leat listtut suohkanválgii, ja jearran sis 6 gažaldaga. Viimmat leat buot bellodagat vástidan, ja dás sáhttit presenteret vástádusaid. Mii presenteret vástádusaid dan gillii maid bellodagat leat vástidan daid:

 

Naturvernforbundet i Ávjovárri har sendt brev til alle partier som stiller liste ved kommunevalget og stilt dem 6 spørsmål. Endelig har alle partia svart, og her kan vi presentere svara. Vi presenterer svara på de språka vi har fått dem på:

 

Álggus álggahus maid čáliimet bellodagaide ovttas gažaldagaiguin:

Guovdageainnus lea luondu ja meahccášteapmi hui dehálaš álbmogii. Lea leamaš ollu riidu vuoigatvuođaid ja hálddášeami birra, ja leat máŋgalágan uhkádusat luonddu vuostá. Go mii galgat válljet ođđa suohkanstivra, de lea min mielas dehálaš diehtit maid bellodagat oaivvildit luonddu gáhttema ja geavaheami birra. Ávjovári luonddugáhttenlihttu áigu danin hástálit buot listtuid mat servet suohkanválgii vástidit čuovvuvaš gažaldagaid:


Først innledninga som vi sendte til partia, sammen med spørsmåla:
I Guovdageainnu er natur og naturbruk svært viktig for folket. Det har vært mye strid om rettigheter til naturbruk og forvaltninga av naturen og naturen vår er trua fra mange kanter.
Når vi nå skal velge nytt kommunestyre, synes vi det er viktig at velgerne vet hva partiene mener om vern og bruk av naturen. Naturvernforbundet i Ávjovárri vil derfor be de listene som stiller til valg i kommunen å svare på følgende spørsmål:



1. Maid oaivvildehpet minerálaohcama ja ruvkedoaimmaid birra – min suohkanis ja dasa gullevaš boazodoalloguovllus?

1. Hva mener dere om mineralleiting og gruvedrift – i kommunen og i tilknytta reinbeiteområde?

H: Guovdageainnu Olgeš ii leat prinsihpalaččat vuostta minerálaohcama ja ruvkkiid, muhto nu guhká go rámmaeavttut álggahit ja doaimmahit ruvkkiid, lassin ruvkkiid váikkuhusaide luondui, birrasii, meahcasteapmái ja boazodollui leat nu go leat, de eat sáhte mieđihit ođđa ruvkkiid min suohkanii. Otna doaibmavuogadagain ja rámmaeavttuiguin boahtá beare unná oasáš dietnasis báikkalaččat ávkin, seammas go dat negatiiva váikkuhusat leat dušše báikkalaččat.

 

V: Vi er imot mineralutvinning og gruvedrift, der det skader ubebeygde naturområder som brukes til jakt, fangst, fiske og reindrift.

SP: Vi er imot gruvedrift da dette vil være negativt for kommunens allerede eksisterende næringer.

 

JSL: JSL mener at reindrifta spesielt og kommunen bør få større innflytelse. I dag er det direktoratet som tildeler letetillatelser. Berørte parter som reindrifta teks er ikke høringspart engang og det syns vi er meget dårlig system.

 

AP: Sihkkarastit ahte suohkan oažžu ruđalaš ávki ja ahte ealáhusat geaidda guoská ruvkedoaibma mihtet dasa, ovdal go ođđa minerálaguovllut biddjojit suohkana areálaplánii.

 

SV: I utgangspunktet er man ikke prinsipielt motstander av gruvedrift og industrivirksomhet i slike området, men flere ting må avklares før man kan ta endelig stilling til slikt. Først og fremst må man ha en dialog med brukerne av området (reindrifta), deretter må man se til at alle strenge miljøkrav og forskrifter blir overholdt, og tillegge straffereaksjoner knyttet til drift om disse brytes, med driftstans og bøter. Det må også settes av tilstrekkelig med midler for nedbygging, rydding og revegetering. Man må også sørge for at det blir lokale arbeidsplasser og ringvirkninger lokalt av betydning ved eventuell drift. Om disse faktorer ivaretas, vil man kunne vurdere en drift i en skala som ikke ødelegger miljø g bruken av området ved et evt driftssted. Arbeidsplasser lokalt er viktig for kommuner som sliter med høy arbeidsledighet, men man må aldri gå på akkord der konflikter oppstår eller miljøet skades. Viktig er også å gjennomføre nøytrale konsekvensanalyser i forkant i forhold til alle omtalte merknader, miljø, dialog og enighet og lokale ringvirkninger økonomisk.

