Du er her:

Høringssvar utslippstillatelse Grieg Seafood

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark og Naturvernforbundet i Finnmark har avgitt høringssvar til Fylkesmannen i Finnmark vedrørende Griegs søknad om utslippstillatelse til slakteriet på Simanes. Vi ønsker ikke at Grieg Seafood skal belønnes for å ha drevet uten utslippstillatelse i flere tiår. Vi går i mot å gi Grieg utslippstilllatelse for produksjon av 40 000 tonn sløyd oppdrettslaks på Simanes. Nedenfor finner du høringsvaret.

Høring - søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven - Grieg Seafood Finnmark AS, Simanes i Alta

Naturvernforbundet takker for å ha fått høringsdokumentene tilsendt av Fylkesmannen. Vi kjenner ikke til at fiskernes organisasjoner, ALI, jeger- og fiskerforeningene, bygdelagene eller andre naboer enn de aller nærmeste har blitt invitert til høringen.

Vi ønsker ikke at Grieg Seafood Finnmark (GSF) skal belønnes for å ha drevet uten utslippstillatelse i flere tiår, med å få legge opp til økt produksjon. Vi går imot å gi GSF utslippstillatelse for produksjon av 40 000 tonn sløyd oppdrettslaks på Simanes, og vil i det følgende redegjøre for hvorfor vi er negative til at GSF skal få den omsøkte tillatelsen. 

Vi kaller laksen ved dens rette navn og oppdrettslaksen o-laks. 

Det som er dagens slakteri på Simanes ble startet av Harald Volden som senere solgte ut til Grieg. Vi skriver som tillitsvalgte i Naturvernforbundet, men A-K Daniloff er også nabo over fjorden og fra en av de første familiene som fikk merke følgene av Voldens oppstart av lakseoppdrettet ved Simanes. Hennes far var født i 1921, var i praksis fisker fra han var seks. Han levde på og med fjorden som flere generasjoner før han levde her i Kåfjorden. På den tiden Voldens selskap fikk tillatelsen fra 1988 som GSF viser til, forsøkte hennes far fremdeles å fiske i fjorden. Han måtte opplevde sorgen ved å komme til tunge garn, som ikke var fulle av fisk som forventet, men som måtte renskes i timevis for «sleipe» og trådalger. 

Så har årene gått. Selv om det heldigvis etter hvert ble slutt på å mate o-laks inni vår lille terskelfjord, har slakterivirksomheten vokst mange ganger. Tillatelsen fra 1988 er vanskelig å sammenholde med dagens virkelighet. Mengden fisk slaktet på Simanes er mange ganger så stor i dag og mye har forandret seg i årene etter tillatelsen ble gitt. Nå er årene slakteriet er drevet uten gyldig utslippstillatelse langt flere enn årene med. 

Påvirkninger fra slakterivirksomheten

Nærmiljøet i Kvenvik og på Simanes har stor belastning med trailertrafikken til og fra anlegget. Det er selvfølgelig støy, støv og eksos fra kjøring til og fra anlegget, men også trailere som bakker ved anlegget har vært vanlig praksis. Trailerne forårsaker stor slitasje på veiene og folk ser at det slipper ut blodvann fra trailere når de kjører opp bakkene. Det er bra det er mulighet for trailere til å koble seg på strøm ved anlegget. Vi ønsker et krav om å koble seg på strøm under opphold der.

I alle år har antallet fugl som oppholder seg ved anlegget vært stort, og fisken ungene har fisket fra bryggen nært anlegget har vært av dårlig kvalitet og med ubestemmelig mageinnhold. De siste årene har de nevnte forhold forandret seg noe. Oppgradering av avløpsanlegg i 2015 har nok vært bra, og kanskje er oppgraderingen et resultat av at vi kontaktet kommunen i 2013 og spurte om anlegget var dimensjonert for produksjonen? 

Vi er glad for at miljøundersøkelser i år viser lite av uønskede effekter av slakteridriften på bunnen ved utslippspunktet, selv om vi er betenkt over at ikke undersøkelser er gjort regelmessig i alle år. Undersøkelsene i 2017 er gjort etter over en måneds brakklegging, etter mange uker med få brønnbåtanløp og to år med relativt lav årsproduksjon. Miljøundersøkelsene er tatt i en tid på året når sjøvannet er nært sitt kaldeste. De er altså ikke tatt på optimalt tidspunkt for å fastslå hvilken påvirkning dagens maks-produksjon har på målte parametre og det kan ha påvirket funnene i undersøkelsene. 

