Du er her:

Oppdrettsanlegg i Lerresfjord, Altafjorden.

Oppdrettsanlegg i Lerresfjord, Altafjorden. (Foto: Svein Lund).

Nei til økt oppdrett i Altafjorden

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark har gått mot at oppdrettsanlegget på Mortensnes i Altafjorden skal få doble mengden av oppdrettslaks. Les høringsuttalelse her.

Høringsuttalelse til søknad om biomasseendring ved oppdrettslokalitet 10794 Mortensnes

BAKGRUNN

Norway Royal Salmon (NRS) Finnmark AS søker om en dramatisk økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) for akvakulturlokaliteten 10794 Mortensnes i Alta kommune. Naturvernforbundet i Vest-Finnmark registrerer at det omsøkte anlegget Mortensnes, er lokalisert i sørkanten av Årøya, like nord for den delen av Altafjord som defineres som nasjonal laksefjord, men innenfor det området som ble foreslått fra fagmyndighetene i begynnelsen av år 2000 (St.prp. nr. 79 (2001-2002)). Det opprinnelige forslaget til grense for Altafjorden som nasjonal laksefjord ble flyttet fra Storekorsnes etter sterkt næringspolitisk press i favør av oppdrettseiernes. Kysttorsken, laksen og det øvrige marine liv i Altafjorden vet ikke om grensa. I dette området er det fra miljøvernhold å forvente at dagens miljøskadelige anlegg og driftsformer fases ut, og erstattes med anlegg uten fare for rømming og uten utslipp, godt utenfor vår nasjonale laksefjord.

Lokalitet Mortensnes er blitt endret og har fått økt MTB gjentatte ganger. Siste søknad om arealøkning og flere merder på lokaliteten er skrevet 17.02.14 av NRS. Naturvernforbundet uttalte seg den gang negativt til den omsøkte endringen. Vårt innspill ble ikke tatt til følge og NRS fikk forandre på lokaliteten som de ville. Den gang skrev de i søknaden: "Med tanke på fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdommer og parasitter, er det fordel med utsett ett utsett på en og samme lokalitet. Med dagens begrensning i antall fisk per merd, blir dette vanskelig å gjennomføre og vi har derfor behov for fire merder til i anlegget vårt på lokalitet Mortensnes." De skrev også: "Vi utvider ikke produksjonen, men fordeler biomassen på flere merder. Punktbelastning med tanke på utslipp vil derfor fordeles på et noe større område." og "Dyrevelferd blir ivaretatt på en bedre måte siden fisken fordeles på flere merder og flytting/splitting blir derfor mindre omfattende." Nå vil de altså sette ut dobbelt så mye oppdrettsfisk i merdene på lokaliteten, og forbedringene de forespeilte den gang må bli borte om det tillates. Denne gangen har de gjentatt de fleste argumentene fra den gang, selv om argumentene nå gjelder en dobling av biomassen på lokaliteten.

I ett av argumentene i årets søknad heter det: "Med tanke på fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdom, parasitter, er det fordel med utsett ett utsett på en og samme lokalitet." At søker har samme skrivefeil som i fjor (utsett ett utsett) gir et inntrykk av at man klipper og limer uten å egentlig ta på alvor søknadene de sender. Det sendes søknader man regner med skal skli gjennom et ukritisk system.

Søknaden har betydning for flere konfliktfylte og miljømessig negative trekk ved oppdrettsnæringagenerelt. Det handler om 1) dyrevelferd 2) medisin og giftbruk ved sykdom- og parasittproblemer 3) kloakkutslipp (næringssalter, tungmetaller, kjemikalier og organisk materiale) 4) rømming 5) marint liv og fiskerinæring 6) folkehelse 7) påvirkning på naturreservat og fugleliv 8) arealbruk og allmennhetens interesser. 9) kunnskapsgrunnlaget

Vi skriver o-laks og o-fisk for oppdrettslaks og oppdrettsfisk.
 

VURDERING

1) Dyrevelferd

NRS har klippet inn de samme argumentene i år som de brukte i fjor for å begrunne bedret dyrevelferd om de bare får øke produksjonen på lokaliteten: "Med tanke på fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdommer og parasitter, er det fordel med utsett ett utsett på en og samme lokalitet." og "Dyrevelferd blir ivaretatt på en bedre måte siden fisken fordeles på flere merder og flytting/splitting blir derfor mindre omfattende."