Dálon: Kautokeino må ha arbeidsplasser. Også innen gruvedrift.

SÁL: Vuolgasadji lea ahte mii leat otna minerálalága vuostá, go dat ii váldde vuhtii sámi beroštumiid.

 

 

2. Maid oaivvildehpet bieggafápmohuksema birra – seamma guovllus?

Hva mener dere om vindkraftutbygging i samme område?

 

H: Guovdageainnu Olgeš ii hálit min guovlluide bieggofápmorusttegiid. Mis lea eanet jáhkku meara ala dakkar rusttegiid hukset. Bieggomillut gáibidit luottaid vel lassin dan millui, juoga mii gáržžida vejolašvuođaid báikkalaš ealáhusaide nugo meahcasteapmi, turisma ja boazodoallu. Ruhtadienas bieggafápmoindustriija lea vuoitun eaiggadiidda ja ii báljjo mohttege báikkalaččat.

 

V: Vi er imot vindkraftutbygging (samme som pkt 1).

SP: Samme svar som til spørsmål 1

 

JSL: JSL er i utgangspunktet ikke positivt til det og vil legge mest vekt på de som blir berørt av en slik inngrep.

 

AP: Guovdageainnu suohkanii eai leat odne plánejuvvon bieggafápmohuksema ja dán oktavuođas ii leat bellodat dán váldán válgaprogámmai.

 

SV: Vindkraft er det delte meninger om, men dette virker lite forenlig med reindriftas arealavhengige drift, med store naturødeleggelser og støy det er forsket lite på, så her er man idag ikke villig til å tillate slikt.

Dálon: Vi trenger strøm.

SÁL: Ii galgga leat dáppe. Dat addet eambbo vahágiid go buriid.

 

 

3. Maid áigubehtet evttohit dahkat vai unnidit ruskkaid leavvamii luonddus?

Hvilke tiltak vil dere foreslå for å redusere forsøplinga av naturen?

 

H: Suohkanis fertejit leat buorit ortnegat buktit ruskkaid dohko gosa dat galget. Mii fertet joatkit bargat buoridit álbmoga ja ealáhusaid guottuid dán áššis, ja movttiidit olbmuid čorget iežaset maŋis ja fievrredit ruskkaid dohko gasa galget, vai juohkehaš lea mielde váldime ovddasvástadusa doallat meahci ja min birrasa čorgadin. Vuorraset olbmot galggaše beassat fitnat skuvllain ja mánáidgárddiin, oahpaheamen makkár árvvut sis leat meahci ja birrasa buori hálddašeames ja manin lea dehálaš meahci várjalit ja maiddái doallat čorgadin. Dása lassin fertejit VEFASii čavgejuvvot gáibadusat dakko gokko suohkaná bealis oaidnit ahte eat leat duhtavaččat.

 

V: Det bør utarbeides en kommunal plan for miljø og naturvern, der konkrete tiltak for hvordan redusere forsøpling kommer frem. Det bør også arbeides med å stimulere lokalbefolkningen til å forsøple mindre.for eksempel: Vi må ha holdningsskapende arbeid i barnehage og skole. Så må vi få grunneier som f.eks gir jaktløyver om å be jegere å gi en egenerklæring etter jakta på at de ikke lot søpla ligge igjen.

Reindrifta burde også i sine bruksregler ha internkontroll/egenerklæring på at de rydder og driver på en miljøvennlig måte (f.eks. at de leverer rundballeplast og gamle strenger til søppelmottak).

Så må kommunen eller grunneier sette søppelkontainere på rasteplasser etc. Dette er eksempler som man kunne jobbet med, men det må arrangeres workshops med brukere av naturen for å få innspill til hvordan "holde vidda rent" (på samme måte som "hold havet rent" prosjekter langs kysten). På bakgrunn av innspill fra brukere, så kan kommunen lage plan.

sámegillii:

Galgá ráhkaduvvot suohkanlaš plána birrasa ja meahcigáhtemii, gos konkrehta doaibmabijut ovdanbohtet movt unnidit nuoskkideami. Ferte maid bargat dan badjelii ahte fuomášuhttá báikkiolbmuid unnidit ruskkaid.

