Du er her:

Oppdrettsanlegg i Lerresfjord i Alta

Oppdrettsanlegg i Lerresfjord i Alta (Foto: Svein Lund).

Klage Davatluft

Grieg Seafood er tildelt ny lokalitet i Alta kommune. Naturvernforbundet og Storekorsnes Fiskarlag har sammen levert klage på tillatelsen for Davatluft. Altafjorden har ikke plass til flere lokaliteter og enda mer oppdrettslaks i sjøen. Vi mener at det forekommer feil i saksbehandlingen og at vi har nye opplysninger til saken. Vi ber om at vår klage får oppsettende virkning for tiltaket, og at lokalitet ikke blir etablert og produksjon satt i gang før vår klage er behandlet og grundigere undersøkelser av naturmangfoldet på stedet er gjennomført. Alta kommune og Finnmark fylkeskommune har valgt å favorisere det oppdrettsselskapet som flest ganger har brutt denne «samfunnskontrakten». Vi kjenner ikke til at noen av de andre oppdrettsselskapene i Vest-Finnmark har blitt tatt så mange ganger i å bryte de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og vilkår.

Alta, 11.07.17

Til Finnmark fylkeskommune, FFK

Næring- og nordområdeavdelinga

Klage på fylkesutvalgets vedtak 34/17 av 13.06.17 om tillatelse for lokalitet «Davatluft» 37557 i Alta kommune

Naturvernforbundet og fiskarlagene har rettslig klageinteresse i saker som denne, og vi benytter oss av vår rett til å klage på vedtaket.

-Vi mener det forekommer feil i saksbehandlingen og vi har nye opplysninger til saken.

-Vi ber samtidig om at vår klage får oppsettende virkning for tiltaket, og at lokalitet ikke blir etablert og produksjon satt i gang før vår klage er behandlet og grundigere undersøkelser av naturmangfoldet på stedet er gjennomført.

18.07.16 søkte Cermaq om å knytte 4725 tonn MTB til arealet ved Davatluft, og søker om å bruke 12 merder. De opplyser å ville bruke lokaliteten til såkalt avlastningslokalitet.

26.09.16 søkte Grieg Seafood Finnmark (GSF) om å få knytte en MTB på 5670 tonn til arealet i 8 merder. De opplyser å ville bruke lokaliteten til såkalt avlastningslokalitet.

Fylkesutvalget vedtok i sak 34/17 datert 13.06.17 å avslå Cermaqs søknad og gi tilsagn til GSF. Avslaget hjemles i laksetildelingsforskriften § 30 b) 1 Mens GSF´ tillatelse gis hjemlet i laksetildelingsforskriftens § 30 a) - d).

Vi er oppmerksomme på at klagefristene på sektormyndighetenes tillatelser er gått ut, men kommenterer også disse, da tillatelse og begrunnelsen for den bygger på dem.

Akvakultur er en tillatelsesbasert næring. Kravet om tillatelse innebærer at innehaveren får et særskilt gode, blant annet muligheten til å drive en eksklusiv drift på allmennhetens areal, mot at vilkårene som myndighetene har satt for driften overholdes og at oppdretterne bidrar til verdiskaping både lokalt og nasjonalt. Med andre ord foreligger det en «samfunnskontrakt».

Alta kommune og Finnmark fylkeskommune har valgt å favorisere det oppdrettsselskapet som flest ganger har brutt denne «samfunnskontrakten». Vi kjenner ikke til at noen av de andre oppdrettsselskapene i Vest-Finnmark har blitt tatt så mange ganger i å bryte de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og vilkår.

Begge søkere begrunner slik vi forstår det søknadene likt, med litt forskjellige ord. Vi mener GSF søker om det mest risikable konseptet. Siden GSF søker om større MTB for færre merder, er det grunn til å tro at de planlegger å bruke større merder og et større antall fisk pr merd enn Cermaq planlegger. GSF´ planer for drift på lokaliteten vil kunne få større konsekvenser for naturmangfoldet enn Cermaqs. Et evt havari av en av GSF´ merder vil få større konsekvens enn et havari av en av Cermaqs. Tillatelsen mangler vurderinger av dette forholdet.

Saken har etter vår mening hatt en lang, merkelig, og faglig for svak saksbehandling. Den ble betenkelig behandlet i Alta kommune og i kommunens vedtak vises det igjen at man ikke riktig får tak på hvilken myndighet kommunen har og ikke har. Så haste-sendes den til politisk behandling hos fylket, hvor verken diskusjon eller vedtak forklarer behandlingen eller viser vilje til å ta saken på alvor. 