Vi kan ikke se at søker forklarer hvordan en dobling i mengden o-fisk på lokaliteten vil bedre dyrevelferden. I fjor søkte de om lokalitetsforandring med begrunnelse i å optimalisere dyrevelferden. I år vil de fjerne forbedringene på lokaliteten, men uten å forklare hvordan en dobling i mengden o-fisk vil forbedre forholdene for fisken.

Selv om søknaden ikke sier noe om hva slags tillatelser NRS ønsker å bruke lokaliteten til, er det vel ikke urimelig å anta at det er noen av de nye "grønne tillatelsene" som skal plasseres på Mortensnes. NRS er tildelt fem nye tillatelser i Finnmark. NRS´ tillatelser er gitt for produksjon av triploid o-laks, men dette er noe helt nytt i Norge og det finnes i dag ikke nok dokumentasjon på at kommersiell produksjon av triploid laks er fiskevelferdsmessig forsvarlig. http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/fiskevelferd_for_triploid_laks_ikke_dokumentert.15193

Flere har uttrykt kvalifisert bekymring for dyrevelferd når det gjelder kommersiell produksjon med triploid o-laks. http://www.nord24.no/nyheter/article7493285.ece

Fra før vet vi at Finnmark er fylket med størst svinn, høyest tapsprosent i fiskeoppdrettet:

http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskevelferd/tap_av_laksefisk_i_sjo_rapport.15430/binary/Tap%20av%20laksefisk%20i%20sj%C3%B8%20rapport

2) Medisin og giftbruk ved sykdom- og parasittproblemer.

Vi tolket fjorårets søknad som at den indikerte det var nødvendig å redusere fisketettheten på lokaliteten og at NRS ønsket å redusere medisinering ved å ha en lavere fisketetthet. Årets søknad vil om den innvilges fjerne denne forbedringen, og vel så det. En høyere individtetthet vil øke faren for sykdom og parasitter og dermed også utslipp av medikamenter og kjemikalier, uansett om økningen vil bestå av triploid eller diploid o-laks, men kanskje særlig om den gjelder triploid (som vist ovenfor). En dobling av antall individer på stedet vil i hvert fall doble mengden lus, selv om man klarer å holde seg under de fastsatte grensene, i og med at antallet verter vil dobles.

Medikamentbruken og kjemikaliebruken i bekjempelsen av sykdom- og parasittproblemer øker dramatisk i landet som helhet. Økningen gjelder også i nord, selv om lusa formerer seg saktere i kaldt vann. Særlig enkelte bakterier trives ekstra godt i nord og mye av bruken av antibakterielle midler i oppdrett finner sted her.

Tabell fra folkehelseinstituttet som viser økningen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6201&MainContent_6263=6496:0:25,6205&Content_6496=6178:114175:25,6205:0:6562:1:::0:0

Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Mars-2015/Alvorlig-okning-i-bruk-av-lakselusmidler/

Lusebehandlingene skader også andre skalldyr: http://www.nrk.no/nordland/bekymret-for-legemidler-i-oppdrett-1.11931728

Også i vår eget fylke har vi nå resistent lus og stadig færre midler klarer å knekke lusa: http://www.nrk.no/troms/lakselusa-motstandsdyktig-mot-lusemidler-1.12054071

Særlig bruken av Hydrogenperoksid (H2O2) øker dramatisk. Bruk av dette kjemikaliet kan være særlig skadelig i nord, fordi fortynningen av stoffet går sakte i kaldt vann. http://www.fiskeridir.no/content/download/32340/291460/version/1/file/faglig-vurdering-avlusing-hi-2012.pdf

Denne lenka viser at også i Altafjorden er lusepåslag på laksefisk betydelig og skadelig. http://www.imr.no/filarkiv/2014/10/forelopig_statusrapport_til_mt_over_lakselusinfeksjonen_pa_vill_laksefisk_sommeren_2014.pdf/nb-no

3) Kloakkutslipp

Det finnes ulike modeller for å beregne hvor mye næringssalter som slippes ut fra et oppdrettsanlegg. Ifølge TEOTIL-beregninger kan utslipp fra produksjon av ca. 780 tonn laks, ørret og regnbueørret sammenlignes med størrelsen på næringssaltutslipp fra en befolkning på mellom 7 800 og 11 700 innbyggere. Forskjellen er at utslipp fra fiskeoppdrett ikke medfører risiko for spredning av smittestoffer og uønskede bakterier fra mennesker.