Ovdamearkka dihte: mis ferte čađat guottuidhuksejeaddji bargu mánáidgárddiin ja skuvllain. Dasto ferte eananeaiggát mii addá bivdinvuoigatvuođaid, bivdit bivdiid iežaset duođaštit ahte eai leat guođđán meahccái ruskkaid.

Boazodoalus galggašii maiddái iežaset doaibmanjuolggadusain iežasduođaštus ahte sii leat čorgen ja bargan birasseasti vugiin (omd doalvut suoidnespábbaplastihka ja boares stráŋggaid ruskabáikái).

Suohkan ja eananeaiggát galget ruskakontáineriid bidjat bisánanbáikkiide jna. Diet leat ovdamearkkat movt sáhtálii bargat, muhto ferte doallat bargobajiid siinguin geat vánddardit mehciid vai oažžut sin oainnu movt meahci gallgašii čorgadin doallat (seammládje go "hold havet rent" prošeavttat mearragáttiin). Go oažžu geavaheddjiid oainnu áššái, de sáhttá suohkan ráhkadit plána.

SP: F.eks Kvartalsvis gratis levering av avfall/søppel 4 ganger i året. (pr. idag er det gratis om våren og høsten)

 

JSL: JSL mener at alle vedtak, virksomheter og tiltak i kommunen i størst mulig grad skal ha miljøperspektiv (miljøstempel). Klimaendring må tas på alvor og tiltak med miljø¬gevinst skal vurderes ved igangsetting av nye tiltak

 

AP: Mii áigut suohkana bealis buoridit ruskkavuostáiváldimá, nu ahte ruskkat, plastihkkat eai leavá lunddui. Earánoamažit mánáid ja nuoráid oahpáhit mo luonddu

galga geavahit muhto ii nuoskkidit.

 

SV: Først og fremst er dette et stort holdningsproblem, slik at man må fortsette med kampanjer om holdninger mot forsøpling. Lokalt kan man tilrettelegge på en best mulig måte, ved at man gjør det rimeligst mulig å kvitte seg med søppel på en lovlig måte. Kommunen og vegvesenet må ilag tilrettelegge for tilstrekkelig og lett tilgang for å kvitte seg med søppel langs vegene og flere tømmestasjoner for dette og avfall fra bobiler og campngvogner. Man må også forsøke å tilrettelegge og styre turister til næringene som driver med camping, slik at man minsker villcamping langs vei nære tettsteder. Man må hele tiden gjennomgå selvkostnadene for kommunen på levering av søppel til mottak, slik at man kan holde prisene på et lavest mulig nivå, gjerne med flere gratis leveringsdager, slik at søppel og avfall havner der det hører hjemme.



Dálon: Bevisstgjøring og holdningsendring.

SÁL: Oahpahit mánáid mánáidgárddi rajes ahte eai galgga balkestit ruskkaid. Ovttasbargat Vefasiin čorget ruskkaid mat leat luonddus. Lea dehálaš čoaggit ávdnasiid maid sáhttá atnit, omd. ruovddi.

 

 

4. Maid oaivvildehpet ođđa suodjalusguovlluid álggaheami birra min suohkanis?

Hva mener dere om oppretting av nye verneområder i kommunen?

 

H: Mii leat vuostta sirdit báikkalaš eatnamiid halddašeami suohkanis ja sámi riekteguddiin stáhtii. Danne áigot bargat dan ovdii ahte bissehit buot suodjalusguovloplánaid Guovdageainnus. Lea maid čájehuvvon ahte suodjaleapmi guovllus geasuha eanet turistaid guovlluide, juoga mii dušše sirdá ávkkastallama báikkalaš álbmogis olggobeale olbmuide.

 

V: Vi vil verne mot utbygging av gruvedrift, vindmøllepark og lignende. Men vi vil at kommunen i større grad skal kunne forvalte egne ressurser, og alle i kommunen skal få bruke naturen etter samiske tradisjoner og nyttiggjøre seg av fornybare ressurser.