Saksfremlegg og vedtak

Saksfremlegg vekter svært skjevt mellom de to selskapene. Den samme skjevheten kommer til syne i vedtaket.

Når GSF gis tillatelsen legges det vekt på deres behov for lokaliteten. Man har kommet fram til at GSF har det laveste forholdstallet LMTB/TMTB. Det fremheves at GSF enda har grønne tillatelser de ikke har tatt i bruk. Da de fikk disse tillatelsene ble de som vanlig gitt med vilkår om å tas i bruk innen to år. Når tillatelsene ikke enda er i bruk skulle disse vært inndratt. GSF har hele tiden stått fritt til å søke om å få knytte sine grønne tillatelser til eksisterende lokaliteter. Det fremheves ikke at Cermaq har tatt i bruk sin grønne tillatelse innen fristen. Ingen av selskapene har søkt om å få knytte grønne tillatelser til lokaliteten.

FFK fremhever at GSF har slakteri i området. Det unnlates å fortelle at også Cermaq har det. «Ved å gi tillatelsen til GSF vil dette også kunne sikre en kontinuerlig drift og bemanning på lokalitetene i kommunen, da det er mulig å gjennomføre vekselbruk med andre lokaliteter». Det er utelatt at det samme gjelder Cermaq. «Det antas en tildeling av lokaliteten Davatluft vil redusere miljøbelastningen på lokalitetene i Korsfjorden ved vekselbruk med lokaliteten på Davatluft.» Det samme kan sies om Cermaqs lokaliteter, men vi savner at det redegjøres for hva Fylkesmannens miljøvernavdeling sier; «Nye lokaliteter reduserer ikke virkningene lakseoppdrett har i naturmangfoldet.» Ny lokalitet ved Davatluft vil føre til at et større antall oppdrettslaks til enhver tid står i sjøen i Vest-Finnmark.

Det er beklagelig at Sametinget ikke går grundigere inn i saken, og at det lokale fiskarlaget ikke er hørt. Sametingets uttalelse er ikke synliggjort i saksfremlegg eller vedtak.

Vi mener særlig Fylkesmannes miljøvernavdelings uttalelse er feil fremstilt i saksfremlegg og tillatelse. «I sin naturfaglige uttalelse sier Fylkesmannens miljøvernavdeling at de ikke har vesentlige innvendinger mot at det etableres lokalitet ved Davatluft.» Vi forstår at miljøvernavdelingen sier det motsatte av hva som fremstilles.

Sektorbehandling

Mattilsynets retningslinjer sier det særlig skal legges vekt på avstand til diverse når det gjelder smittebegrensning. Det står ikke at de ikke kan legge vekt på smittefare som gjelder hvor laks og annen fisk MÅ forbi, og på den samla belastningen økosystemet utsettes for i området. Etter vår mening har Mattilsynet ikke tatt hensyn til de faktiske forhold.

Mattilsynet har ikke vist hensyn til at Stjernsund er den siste åpne vandringsveier for fisk som skal inn i eller ut av Altafjordbassenget.

 -Lus: Det er gjennom flere år funnet forhøyede nivåer av lakselus i Altafjordsystemet. Overvåkning av lusepåslag i Altafjorden har over de siste årene vist nivåer over 0,1 lus/gram, særlig i andre periode. Også i 2016 var lusenivåene over hva man antar fisk kan tåle uten for store negative følger. Beitende sjøørret/sjørøye i store deler av Nordland, Troms og ytre Vest-Finnmark ble sannsynligvis negativt påvirket av lakselus i 2016. chrome-extension://oemmndcbldboiebfnladdacbdfmadadm/https://www.imr.no/filarkiv/2016/01/sluttrapport_lakselus_pa_villfisk_2015.pdf/nb-no

I arbeidet med den nye områdeforskriften angis Altafjorden for å ha moderat risiko for negativ påvirkning for lus, selv om produksjonsområdet som helhet får grønt lys.