I følge denne modellen vil altså lokaliteten på Mortensnes i dag ha et utslipp tilsvarende mellom 36 000 og 54 000 mennesker. Om de får innvilget sin søknad kan utslippene øke til et tilsvarende mellom 72 000 og 108 000 mennesker. http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Overgjodsling/Tilforsel-fra-fiskeoppdrett/

NRS har kjøpt de pålagte miljøundersøkelsene MOM-B og MOM-C for lokaliteten. Resultatene oppsummeres som til dels gode for lokaliteten. Det tekniske i undersøkelsene er vanskelig å tolke for lekmenn, men vi setter spørsmål ved at man i MOM-C undersøkelsen har valgt å sette de ytterste punktene for prøvetaking på tvers av det som oppgis å være hovedstrømretning. Hvorfor har man ikke tatt prøver i hovedstrømretningen?

Oksygennivået er relativt lavt, uten at det er kritisk lave verdier på 43 og 86 meter. Ved en dobling av biomassen vil O2-verdier blir forverret. Lavt oksygen er en stressfaktor som øker faren for sykdommer og mindre motstandsdyktighet mot lus.
 

I tillegg må det nevnes at miljøundersøkelsene som brukes ved oppdrettslokaliteter i dag, kritiseres for å ikke være tilpasset dagens produksjon. Dette er hva Riksrevisjonen skriver på side 62 i sin rapport fra 2012:

"Noen av forutsetningene som MOM-undersøkelsen bygger på da den ble utviklet har endret seg. Åtte av fylkesmannskontorene framholder at MOM B-undersøkelsen har flere begrensninger med den konsekvens at den ikke alltid gir et korrekt bilde av miljøtilstanden ved lokaliteten. Årsakene er flere, som at MOM B opprinnelig var utviklet for å vurdere små anlegg som lå på flat bløtbunn, mens dagens anlegg i større grad ligger på hardbunn. I tillegg kan bunnen skråne, slik at utslippene faller utenfor området hvor det skal tas prøver. Flere fylkesmannskontorene har derfor anmodet om en omlegging av MOM B-systemet. Fiskeri- og kystdepartementet framholder også i intervju at MOM-systemet slik det benyttes per 2011, ikke gir et dekkende bilde av miljøtilstanden på og rundt den enkelte lokalitet. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2011-2012/Dokumentbase_3_9_2011_2012.pdf

Plan- og bygningsloven gir muligheten for å regulere inn arealbruk også på sjø og vassdrag slik at kommunen får bedre styring på virksomhet som kan påvirke fjorden. Ut fra hva vi kan se er det ingen av de reguleringsplanene kommunen har som har bestemmelser om hvor store utslipp anlegg kan ha. Plan- og bygningslovens § 12-7, nr 3 gir anlegning til å fastsette grenseverdier for utslipp både for pågående og ny virksomhet for å forebygge eller begrense forurensning. På Mortensnes er det ikke innregulert formål for slikt anlegg.

4) Rømming

NRS ønsker å øke sin produksjon i et kritisk område i forhold til lakserømming. Lokaliteten er den nærmeste til Altaelva. Enten NRS vil bruke lokaliteten til triploid eller diploid o-laks, er tiltaket NRS søker om ikke motivert ut fra ønsket om redusert rømmingsfare. Økt antall oppdrettsfisk kan gi økt rømmingsfare som konsekvens.