 

SP: Vi er for "vern gjennom bruk", altså at det ikke skal opprettes nye verneområder/nasjonalparker.

 

JSL: I utgangspunktet er ikke JSL imot det. Hvis det skal opprettes slike områder skal den tradisjonelle bruk av naturen ikke hindres.

 

AP: Bargiidbellodat lea vuostá várret ođđa guovlluid suodjalusguovlun, go suodjalusguovllut čátnet báikkálašolbmuid luonttu geavaheami.

 

SV: Et absolutt nei. Vi har vernet tilstrekkelig med områder nå. Lokalbefolkningen må fortsatt ha tilgang til gamle høstingsområder, og dette forvaltes best og mest kvalitativt lokalt. Dette arbeidet utførs sentralt, og da tas ikke tilstrekkelig hensyn til lokalbefolkningens behov og sedvaner i forhold til bruk av utmark.

Dálon: Ingen nye værneområder.

SÁL: Vuostá go sáhttá hehttet báikkálaš geavaheami.

 

 

5. Makkár njuolgadusaid háliidehpet go guoská vuodjima čáhceskohteriin ja muohtaskohteriin rabas jogain ja jávrriin?

Hva slags regelverk ønsker dere for kjøring med vannskuter og snøskuter på åpent vann?

 

H: Mii oaivvildit ahte ii leat erohus gaskal johkafatnasa/muhtorfatnasa ja čáhceskutera. Muohtaskuterin vuodjit čázi: min dieđu mielde dat dáhpahuvva dušše organiserejun gilvvuid ja hárjehallamiid oktavuođas dihtobáikkiin ja dan gal galget beassat joatkit.

 

V: Vannskuter tillatt, legge til rette for skuterkjøring på vann for de som driver konkurranse.

 

SP: Organisert kjøring, som feks vanndrag på Kautokeinoelva, kan tillates etter søknad. Men frikjøring bør ikke tillates.

JSL: Nasjonalt regelverk som tar hensyn til natur og miljø.

 

AP: Bargiidbellodaga mielas lea dat ortnegis, nu guhkka go geavahit dakkar mohtorfievrruid várrogasvuođain.

 

SV: Regelverket idag er greit nok. Slik bruk bør innarbeides i lokale arealplaner, der man lokalt vet best hvor slikt kan tillates og kan sette forskrifter for dette. I disse forskrifter må man som minimum kreve at hensynet til miljø og fauna ivaretas. Et frislipp er ikke et gode man kan kreve, både i forhold til miljø, støy og alminnelig forstyrrelse for andre brukere av disse områdene.


Dálon: Helt ok. Kontrollerte former.

SÁL: Berre leat báikkalaš njuolgadusat. Ii galgga buktit vahágiid, muđui eai vuostá.

 

 

6. Leat go dis eará dehálaš áššit din prográmmas mii guoská luondduhálddášeapmái?

Er det andre viktige naturspørsmål som dere tar opp i valgprogrammet?

 

H: Mii oaivvildit ahte meahci ávkkastallan lea mii lea dagahan min guovlluid suodjalanvearan olggobeale máilmmi dahje guossečalmmiide. Mii áigot bargat dan ala ahte suohkana meahcasteaddjit ožžot dán stáhtusa go sii ánssašit, sii han leat buorit hálddašeaddjit. Eaige sii galgga buohtastáhttot singuin geat lustatuvrraid mannet meahcis. Min guovllus lea dehálaš árvu ja kultuvra bivdit iežas borramuša ja nu galggašii ain bissut boahtteáiggis. Son gii giđđat vuolgá loddet dahje hávgga bivdit, dahje muorrameahccái álgogeasi, ii daga dan suohttasa ja duššiid dihte, muhto dárbbu dihte. Sámi riekteguddiid meahcasteapmi ferte geahččat Finnmárkku komišuvnna čielggadeami ektui, sin vánddardeapmi ii sáhte buohtastáhttot friddjavuoddjimii ja dat bealli galggašii maid vuhttot luondduhálddašeamis.