 -Annen smitte: Plassering av akvakulturanlegg har avgjørende betydning for betydning for forebygging og bekjempelse av smittsom sykdom. Det finnes lite data på nivå av annen smitte fra oppdrett på annen fisk, men den nylige hendelsen med ILA-syk fisk fraktet i brønnbåt inn i Altafjorden, viser risikoen ved å ha oppdrettsfisk stående i åpne merder. http://nordnorskdebatt.no/article/vil-altalaksen-overleve%2520

Vi viser også til Åse Helen Garseths (Veterinærinstituttet) vitenskapelige artikkel «Oppdrett – smittepress og konsekvenser for vill laksefisk» fra 2015.

Mattilsynet bruker mye plass på kjent info om nasjonale laksefjorder, men sier ingenting om Altaelva eller de andre elvenes tilstand og risiko for ytterligere og varig skade, og konkluderer uten å ha sagt noe om den faktiske kunnskapen man har, med at etableringen ikke vil medføre så stor påvirkning på de ville laksebestander i nærområdet at det bør vektlegges.

Altaelva oppnår ikke god tilstand i Vitenskapskomiteens vedleggsrapport nr 10b. Selv om gytebestand og høstbart overskudd er svært god, er den genetiske integriteten kun moderat. Rapporten viser at altfor mange elver i Finnmark ikke når god tilstand, og det er genetisk integritet som mangler. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2447817

Mattilsynet har ikke sagt noe om den reelle smitterisikoen som vil kunne oppstå ved ny lokalitet ved Davatluft.

Fiskeridirektoratet unnlater å si noe om hvor mange av oppvekst/beite/gyte-områdene i Vest-Finnmark som nå er tatt i bruk av oppdrettsindustrien, som dermed påvirker marint liv svært negativt, og som hindrer fiskerne i å bruke fiskeplassene. De sier heller ingenting om at Stjernsund er det siste gjenværende sundet all fisk må passere når den skal inn eller ut av Altafjorden, eller om fiskernes erfaringskunnskap om området. http://www.altaposten.no/meninger/2017/06/12/%E2%80%93-Total-kunnskapsl%C3%B8shet-14862788.ece

Direktoratet unnlater også å si noe om at det er stor sannsynlighet for lokaliteten må avluses med kjemiske midler. Det er da, etter resultatene av strømmålingene selskapene har bestilt, grunn til å tro at lusemidlene vil havne i rekefeltet. At lokaliteten ikke overlapper rekefelt er ikke nok for å hindre påvirkning på rekene.

Vi vil minne om at man har en del kunnskap om negative påvirkninger fra lusemidler. Regjeringen skriver i høringsnotatet Forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus på akvakulturlovens virkeområde

21.06.16: «Vi har i dag tilstrekkelig sterke indikasjoner på at naturmangfoldet blir berørt negativt av lusebehandlingsmidler.»

Årets risikovurdering synliggjør godt hvor lite vitenskapelig kunnskap man har om lakseoppdrettets påvirkning på marint liv, og hvor liten vekt man legger på den erfaringsbaserte kunnskapen. chrome-extension://oemmndcbldboiebfnladdacbdfmadadm/https://www.imr.no/filarkiv/2017/05/risikorapport_2017.pdf/nb-no

Fylkesmannen i Finnmark gir utslippstillatelsene etter forurensningsloven og med vurderinger etter blant annet vanndirektiv og databaser. Tillatelsen blir etter vår mening også gitt på tvers av hva Fylkesmannens egen miljøvernavdeling gir av miljøfaglige råd. Naturbasen har dessverre ikke data om alle forhold fiskerne og folk som er kjent på stedet har. Forurensningsloven tar ikke hensyn til alle påvirkninger fra oppdrett. Naturvernforbundet har vært med på å klage norske myndigheter inn for ESA, på grunn av norsk praksis med å unnlate påvirkninger fra oppdrett i vannforvaltningen.

https://naturvernforbundet.no/moreogromsdal/fiskeoppdrett/klager-oppdrettsnaringa-inn-for-esa-article34757-1693.html

Ingen av sektormyndighetenes tillatelser i denne saken sier etter vår mening nok om naturmiljøets tilstand og om biologisk mangfold som kan påvirkes av tiltaket. De sier for lite om konsekvenser av tiltaket, annet enn at man anser de som akseptable. Det tas for lite hensyn til både erfaringsbasert- og vitenskapelig kunnskap.

