Du er her:

Seien nordpå må få vokse seg større før den fanges


Ill.foto: Jan Helge Rambjør
Naturvernforbundet i Finnmark ber fiskeriministeren om at minstemålet på seien som fiskes nord for 62. bredde-grad økes til minst 50 cm. - Nå er minstemålet så lavt, at vekstpotensiale til seien i alt for liten grad blir utnyttet. Ved å øke minstemålet vil seikvotene kunne økes, sier fylkesleder Dag Elgvin.
Minstemålet på sei nord for Lofotodden er på 45 cm, med en tillatt innblanding på 15 prosent under det målet igjen. Sei omkring 45 cm er så liten at den er kommersiell interessant først og fremst for seinotflåten.

- Verken juksaflåten, garnflåten eller trålerne er særlig interessert i å fiske på sei av denne størrelsen. Det er for arbeidskrevende i forhold til kiloprisen på sei av denne størrelsen. ”Det blir ikke noe igjen for arbeidet”. Derfor er det kun representantene for seinotflåten som motsetter seg at minstemålet på seien økes, forklarer Elgvin.

Uheldig signal til verdensmarkedet
Han viser til at praksisen med å gi dispensasjon fra bløgge-forskriftene til seinotflåten må opphøre (fritatt plikt til å bløgge fisken før den er død).

- Dette gir et uheldig signal til verdensmarkedet som tror at vi ser på seien som sekunda vare. Dette fører igjen med seg at prisen på sei blir lavere enn den ellers ville ha blitt. I tillegg fører dette med seg at denne ubløggede seien ikke kan benyttes som fersk vare eller som fersk eller frosset filet, forklarer Elgvin.

- Fordi sei rundt 45 cm er så liten, er den arbeidskrevende å bearbeide og derfor lite lønnsom. Når den i tillegg også er ubløgget, er den av liten interesse for fiskemottakene i Troms og Finnmark. Derfor har store deler av denne notfangete seien i en årrekke gått til russiske oppkjøpsfartøyer, opplyser lederen av Naturvernforbundet i Finnmark.

Les brevet fra Naturvernforbundet i Finnmark til fiskeriministeren:

Til
fiskerminister Helga Pedersen
Fiskeri - og Kystdepartementet
Postboks 8118 Dep
00 32 Oslo 19.01.06

Øk minstemålet på sei nord for 62. breddegrad
Vi ber fiskeriministeren om at minstemålet på seien som fiskes nord for 62. breddegrad økes til minst 50 cm, og at praksisen med å gi dispensasjon fra bløgge-forskriftene til seinotflåten opphører.

Dette ber vi om fordi når minstemålet er så lavt, vil man kunne utnytte seiens vekstpotensiale i all for liten grad. Ved å øke minstemålet vil seikvotene kunne økes.

Ved å slutte med å gi dispensasjoner fra bløggeforskriften til seinotflåten, vil seien som fiskes av seinotflåten kunne gå til flere typer produkter enn når den ikke bløgges.

Nærmere begrunnelse er som følger:
Minstemålet på sei nord for Lofotodden er på 45 cm, med en tillatt innblanding på 15 % under det målet igjen. Sei omkring 45 cm er så liten at den er kommersiell interessant først og fremst for seinotflåten. Verken juksaflåten, garnflåten eller trålerne er særlig interessert i å fiske på sei av denne størrelsen. Det er for arbeidskrevende i forhold til kiloprisen på sei av denne størrelsen. ”Det blir ikke noe igjen for arbeidet”. Derfor er det kun representantene for seinotflåten som motsetter seg at minstemålet på seien økes.

Seinotfisket foregår først og fremst på kysten av Troms og Finnmark, derfor er det tatt utgangspunkt i dette området. Minstemålet lenger sør er ennå lavere. Ved et minstemål på 45 cm, betyr det at seien kommer inn i fisket hovedsakelig når den er 4 år gammel, men på grunn av at man har lov til å ha en god del under minstemålet i fangstene, blir også en god del 3-åringer tatt.

Høsten 2005 var mesteparten av sei på 45 cm fire år gammel. 4-åringene var i gjennomsnitt 47,1 cm lange og veide knapt ett kilo (960 gram rund vekt). Dersom man øker minstemålet på seien slik at den er ett år eldre når den kommer inn i fisket, vil det være en betydelig økonomisk gevinst for hele fiskeflåten og fiskerinæringa for øvrig.

La oss se på tallene:
Høsten 2005 var 5 år gammel sei utenfor Finnmark i gjennomsnitt 54,2 cm lang og veide 1,44 kg rund vekt. I det året seien lever fra den er 4 til den er 5 år, er det en del naturlig dødelighet. Havforskerne regner med at ett tonn 4-åringer med en individvekt på 0,96 kg rund vekt og som utgjør et antall på 1042 fisker, vil i løpet av ett år bli redusert til et antall på 853 fisk, men samtidig har hver fisk økt til en individvekt på 1,44 kg rund vekt.

Dette innebærer at ett tonn 4-åringer er økt til 1,228 tonn 5-åringer, dvs. en økning på 23%. Man kan uttrykke det slik at seibestanden av 4-åringer forrenter seg med minst 23 % om man venter med å fiske på den til den er 5 år gammel. Treåringer som får leve til de er 5 år, vil øke enda mer i vekt.