 

V: pkt 6:

Utarbeide en lokal plan for det grønne skiftet

Sikre rent vann til kommunens innbyggere

Jobbe for billigere kollektiv transport

Legge bedre til rette for bruk av EL-biler og hybrid-biler ved utbygging av ladestasjoner

Tilrettelegge for miljøtiltak i kommunal virksomhet

Gratis skoleskyss for alle barn og unge

Utrede mulighetene for en miljøstasjon

sámegillii:

Ráhkadit "ruoná molsumii" báikkálaš plána

Sihkkarastit ráinnas čázi suohkana ássiide

Bargat oažžut hálbbit kollektiivamátkkošteami

Buorebut láhčit dili vai sáhttá geavahit El-biillaid ja hybrid-biillaid, go hukset láddenstašuvnna

Heivehit birasdoaibmabijuid suohkanlaš doaimmas

Nuvttá skuvlasáhtu buot mánáide ja nuoraide

Iskkat makkár vejolašvuođat leat ásahit birasstašuvnna
 

SP: - Gode miljøtiltak for å holde boligfeltene og bygdene våre rene.

-redusere bestandsmålene for alle de store rovdyra, inkl ørn. Dette for å fortsatt i fremtiden kunne la dyr beite fritt uten at eier blir påført store økonomiske tap og også for å unngå gjengroing som en følge av for mye rovdyr og mindre spredt beiting.

-et samfunn basert på forvaltertanken, at det vi har idag skal overlates til neste generasjon i bedre stand enn da vi overtok det.

JSL: JSL vil også i fremtiden ta natur- og miljøsaker på alvor. Gruvedrift på reinbeiter vil vi ikke godta i neste periode heller.

 

AP: Barggiidbellodat áigu doarjjut báikkálaš biebmobuhttadeddjiid (boazodoalu, eanandoalu, meachasdeddjiid), nu ahte min servvodat oačču báikkálaš biebmu beavdenála.

Viidaseat mii áigut láhčit dili olbmuide, nu ahte besset geavahit luonddu. Min bellodat lea maid bargan oažžut El-laddestašuvnnaid Guovdageidnui ja Finnmárkkui, nu ahte šaddet eamppo el-fievrrut ja unnit bensin- ja diesel fievrrut.

 

SV: Det hadde ikke skadet å gjennomføre ettersyn og dokumentasjon av hvor stor forsøpling som oppstår i forbindelse med reindriftas bruk av naturen samt jegeres og andre større brukere av naturen. Mange peker på forsøpling fra tilfeldige, og fritidsbrukere av naturen, men ikke mange stiller spørsmål ved om det blir forsøplet fra de nevnte grupperinger. Gjerdebygging i stor skala er også verdt å se på i denne sammenhengen.

Kommunene oppfordres også å ta betalt for dispensasjonsøknader i forhold til utmarksbruk året rundt, slik at noe midler til skadedempende arbeid blir igjen hos kommunene. I forhold til barmarkskjøring vil man oppnå miljøgevinst ved å utbedre og styrke eksisterende løypenett på ca 1200 km løypenett, spesielt i vårmarksområder, og gjøre det lettere å bruke disse, mens man samtidig strammer inn bruken av dispensasjoner mest mulig. Dette vil styre kjøring til allerede mye brukte og velfungerede traséer, og minske kjøring utenom som ofte fører til utvidelse av mindre spor og mer kjøring utenfor traséen der hver enkelt mener det er bedre å kjøre.

Naturen må brukes av befolkninga i kommunen, ikke bli en nasjonalpark for turister!


Dálon: Bruk av naturen er den beste måten å værne naturen på.

SÁL: Sihkkarastit gealbbolašvuođa mii lea leamaš luonddugeavaheamis / meahcásteamis. Ovttasbargat servviiguin nannet dan máhtu.

Nyheter

Oppdrett1

Store mangler ved vannforvaltningsplan.

Naturvernforbundet har sendt høringsuttalelse til Vannforvaltningsplanen for Finnmark. I uttalelsen kritiseres bl.a. at kunnskapsgrunnlaget er dårlig, medvirkninga mangelfull og at viktige forurensingskilder som oppdrett, og mineralnæring ikke er tatt på alvor.

Romsaolje

Stopp ranet!

Debattinnlegg av leder for Naturvernforbundet i Ávjovárri, sendt aviser 13.11.2014

Viser fra 17 til 20 av totalt 34 artikler