Du er her:

Skolestreik for klima i Alta

Klimastreik Alta Rådhus. Foto: Leif Gøran Wasskog

Still krav om hvor store kutt i utslipp som må gjøres hvert eneste år.

Naturvernforbundet støtter skolestreik for klima

Tusen takk for at dere skolestreiker for klimaet. Dere har skjønt hvordan klimaendringene vil ødelegge deres framtid. Dere har skjønt at Norge er en tragisk klimasinke. Politikerne og foreldregenerasjonen styrer mot en klimakatastrofe for deg.

På en av plakatene til skolestreikerne i Tromsø sto det: «Koffer i faen skal vi studer - til en framtid vi ikkje får». Det er saken.

Verdens politikere undertegnet Kyotoavtalen i 1990. Her forpliktet Norge seg til å kutte utslippene av klimagasser med 15 prosent fram til 2020. Den politikken regjeringene har ført siden 1990 har økt norske utslipp med 3 prosent. Norge er en klimasinke, men andre land får det til: EU lovte å kutte utslippene med 20 prosent fra 1990. Hele EU var i mål med dette allerede i 2017 da de hadde kuttet 21 prosent. Sverige, Danmark, Tyskland og England har alle kuttet utslipp med hele 25 prosent.

Det er en fin ting med klimapolitikk, og det er at alt kan måles. Politikerne kan lage planer for klimakutt. Planene har tall for utslippskutt, og resultatene av hva som blir gjort - det kan måles. Og det måles i utslipp av klimagasser per år.

Så her er et godt råd til ungdom og andre som nå har skjønt hvor viktig det er å berge et levelig klima: Still krav om hvor store kutt i utslipp som må gjøres hvert eneste år. Det er nemlig det FNs klimapanel har sagt hele tiden.

Når klimapanelet i år 2005 sa at rike land som Norge må kutte utslipp med 80 prosent fram mot 2050 for å berge 2-gradersmålet, så var forutsetningen at rike land skulle kutte jevnt hvert eneste år fra og med 2005, ikke at landene skulle fortsette utslippene, og så kutte 80 prosent i 2050. For oss betydde det at Norge skulle kuttet utslipp med 1 mill tonn CO2 hvert eneste år. Norske utslipp var på snaue 56 millioner tonn i 2005. I 2006 skulle de da vært på 55 millioner tonn, i 2007 på 54 millioner tonn og så videre. Da hadde norske utslipp vært nede på 40 millioner tonn i 2019. Da hadde Norge kuttet klimautslippene med 1,8 prosent pr år, og da hadde vi vært godt i gang med vår andel av 2-gradersmålet.

Når norske politikere ikke gjorde det de lovte i Kyoto og heller ikke gjorde som FNs klimapanel sa i 2005, da må det kuttes enda mere nå for å berge en noenlunde levelig klode med bare 2 graders global oppvarming.

Hvis Norge skal gjøre sin andel av 2-gradersmålet nå, da må Norge kutte 5 prosent eller 2,5 millioner tonn hvert eneste år fra og med 2019.

Så kjære ungdommer; Ikke la dere lure av politikere som skryter av dilletiltak de har gjort, eller løfter de kommer med for hva de skal gjøre i 2030. Se de rett i øya og spør: Hvor mye vil utslippene av klimagasser gå ned i 2019? Hvis svaret er lavere enn 2,5 millioner tonn CO2, da svikter politikerne deg og din framtid.

Styret i Naturvernforbundet i Finnmark støtter ungdomsopprøret mot politikere som sover i timen

Nyheter

Hva mener partia i Karasjok om naturforvaltning?

Naturvernforbundet i Ávjovárri har stilt spørsmål til alle kommunelister i Guovdageaidnu og Kárášjohka om deres syn på naturforvaltningsspørsmål. I forrige uke publiserte vi svara fra Guovdageaidnu, der alle parti har svart. Vi har i det lengste venta for å få svar fra alle parti i Kárášjohka, men det siste partiet ønsker tydeligvis ikke å svare, så da legger vi ut de svara vi har fått. Vi vil seinere komme tilbake med kommentarer til svara.

Hva mener partia i Guovdageaidnu om naturforvaltning?

Naturvernforbundet i Ávjovárri har sendt brev til alle partia som stiller til valg i Guovdageaidnu og Kárášjohka og bedt dem å svare på 6 spørsmål om hvordan de stiller seg til naturvern, naturforvaltning og naturinngrep. Nå har vi fått svar fra alle partia i Guovdageaidnu og de kan du lese her. I Karasjok er det fortsatt et parti som ikke har svart, vi venter derfor litt til i håp om å få med dette.

Viser fra 1 til 4 av totalt 34 artikler