Du er her:

Laksefjorden sett fra Kunes.

Laksefjorden sett fra Kunes. (Foto: Svein Lund).

Lakseskit er ikke ufarlig

Innlegg av Naturvernforbundet i Ávjovárri i anledning planene om nye lokaliteter for lakseoppdrett i Laksefjorden.

I et nyhetsoppslag i Finnmarken 18. juni i år uttalte daglig leder for oppdrettselskapet Salmar Nord, Ørjan Jensen, at avføring fra opprettsanlegg eller lakseskit “er “ufarlige da det er organisk”. Vi i Naturvernforbundet i Ávjovárri har sett nærmere på saken, da Lebesby kommune/Davvesiida inngår i lokallagetsområdet.

Bakgrunnen for saken er at Salmar Nord ønsker å flytte to av sine oppdrettsanlegg. Det ene anlegget ligger i Mårøyfjord og det andre i Eidemolla (Torskefjord). Begge fjordene er sidefjorder av Laksefjorden/Lágesvuotna. Nå har de funnet ut at strømforholdene ikke er gode nok i disse to fjordene, noe som fører til at lakseskiten hoper seg opp. Salmar Nord har sendt søknad om å få flytte til nye lokaliteter i Laksefjorden, spesifikt til Skjellvika og Nordmannspynten, hvor selskapet mener strømforholdene er bedre. Formannskapet behandlet søknaden 6. juni som avviste søknaden selv om ordfører og varaordfører ønsket det motsatte. Avslaget ble begrunnet med at kystsoneplanen ikke er ferdig utarbeidet. Likevel valgte kommunestyret den 22. juni å innvilge søknaden ved å gi Salmar Nord en midlertidig tillatelse. Det ble én stemme i favør for denne avgjørelsen i kommunestyret. Dermed gikk kommunestyret mot formannskapets innstilling.

Det som fremkommer fra undersøkelser er at lakseskit påvirker økosystemer i fjordene ved at avføringa tilfører fjordene mer næringsstoffer og organisk materiale. Det kan føre til at alger blomstrer, sånn at fjordene blir grønnere og mørkere, noe som igjen har en tosidig negativ effekt ved 1) pH verdien i vannet blir lavere når algene brytes ned, og 2) vannet blir varmere og sikten i vannet blir dårligere. Disse effektene vil endre fjordens økosystemer. For alt vi vet kan skiten også inneholde smitte som er skadelig for annet liv i sjøen, og om fisken medisineres via fôret, vil medikamentrester slippe ut av merden og til omkringliggende områder. Plassering av lokaliteter på strømutsatte steder vil kanskje forhindre konsentrert forurensing og opphopning under merdene, men kan også føre til at større områder belastes og påvirkes negativt.

Modellen Miljødirektoratet bruker (TEOTIL) viser at avføring (næringssaltutslipp) fra ca. 780 tonn laks, ørret og regnbueørret kan sammenlignes med størrelsen til en befolkning på mellom 7 800 til 11 700 innbyggere. Til sammenligning har Salmar Nord en tillatelse til å produsere opp mot 20 825 tonn med laks i sine anlegg i Laksefjorden. Det vil si at selskapet har fått tillatelse til å slippe en mengde lakseavføring i fjorden som tilsvarer kloakken fra en befolkning på ca. mellom 200 000 til 300 000. Det er en kolossal økning i “organisk” utslipp som har skjedd i nyere historie, noe som kun bør omtales som et gedigent risikofylt eksperimentering på tåleevnen av fjordens totale økosystem.

Når daglig leder for selskapet uttaler i samme nyhetsoppslag at de vil legge større vekt på miljø og bærekraft ved de nye ønskelige lokalitetene, så lurer vi på hva selskapet legger vekt på her om vi ser bort fra strømforholdene? Dessuten legger vi merke til at det lokale fiskarlaget viser til at strømmen ved Skjellvika i hovedsak går innover i fjorden. Vi lurer på også på hvor god utredning som ble gjort i forkant av opprettelsene av anleggene i Mårøyfjord og Eidemolla, da det viser seg i dag at lakseskiten har hopet seg opp her og ødelagt sidefjordene? Det som vi i alle fall er sikker på er at daglig leder tar feil når han uttaler at lakseskit er ufarlig. Det er bekymringsfullt at kommunestyret har innvilget søknaden til Salmar Nord, og til et selskap hvor daglig leder neglisjerer miljøfakta.

Roy-Arne Varsi

Leder av Naturvernforbundet i Ávjovárri

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 45 artikler