Du er her:

Grieg Seafoods lakseslakteri på Simanes i Alta.

Grieg Seafoods lakseslakteri på Simanes i Alta. Foto: Anne-Karin Daniloff

Høringssvar Molstrand

Grieg Seafood har søkt om ny lokalitet til lakseoppdrett ved Molstrand i Hammerfest. Vi har svart på høringen.

Høringssvar til søknad om lokalitetsklarering av akvakulturlokalitet ved Molstrand i Hammerfest kommune.

Alta 26.07.17

 

Når Grieg Seafood Finnmark AS nå søker om nok en lokalitet i Vest-Finnmark, vil vi oppfordre Hammerfest kommune til å bruke sin myndighet over sitt sjøareal og stoppe den omsøkte etableringen.

Vi håper ikke Hammerfest like lett som Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) lar seg blende av det nye havbruksfondet. NFKK har krevd større inntekter fra oppdrettsvirksomheten, og bedt om arealavgift eller naturressursavgift. Likevel leverte NFKK høringssvar sammen med Sjømat Norge og tar til takke med dette fondet. Fondet gir ikke mer penger til samfunnet, men omfordeler bare en større del av pengene fra salg av rettigheter, fra staten til kommunesektoren. Og fondet ser ut til å gi relativt små summer til lokalsamfunnene, særlig sett i forhold til kostnadene for miljø og fiskerinæring, og sett i forhold til fortjenesten og utvidede rettigheter for oppdrettseierne.

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjfzei0rKfVAhUlGZoKHV6ODOAQFggrMAA&url=http%3A%2F%2Fsjomatnorge.no%2Fwp-content%2Fuploads%2F2016%2F01%2F160114-NFKK-og-Sj%25C3%25B8mat-Norge-sitt-h%25C3%25B8ringssvar-p%25C3%25A5-innretning-havbruksfond.pdf&usg=AFQjCNEznCU57cKqRN_aUzr_A-VcPXeWbA

Oppdrettsindustrien er i dag industriell matproduksjon som påvirker økosystemene og samfunnene langs kysten i stadig større grad.

Vi tror mange i Hammerfest kjenner til mange av problemene oppdrettet skaper for fjord- og elve-miljøene. Selv om mye av virkningen fra oppdrett av laks er kjent, er det fremdeles mye som ikke er vitenskapelig undersøkt og dokumentert. Fiskerne har i alle år fortalt om sine opplevelser fra fjorder der oppdrett introduseres, mens andre konsekvenser foreløpig kan være usynlig for alle. Havforskningsinstituttets risikovurdering som kommer ut årlig, er en sammenstilling av det vesentligste av det som finnes av vitenskapelig viten om konsekvenser, og synliggjør godt hvor lite det er forsket på konsekvenser for havmiljøet.

http://www.imr.no/filarkiv/2017/05/risikorapport_2017.pdf/nb-no

Det meste av påvirkningen oppdrett har på natur og miljø, kommer av produksjonsformen man bruker i dag. Så lenge oppdrettet skjer i åpne merder kan man aldri få kontroll på hva som kommer inn og ut av merdene. Derfor krever Naturvernforbundet at alt oppdrett flyttes inn i lukkede anlegg hvor produksjonsmiljøet kan kontrolleres.

Oppdrett i lukkede anlegg i sjø kan passe ekstra godt i nord, fordi man kan hente varmere vann fra dypet og dermed få bedre vekst og mindre dødelighet. Vi har i mange år hatt det største svinnet i nord. Vi har det ikke riktig så ille på alle andre parametere som områder lenger sør, foreløpig, men vi mener det er viktig at kommunene i nord solidarisk med hverandre gjør det de kan for å unngå større oppdrettsskader enn vi allerede har. Det fordrer at kommunene lager gode arealplaner.

Vi minner om at kommunen som plan- og bygningsmyndighet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 13-1 kan ilegge midlertidig forbud mot tiltak, slik at en gjennom arealplanprosessen kan få et bredere grunnlag for å vurdere belastningen for miljøet i fjorden både ved Molstrand og fjorden som helhet.

Plan- og bygningsloven gir muligheten for å regulere inn arealbruk også på sjø og vassdrag, slik at kommunen får bedre styring på virksomhet som kan påvirke fjorden. Plan- og bygningslovens gir anledning til å fastsette grenseverdier for utslipp både for pågående og ny virksomhet for å forebygge eller begrense forurensning. På den måten kan kommunene i arealplanene kreve oppdrettsveksten inn i lukkede anlegg. Osterøy kommune er en kommune som gjør dette i sin kommuneplan nå.

Vi minner samtidig om at et slikt vedtak må gjøres før dere behandler denne søknaden. Et 13-1-vedtak vil ikke ha tilbakevirkende kraft. Kommunen må så revidere arealplanen innen fire år.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

 

På vegne av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark

Anne-Karin Daniloff

 

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 45 artikler