I Troms og Finnmark ble det fisket til sammen 28.500 tonn rund vekt i 2005 (82% av totalen). Totalt fisket seinotflåten 34.600 tonn i 2005.

Leveranser av notsei i Troms og Finnmark i 2005, alt omregnet rund vekt:

Uten størrelsesbenevning 13 799 kg
Under 1,6 kg 22 359 588 kg
1,6 - 3,1 kg 4 981 390 kg
Over 3,1 kg 1 124 131 kg
Totalt 28 478 908 kg

Tallene for nærmere størrelsessammensetning for denne seien er ikke klar ennå, men på grunn av at veldig mye av seien som ble tatt i 2005 var rundt minstemålet, var nok minst 50% av denne seien under minstemålet på 45 cm. Størrelsessammensetningen på seien som blir tatt med not i Troms og Finnmark varierer sterkt fra år til år. Dette har med årsklassestyrken å gjøre. Når sterke årsklasser av sei blir 4-åringer, kommer de inn i fisket, og andelen av den øker da i fangstene.

I 2005 ble det fisket mye liten sei av seinotflåten. Dersom jeg antar at 60 % av den seien som ble fisket med not i Troms og Finnmark i 2005 var 4 år eller yngre, så kan jeg sette opp et stipulert regnestykke som følger:
28.500 tonn x 60 % = 17.100 tonn sei som er 4 år eller yngre. Dersom denne seien hadde blitt fisket som 5-åringer, ville vekten ha øket til minst 17.100 tonn x 1,23 = 21.033 tonn. Dette betyr en økning på 3.933 tonn.

I tillegg er seinotflåten fritatt for bløggeforskriftene (Fritatt plikt til å bløgge fisken før den er død.) Dette gir et uheldig signal til verdensmarkedet som tror at vi ser på seien som sekunda vare. Dette fører igjen med seg at prisen på sei blir lavere enn den ellers ville ha blitt. I tillegg fører dette med seg at denne ubløggede seien ikke kan benyttes som fersk vare eller som fersk eller frosset filet. Denne seien går derfor i all hovedsak til salting blant norske oppkjøpere.

Fordi sei rundt 45 cm er så liten, er den arbeidskrevende å bearbeide og derfor lite lønnsom, og når den i tillegg er ubløgget ,er den av liten interesse for fiskemottakene i Troms og Finnmark. Derfor har store deler av denne notfangete seien i en årrekke, gått til russiske oppkjøpsfartøyer.

Konklusjoner:

  1. Ved å øke minstemålet på seien, slik at den kommer inn i fisket først når den er 5 år, vil man utnytte vekstpotensialet bedre. Eller sagt på en annen måte: Kvotene vil kunne økes. Derfor må minstemålet på seien nord for 62 breddegrad økes til minst 50 cm.
  2. Ved å stoppe praksisen med å gi fritak for bløggeforskriften vil notfanget sei kunne benyttes til et større varespekter og prisen på sei vil dermed automatisk øke. Det må derfor bli slutt med at det gis fritak fra bløggeforskriften til seinotflåten.

Vennlig hilsen
Dag Elgvin
fylkesleder

Jarl Hellesvik
saksbehandler

Tlf: 99 56 03 49

Merknad 1:
Tallene vi oppgir er hentet inn fra Havforskningsinstituttet og Norges Råfisklag.

Merknad 2:
Seinotbåtflåten har følgende sammensetning:

8-12,9 meter: 24 båter (fordelt på hele landet, halvparten av fangsten er sør for Stadt; 62-graden). Samlet kvantum: 838 tonn.

13-21,35 meter: 84 båter (7.800 tonn av 9.800 er tatt nord for Stadt)

21,36-27,49 meter: 81 båter (så å si alt tatt nord for Stadt (29.000 tonn rund vekt)

Kopi :
Fiskeridirektoratet, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, partiene i Finnmark, Kystfiskarlaget, Naturvernforbundet sentralt samt media.

Nyheter

Varangerfjorden_illustrasjonsfoto
Problemet må løses, ikke økes: Økt utslipp av avfall kan ikke tillates.

Oppdrett over alle grenser

28.06.2021 | Sist oppdatert: 28.06.2021

Naturvernforbundet i Sør-Varanger oppfordrer statsforvalteren til å revurdere sin anbefaling for økning av oppdrettsvolumet i Jarfjord, og departementet til å ikke godkjenne en utvidelsen av produksjonen i fjorden.

Påvirkning fra fiskeoppdrett
Om påvirkninger fra fiskeoppdrett på villaks og fjorder

Oppdrett over alle støvleskaft

05.06.2021 | Sist oppdatert: 05.06.2021

Bestanden av villaksen er truet. Det er flere årsaker som alle kjenner, men den største er belastningen og risikoen fra oppdrettsnæringen, som i altfor stor grad blir oversett.

Frakkfjorden - jon arne 2 (002)
Svar til Havforskningsinstituttet

Del 2: Druknet forskningsetikken i Frakkfjorden?

02.04.2021 | Sist oppdatert: 03.05.2021

SalCod-prosjektet forutsetter at det etableres oppdrettsanlegg i enda en fjord. Som kjent er det ikke mange oppdrettsfrie fjorder igjen. Hva sier dette om Havforskningsinstituttets forskningsetikk?

Viser fra 1 til 4 av totalt 63 artikler