Du er her:

Fra markering mot oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden. (Foto: Elise Embla Scheele)

Fra markering mot oppdrettsanlegg i Porsangerfjorden. (Foto: Elise Embla Scheele).

Massiv motstand mot etablering av oppdrettsvirksomhet i Porsangerfjorden

Rapport fra markering i Vedbotn 27.–28.07.2018 Av: Elise Embla Scheele, styremedlem i Naturvernforbundet i Ávjovárri

«Vedbotn er gyteområde for torsk og Strandelva like ved er et viktig sjørøyevassdrag. Anlegget fortrenger fiskere, sjøsamisk tradisjonsfiske og samisk kultur i området. Indre Porsangerfjord er en nasjonal laksefjord med tre nasjonale lakseelver (Stabburselva, Lakselva og Børselva). Lakseoppdrett vil forurense fjorden med slam, kjemikalier og medikamenter og føre til spredning av lus og andre sykdommer i fjorden og vassdragene rundt fjorden!»

- Sitat fra «Ren Porsangerfjord – aksjonsgruppe mot etablering av oppdrett»

Artister, kunstnere, forfattere, fiskere, reineiere, aktivister og naturvernere fra både fjern og nær samlet seg under helga 27.-28. juli ved Grieg Seafood’s nye oppdrettsanlegg i Vedbotn for å markere motstand mot oppdrettsnæringens inntog i Porsangerfjorden.

Alle i leiren var skjønt enige om at oppdrettsvirksomhet i Porsangerfjorden var en svært dårlig ide. Over helga var det lagt opp til hyggelig sosialt samvær med kulturelle innslag, aktiviteter og appeller. I appellene ble det uttrykt bekymring om alt fra forurensing, dyrevelferd, fiske, sjøsamisk kultur, naive lokalpolitikere, korrupsjon, storkapitalens skruppelløshet og herrefolksmentalitet samt den nykolonialistiske fremferden til selskaper fra sør – som vil tilrane seg utbyttet av å ødelegge en slik avgjørende viktig sjøsamisk fjord.

Blant de mange kulturelle bidragsyterne kan nevnes følgende;

Piera Jovnna Somby joiket området vi befant oss i - sin siidas sommerbeitedistrikt Skuohtanjárga - akkompagnert av afrikanske trommer. Publikum ble presentert for et nostalgisk gjensyn med gamle protestviser, både på samisk og engelsk, fremført av henholdsvis Amund Johnskareng, Geir Johansen og Irene Persen med band.

Ingunn Utsi leste dikt om oppdrettsselskapets tyvaktige framferd, mens undertegnede Elise Embla Scheele fremførte tekster om villaksens møte med oppdrettslaksen og moder jords vrede over menneskenes hensynsløse utnyttelse av naturen. Marion Palmer snakket om tap av kultur og betydningen av å dokumentere sjøsamisk tradisjonskunnskap, mens jusprofessor Ánde Somby joiket og satt fokus på de ville dyrenes rettigheter når deres leveområder trues - mens han karakteriserte markeringen mot oppdrett som en av de viktigste begivenhetene i Sápmi dette året. Sametingsrepresentant Anders Somby jr. joiket på munnspill og løftet fram verdien av det tradisjonelle samiske natursynet, ved å fremføre joiken til legenden Áillohaš som ambassadør for dette.

Værgudene sørget for godt vær og solskinn over de fremmøtte så lenge demonstrasjonen pågikk. Anders Somby jr. - som også er sjøgrunneier og reineier i området - ble kåret til vinner av kommagkast-konkurransen, og stakk av med et stort stykke ekte røkt villaks som premie. Heidi Persen serverte nydelig hjemmelaget mat av lokale, rene råvarer til de fremmøtte. Hun var også kvinnen bak en helt spesiell kunstinstallasjon – et samarbeid med Per Inge Østmoen - som ble avduket på stedet og som demonstrantene ble oppfordret til å skrive sin signatur på. På det tomme fiskehjellet, malt i varselrødt, hang et eneste råttent, gullforgylt fiskehode. Et symbol på oppdrettsnæringens fatale konsekvenser for livet i Porsangerfjorden, som skjønnmales av næringen selv og myndighetene av hensyn til profitt? Hjellet dannet en visuell ramme rundt oppdrettsanlegget ut mot fjorden, som ruvet i bakgrunnen for aktivistleiren.

Dette arrangementet markerer bare begynnelsen på den folkelige motstandskampen mot oppdrettsnæringen i Porsangerfjorden, skal vi tro initiativtakerne bak arrangementet - for flere motstandsmarkeringer er varslet å komme i tiden fremover, og folk oppfordres til å delta for å vise sin støtte.

Villfiskliv

Den fisken

som ikke svømmer oppover elva

men flyter med strømmen

med buken i været

er en død fisk

 

Jeg er vill-laksen

livet i merdene

har aldri tiltrukket meg

 

dere der inne

i oppdrettsanleggene

som ikke engang er bevisst

deres eget fangenskap

vet ikke hva det vil si

å være fri

 

der dere svømmer rundt og rundt

tettpakket og halvkvalte

dag ut og dag inn

uten å ane hvorfor

uten mulighet til å bryte ut

av stengslene

 

Mens jeg

Haha!

har horisontens evighet som boltreplass

Oseanet

med sine voldsomme skiftninger

mellom sult og overflod

stillhet og storm

farer og frihet

Jeg gnager litt

på nettingen som holder dere tilbake

dere skremmes

av mitt lysende, våkne villfiskblikk

og kvikke bevegelser

Jeg ser

med medlidenhet og avsky

på deres dvaske kropper

der dere fortsetter å svømme

evinnelig rundt og rundt

i kjemikalierester og

deres egen fortynnede avføring

Jeg ser hvordan

parasittene biter seg fast i dere og

suger ut deres livskraft

 

Her i havet er det så godt å leve

måtte det komme en tid

da vi som tilhører

de få villfisk-stammene som er igjen

ikke trues av flere nye oppdrettsanlegg

og utbygginger

som fortrenger oss og stjeler

kraften fra vassdragene våre

La det komme en tid

der demningene brister

og vi igjen kan leke oss

oppover fossestrykene

kjempe mot tyngdekraften

i vår glade villfisk-dans

- Fra boka «Dråper av mitt blod” av Elise Embla Scheele

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 45 artikler