Cermaqs slakteri i Rypefjord ligger ikke i nasjonal laksefjord (nlf), men norskeutslipp.no viser oversikt over deres utslipp av fett, vann, P-TOT, TOT, KAF og N-TOT. Det er bra at GSF planlegger en månedlig prøvetaking av prosessvannet. Vi forventer at de installerer fettavskiller etter forskriften. Ph må gå ned. Vi kan ikke finne en plan for hvor mye kjemikalier man kommer til å slippe ut om produksjonen får nå det omsøkte taket. 

Vi forstår kontrollmyndighet for utslipp fra slakteriet er et tredelt ansvar mellom Fylkesmannen, Mattilsynet og kommunen og håper alle tre heretter vil kontrollere bedriften etter gjeldende krav?  

Rambølls tilstandskvalifisering fra desember 2014 sier den økologiske tilstanden er moderat i Kåfjorden og Kåfjord indre, grunnet overskridelser av grenseverdi for god tilstand for kvalitetselementet bunnfauna. Tiltaket det er søkt om må ikke svekke tilstanden ytterligere.   

Observasjoner av ensilasje i fjæra har blitt gjort både i Kvenvik og i Kåfjord. Vi har spurt Mattilsynet om avviksmeldinger på utslipp av ensilaje. Foreløpig har vi ikke fått tilbakemelding om at slike avvik er registrert hos dem. Observasjoner tyder på at bedriften gjentatte ganger har hatt utslipp av ensilasje, og kanskje særlig når det blåser en del. 

Det heter i vedlegg til søknaden at det antas slakteriet ikke kommer i konflikt med rødlistede fiskearter, men vi kjenner ikke til at det er undersøkt om fiskernes teori om at gytefisken skyr områder med rovfisken laks, fordi den vet at laks spiser egg og larver, holder. Naturmangfoldloven sier erfaringsbasert kunnskap skal legges vekt, og vi mener fiskernes kunnskap skal høres.

I vedtaket av 24.02.2012 i Fiskeri-og Kystdepartementet hvor GSF

ble gitt dispensasjon fra forbudet mot å flytte etablert slakteri innenfor nasjonale laksefjorder, jf. forskrift 22.06.2009nr. 961 om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, § 17, tredje ledd, blir det satt som vilkår en årlig grense på hvor mye fisk som kan gå gjennom slaktemerden pr år. Den grensen gjaldt dagens slaktemerde/ventemerde som var planlagt å flytte over fjorden. Grensen ble da satt høyt (28 000 tonn), men langt under vilkåret om maksimal kapasitet for det planlagte anlegget (70 000 tonn). Det må bety at man forutsatte at mesteparten av fisken ikke skulle stå i ventemerde før slakting? Vi har ikke kunnet finne et tilsvarende vilkår til slaktemerden i dag. Lokaliteten ligger fortsatt innenfor nasjonal laksefjord og produksjon opp til omsøkt kapasitet vil føre til betydelig økt antall brønnbåtanløp og økt mengde o-laks gjennom ventemerden. 

De mange brønnbåtanløpene, lossingene og den store mengden o-laks som føres inn i fjorden og kan bli stående i opptil seks dager i ventemerd er noe av det som bekymrer oss mest i denne saken. All fisk som leveres anlegget må gjennom ventemerd. Brønnbåtene kan spre smitte både via ytre deler av båten og via vann fra tankene. Forbudet mot å frakte klinisk syk fisk eller levende fisk fra akvakulturanlegg utenfor nlf, som er underlagt restriksjoner som følge av mistanke om eller påvisning av listeført sykdom, er ingen garanti for at ikke fisken og båten har med parasitt- og sykdomssmitte. Anløp og pumping fra båt har risiko for rømming. Pumping av fisk fra ventemerd til slakteri har også rømningsrisiko. Utslipp fra vask av brønnbåtene kommer også som utslipp til miljøet.

http://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/rapport-om-risikovurdering-av-sykdomsspredning-med-bronnbater-i-norge

Lovanvendelse og konklusjon

Kåfjorden er en del av den lille, men viktige nasjonale laksefjorden Altafjorden. Naturvernforbundet jobber for at nlf skal gi den særlige beskyttelsen til laksen de har som formål. Vi håper Fylkesmannen i Finnmark også vil jobbe for det samme og mener det i det minste bør stilles krav om lukkede ventemerder i vår fjord om det fortsatt skal tillates slakteridrift her.