Ingen av sektormyndighetene sier nok om kunnskapen om den samla belastningen fjordene og elvene i Alta kommune utsettes for, og ingen av dem sier noe om Altaelvas tilstand. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har som kjent i 2017 klassifisert Altaelva til gul tilstand grunnet nedsatt genetisk kvalitet. Altaelva oppnår dermed ikke villaksnormens mål om minst god (grønn) tilstand. Sektormyndighetene tar kun hensyn til avstanden til munningen og nasjonal laksefjord. Ingen av sektormyndighetenes tillatelser viser til kunnskapen som finnes i Risikovurderingen 2-2016.

Fylkeskommunens vurdering

Akvakulturlovens formålsparagraf, § 1 krever bærekraftig utvikling. § 6 a) krever miljømessig forsvarlighet. Det samme gjør § 10. Også laksetildelingsforskriftens § 30 a) krever miljømessig forsvarlighet.

I henhold til forarbeidene til akvakulturloven (Ot. Prp. 61 2004-2005) menes det med miljømessig forsvarlig at driften skal være forsvarlig både i forhold til forurensing og økologiske effekter, herunder biologisk mangfold (jfr. akvakulturloven §§ 6a og 10).

Laksetildelingsforskriften sier lokaliteter KAN klareres, ikke at de SKAL klareres når det oppfyller § 30. Derimot MÅ § 30 a) oppfylles for at en etablering kan anses lovlig.

Tillatelsene sier for lite om naturmiljøets tilstand og om biologisk mangfold som kan påvirkes av tiltaket, og for lite om effekter av tiltaket, annet enn at man anser de som akseptable. § 12 er ikke oppfylt når det gjelder plassering. Naturmangfoldet og det faktum at Stjernsund er det siste åpne sundet for fisk å gå inn eller ut av Altafjorden, gjør Davatluft til den verst tenkelige plassering for lakseoppdrettsanlegg.

Fylkeskommunen legger også til grunn at interesseavveiningene mellom fiskeri og akvakultur er godt belyst og ivaretatt gjennom kommunens arealplanprosess. Vi mener kommunene ikke bare kan legge til grunn det som fantes av kunnskap da planprosessen gikk (før 2011) når det foreligger ny kunnskap. Alta kommune rullerer også arealplanens sjødel nå, og har vist i en rekke uttalelser at de ikke forstår hva de gjorde da de sa ja til ny lokalitet ved Davatluft.

Det står i vedtaket at resipienten Stjernsund har god økologisk tilstand. Dette er feil. Det er miljømål som er god, tilstanden er udefinert, både for Stjernsund og for det meste av Altafjord-området. «Det forventes ikke at en godkjenning av lokalitet ved Davatluft vil medføre at miljøtilstanden i vannforekomsten blir mindre enn god.» http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0420030200-7-C

Når det gjelder FFKs tolkning av Fylkesmannens miljøfaglige uttalelse i saksfremlegget, finner vi den diamentralt motsatt av vår tolkning. Vi forstår miljøvernavdelingen som at de advarer sterkt mot å etablere lokaliteten, og ser det som en alvorlig feil at man bevisst velger å fremstille deres uttalelse motsatt av hva de skriver. Feilen er så stor at vi velger å gjengi store deler av uttalelsen:

Det eksisterer ikke kunnskap om hvordan og i hvilket omfang naturmangfoldet vil bli påvirket av drift på ny lokalitet for akvakultur Davatluft i Alta kommune. Dette betyr at det må vurderes om det vil være forsvarlig å godkjenne ny lokalitet for akvakultur. Godkjenningen må være avklart i forhold til §§ 8-12 i naturmangfoldloven hvor ny lokalitet spesielt blir vurdert i forhold til samlet belastning, fordi det er så mange lokaliteter i vandringsrutene for laks som skal til Altaelva.

Da det ikke eksisterer kunnskap om hvordan ny lokalitet for akvakultur vil virke i naturmangfoldet kan kunnskapen i; Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 - Fisken og havet, særnummer 2-2016, legges til grunn for vurderingene.

Fylkesmannen kan ikke konkretisere hva virkningene av ny lokalitet for akvakultur ved Davaluft blir, på annen måte enn vi gjør nedenfor.

Naturmangfoldet er truet av oppdrett. Dette ser særlig ut til å ramme vill laks, men også sjøørret, sjørøye og andre organismer. Nye lokaliteter reduserer ikke virkningene oppdrett har i naturmangfoldet. Virkningene blir færre vill laks, sjøørret og sjørøye i fylket. Det er tilstrekkelig dokumentert at oppdrett av laksefisk, slik det foregår, har denne virkningen.

