Du er her:

Høringssvar til Altas nye arealplanforslag

I nytt forslag til kommuneplanens arealdel har Alta kommune fjernet miljøbestemmelsen de hadde foreslått for akvakultur. Vi krever at politikerne tar bestemmelsen inn igjen!

Alta, 24.06.20

 

Høringssvar til nytt forslag til kommuneplanens arealdel i Alta kommune, Saksnr 2019/3193

 

I første runde av høring på forslag til kommuneplanens arealdel skrev vi at vi var veldig glade for at Alta stiller miljøkrav til alle arealene for lakseoppdrett. Vi skrev at vi var stolte over at politikerne i Alta står for en offensiv oppdrettspolitikk og følger opp det man har sagt i uttalelser og vedtak i mange år. Til og med Fylkesmannen var begeistret.

Nå er vi ikke like stolte og glade lenger, og føler fortvilelse og skuffelse over at politikerne har valgt å stryke bestemmelsen i punkt 6.2.1 bokstav d. Vi krever at bestemmelsen tas inn igjen og viser til vedlagte brev fra advokathuset DSA. En kommune har hjemmel til å bestemme miljøkrav til sine arealer.

Det er fagfolk hos kommunene som utarbeider kommuneplanens arealdel, og de har kompetanse til å formulere miljøkrav til kommuneplanens arealdel hvor det er kommunen som er myndighet.

 

Kommunen har saklig grunn til å treffe tiltak for å beskytte sitt naturmiljø og passe på at alle innbyggere og næringer, både nåværende og fremtidige, har livsgrunnlag og forutsigbare vilkår for sine liv og sin virksomhet.

Dere vet at Altaelva ikke oppnår god klassifisering. Selv om antallet rømt opdrettslaks tatt i elvene her de siste årene har gått ned, har gen-endringer allerede skjedd, og fortsetter nok å skje. En rømt oppdrettslaks kan forandre mye i en gytegrop, kanskje for all tid.

 Dere vet hvor få som kan leve av fiskeri i fjorden, og dere vet at de aller fleste oppdrettsanleggene ligger på steder hvor det egentlig skulle gytes, klekkes, beites og vokse opp marine fisk og skalldyr.

I 2018 ble det funnet ILA virus på laks tatt på laksenot i Melsvik og Kåfjord på 26 og 31,7% av laksen som gikk i nøtene den sommeren. https://www.njff.no/fylkeslag/hordaland/Documents/Are%20Nylund%20-%20Wild%20and%20farmed%20salmon%20as%20reservoirs%20for%20ISAV.pdf

Det er det dessverre liten grunn til å tro at forurensningsloven, akvakulturloven eller matloven vil ta hensyn til noe av dette neste gang et selskap søker om vekst på maksimalt tillatt biomasse på en lokalitet, om dere ikke snur igjen.

 

Begrunnelsen

Planutvalget begrunner sin retrett med at «dette går under akvakulturloven, matloven og forurensingslovens myndighetsområde».

Kanskje få av planutvalgets medlemmer har lest lovene nevnt over, plan- og bygningsloven (PBL) eller brevet fra advokathuset DSA? Naturmangfoldloven er også en lov kommunen plikter å følge.

PBL sier at en kommune skal ha en kommuneplan og at den skal bestemme betingelser for disponering av arealer. Planen skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Det er kommunen som er planmyndighet i kommunen.

Flertallet i planutvalget har lyttet til Finnmark fylke som lytter til Fiskeridirektoratet (F.dir.), men undertegnede har grunn til å hevde at direktoratet leter med lys og lykte etter argumenter, siden de rett og slett ikke har loven på sin side når de hevder at en kommune ikke kan gjøre det Alta hadde foreslått.

På Hardangerfjordseminaret i 2017, sa de, tror det var direktør Liv Holmefjord som tok ordet, at akvakulturloven skal gå foran PBL, fordi akvakulturloven er en særlov og PBL bare er en prosesslov. Ingen jurister jeg har snakket med i ettertid gir dem rett i det.

 

På et møte i vannområdeutvalget i Alta i 2019, sa saksbehandleren fra F.dir. som svarte på Altas plan-høring, at Altas forslag til bestemmelse ikke er et miljøkrav og derfor ikke gyldig. DSAs juridiske vurdering tilbakeviser denne påstanden.

 

Direktoratet oppleves som svært oppdrettsvennlig og når vi erfarer at de henter frem usaklige argumenter for å tvinge gjennom sitt syn, mener vi det ikke er grunn for fylkene til å utelukkende støtte seg på råd fra dem. Man står i fare for å ikke forvalte akvakultur etter Norges lover, men etter meningen til et miljø som kan betraktes som en del av oppdrettslobbyen i landet vårt.

 

Kjære Altas politikere! Dere er altaværinger, dere burde se for dere en fjord med mer liv og næringsvirksomhet enn i dag. Dere burde ønske dere en elv som igjen kan gi noe i nærheten av det den en gang ga. Dere plikter å ta vare på Altalaksen til våre etterkommere, dere kan ikke unnlate, som planmyndighet, å treffe de forvaltningstiltakene dere kan, ellers vil veksten på lokalitetene fortsette, og med det og veksten i risiko for at det umistelige kan bli skadet og borte.

 

Vedlegg: Brev fra advokathuset DSA

 

 

 

 

For Naturvernforbundet i Finnmark

Anne-Karin Daniloff

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.07.2020

Nyheter

Barents1

Fiskeriene i fokus under Barents 2033 i Kirkenes

I to dager i begynnelsen av desember diskuterte aktører i fiskeriene og nordområdepolitikken fra Norge og Russland, samt tillitsvalgte og medlemmer i Naturvernforbundet, fiskeri i håp om å sette næringsveien og kilden til global matvareproduksjon på agendaen for de neste 20 årene av Barentssamarbeidet .

Viser fra 37 til 40 av totalt 49 artikler