GSF og Alta kommune har jobbet lenge med å finne ny lokalitet til nytt slakteri, men dessverre innenfor nlf-grensa. Kommunen har brukt betydelige ressurser på å planlegge for GSF. Vi mener slakteriet bør ut av nlf om produksjonen skal økes og ber aktørene snart finne en tryggere lokalisering utenfor Altafjorden.

At GSF har drevet så mange år uten tillatelse er bare nok en hendelse i rekken av negative hendelser som gjelder dem. Vi har ingen grunn til ikke å mistenke slakteriet som åsted for o-lakserømmingen i 2013, som reinpolitiet ble satt til å etterforske. Vi kjenner til så mange negative hendelser knyttet til selskapet, offentlig kjente og ikke-offentlig kjente, at vi har vanskelig for å ha tillit til GSF. 

https://www.nrk.no/finnmark/lot-dod-fisk-ligge-i-merdene-_-far-millionbot-1.12448739

Vi mener GSF har brutt flere lover og forskrifter når de har drevet slakterivirksomhet uten tillatelse, og spør om man ikke kan si at bedriften har hatt ulovlig ervervet fortjeneste. Når myndighetene lar lovbrudd skje ustraffet i industri som har så stor påvirkning på miljø, natur og mangfold, kan det svekke folks rettsfølelse og tillit til myndigheter og industri. Samtidig taper vi en mulighet til å styrke både industrien og beskyttelsen av våre barns umistelige naturmangfold. 

Vi forventer at myndighetene også følger loven når man behandler og gir tillatelser i saker som vedrører oppdrettsnæringen, men tolker flere beslutninger som at det dessverre ikke skjer.   

13. juni i år ga fylkeskommunen GSF tillatelse til matfiskproduksjon på ny lokalitet ved Davatluft i Alta kommune, og avslo samtidig Cermaqs søknad om tillatelse for det samme arealet. Sektormyndighetene ga sine tillatelser og Alta kommune og Finnmark fylkeskommune gjorde sine beslutninger uten å si noe om den faktiske kunnskapen om Altaelva og Altafjorden. Sektormyndighetenes tillatelser sa lite om konsekvensen av å avslå eller tillate produksjon på lokaliteten og ingenting om konsekvensen av å velge det ene eller andre selskapet. Fylkesmannens miljøvernavdeling advarte mot å etablere nok en lokalitet i Altafjorden. Vi mener kommunene og sektormyndighetene må følge naturmangfoldloven og dens § 7 for beslutningstakingen.

https://lakseelver.no/nb/faktpage/82/population_status

Altaelva oppnår ikke god status. Fiskerne i fjorden har i årene med voksende oppdrettsproduksjon erfart mye av det samme som undertegnedes (A-K Daniloff) far gjorde og det er liten tvil om at oppdrettsproduksjon påvirker livet i havet. Det må få konsekvenser for beslutningstakingen også når GSF søker om tillatelse til slakteridrift i Altafjorden.

 

Vi fraråder å gi GSF tillatelse til omsøkte virksomhet. 

 

                                                    Hilsen

 

Anne-Karin Daniloff, Naturvernforbundet i Vest-Finnmark og Nvfs fiske- og oppdrettsutvalg

 

Leif Wasskog, leder Naturvernforbundet i Finnmark

 

Nyheter

Naturvernforbundets nye fiske- og oppdrettsutvalg

Oppdrettsutvalg i Naturvernforbundet er etablert

02.11.2015

Under oppdrettssamlingen i Alta i begynnelsen av oktober, ble et nytt utvalg i Naturvernforbundet opprettet. Utvalget skal jobbe med miljøproblemstillinger innenfor fiske og oppdrett.

Kunnskapsamling om oppdrett

Oppdrettsseminar i Alta en suksess

30.10.2015

Naturvernforbundet arrangerte oppdrettsseminar i Alta den 2.-4. oktober. Naturvernforbundet sentralt samlet representanter fra fylkes- og lokallag i Nordland, Troms og Finnmark til en strategi og kunnskapssamling.

Viser fra 17 til 20 av totalt 45 artikler