Vill laks er i ferd med å forsvinne fordi genetisk integritet blir svekket av at oppdrettsfisk rømmer. I Vestre Jakobselv er genetisk integritet til vill laks så svak at det ikke vil være mange år før elva blir fri for vill laks. Altalaks har bedre genetisk integritet enn laksen i Vestre Jakobselv, men om utviklingen ikke stanes, vil det samme skje med Altalaksen.

Medikamenter som brukes i oppdrett har for ofte fatal virkning for naturmangfoldet fordi de slippes ut i sjøen. (Våre uthevinger.)

Risikovurderingen synliggjør hvor lite det er forsket på lakseoppdrettets påvirkning på det marine miljøet. Naturmangfoldloven sier likevel at erfaringsbasert kunnskap skal vektlegges, og mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak..

Nye opplysninger

Fiskerne erfarer at mer eller mindre hele Stjernsund har koraller i spredte forekomster. Også området tildelt ved Davatluft, har koraller. Vi kjenner ikke til at denne delen av Stjernsund har vært kartlagt for koraller eller annen natur man anser har særlig behov for beskyttelse, og som vil påvirkes negativt av oppdrettsproduksjon. Tillatelsen nevner bare koraller i Indre Simavik. Området må kartlegges for korallforekomster og vi minner om at man i Stjernsund også har funnet anemonen Lipomena multicornis. http://www.mareano.no/nyheter/nyheter_2009/to_nye_arter_i_norge

Konklusjon

Etter vår mening gjør både fylkeskommunen og de øvrige sektormyndigheter det for enkelt for seg selv. Saksbehandlingen har feil og fylkeskommunens begrunnelse for å tildele lokaliteten er for enkel: «Ettersom begge selskapene oppfyller de krav og vilkår som følger av akvakulturlovgivningen med hensyn til behandling og tildeling av akvakulturtillatelser, finner ikke Finnmark fylkeskommune som vedtaksmyndighet grunnlag for å vurdere avslag som kan faglig begrunnes, eller hjemles i gjeldende lovverk.» FFK kan godt avslå en akvakultursøknad hjemlet i akvakulturloven, og de bør gjøre det i dette tilfellet.

Vi kan ikke ut fra vedtaket slå oss til ro med at tillatelsen er innenfor rammene til miljøkravene i akvakulturlovgivningen eller naturlovgivningen. Det er i tillatelsen ikke gjort en samlet vurdering av påvirkninger på det marine miljøet i Alta og Vest-Finnmark, og det er heller ikke gjort en vurdering av faktisk påvirkning på elvene i nærheten, da i særdeleshet Altaelva som har en spesiell posisjon blant lakseelvene. Tillatelsene viser ikke til kunnskapsgrunnlaget som finnes, og tar ikke hensyn til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Etter vår mening er verken § 1 i akvakulturloven og laksetildelingsforskriftens 30 a) oppfylt.

Fylkeskommunen kan ikke bare lene seg på at sektormyndigheter har gitt tillatelse. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet til syvende og sist. Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Kommunen kan ikke gi tillatelse som går på tvers av miljøkrav i akvakulturloven og naturmangfoldloven, selv om sektormyndighetene gir tillatelser etter sine lover.

Når tilstanden ikke er tilfredsstillende, eller kartlagt overhodet, kan det ikke gis tillatelse til tiltak som medfører ytterligere risiko. Davatluft må kartlegges for koraller og annen sårbar økologi.

Tiltaket vil føre til at et større antall oppdrettslaks står i sjøen i Vest-Finnmark til enhver tid.

Vi mener tiltaket bryter med akvakulturloven, med laksetildelingsforskriften og med naturmangfoldloven. Å tillate ny lokalitet på Davatluft kan være et brudd med Grunnlovens § 112.

Det eksisterer mye kunnskap som sier det ikke kan være miljømessig forsvarlig å tillate enda mer oppdrett i Altafjorden.

Vi ber med dette om at vår klage tas til følge og at tillatelsen til GSF til lakseoppdrett ved Davatluft trekkes tilbake.

For Storekorsnes Fiskarlag; Trond-Einar Karlsen

For Naturvernforbundet i Finnmark; Leif Gøran Wasskog

For Naturvernforbundet i Vest-Finnmark; Anne-Karin Daniloff

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 45 artikler