Selv om den triploide laksen skal være steril, vil eventuelle hanlaks fremdeles kunne få gyteadferd og skade laksens gyting i elva. Triploide hanner kjønnsmodner. De kan derfor teoretisk gyte med ville hunner, men da uten å gi levedyktig avkom. https://www.imr.no/filarkiv/2010/04/fordeler_og_ulemper_med_steril_laks_akvakultur_.pdf/nb-no

Havforskningsinstituttet har sannsynliggjort at det meste av rømminger fra oppdrettsanlegg skjer når fisken er liten, og at antallet rømminger er langt høyere enn det som rapporteres. I Havforskningsinstituttets risikovurdering fra 2013, står det på side 83: "Det er stor usikkerhet i anslagene, men modellen predikerer at med de forutsetningene som er gjort, så ligger anslaget med rimelig god sikkerhet mellom 1 og 2 millioner rømlinger årlig." Det vil sannsynlig rømme o-fisk fra lokaliteten, i hvert fall mens den er smolt, og den vil ha Altaelva som en sannsynlig "hjemmeelv". https://www.imr.no/filarkiv/2014/01/risikovurderingen_2013.pdf/nb-no

De nyeste beregningene for hvor mye rømt o-laks det finnes i Finnmarkselvene: http://www.imr.no/filarkiv/2015/03/finnmark.pdf/nb-no Vi vil bemerke at tallene er utarbeidet ved hjelp av visuelle skjellanalyser. Genkartlegging av fisk i enkelte elver viser at skjellprøvetaking og visuelle forskjeller mellom laks og rømt o-laks ikke er tilstrekkelig for å fastslå genpåvirkning i elv. Bare genprøver vil gi eksakte svar på om fisken er ekte eller rømt. http://www.ha-halden.no/Lakse_katastrofe_for_Tista-5-20-8889.html

5) Marint liv og fiskerinæring.

Søker skriver at det er ingen konflikter med andre næringsinteresser i området. I forbindelse med tidligere omsøkte etableringer og forandringer av oppdrett i området, har det blitt levert en rekke innspill imot. Befolkning fra nærområdet og fiskere som har brukt å fiske i området har protestert, uten å bli hørt. Fiskere vi har snakket med har fortalt at området rundt Årøya tidligere var svært gode fiskeplasser. http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2 viser også at området sør og nord for øya er gyteområder. Området nord for øya er angitt som beite og oppvekstområde og fiskeplasser og rekefelt er angitt innover hele fjorden forbi øya og innover Altafjorden. Fiskerne forteller også at de tidligere gode fiskeområdene i dag er nærmest fisketomme og ikke lenger egnet til næringen fiskeri. Fisk som fanges i fjorden er ofte "pelletsfisk" og folk kvier seg for å spise den. Fiskemottak vil heller ikke kjøpe fisk som har levd på fôrspill og ekskrementer fra oppdrett.

Søker påstår at planen ikke vil ha konsekvens for samiske utmarksnæringer. Fjordfiske etter marine og anadrome arter, og elvefiske etter anadrome arter, er viktige deler av det samiske kulturgrunnlaget. Vi kan ikke se at konsekvensen av tiltaket er utredet med hensyn til disse. Tvert imot er det huket av for «ingen konflikt».

6) Folkehelse.

Det uttrykkes bekymring for at triploid o-laks vil spre antibiotikaresistens i befolkningen. http://www.nord24.no/nyheter/article7494768.ece

Oppdrettsfisk sultes før den slaktes, blant annet for at den skal være fri for rester etter kjemiske behandlinger. Folk som spiser fisk fanget i nærheten av Årøya vet ikke om fisken nylig har spist medikamenter fra oppdrettet.

7) Påvirkning på naturreservat og fugleliv.

Hele Årøya er på naturbasen.no angitt som habitat for en rekke sjøfugl og andre arter knyttet til kystlandskapet. Det er ikke kartlagt om fuglene på øya, heller ikke de rødlistede artene hubro og teist som er registrert her, er påvirket av den voksende oppdrettsaktiviteten. Rambøll har på bestilling skrevet at: «Økning i produksjon ved dette konkrete anlegget antas ikke å ha konsekvenser for rødlisteartene i området.» og «Teist hekker langs hele norskekysten. Dietten er ofte fisk, krepsdyr og bløtdyr som i hekketiden fanges på grunt farvann, vanligvis innenfor 4 km fra hekkeområdet. Teisten legger reir skjult i fjellsprekker eller under steiner og er vanskelig å telle. Den hekker ofte i kolonier. Teistens leveområde anses ikke som direkte truet, da verken selve anlegget eller utvidelsen av dette innebærer at leveområdene (landområdene) blir berørt. I tillegg ligger anlegget et godt stykke vekk fra land og på dyp som ikke burde være til hindring for teistens matsøk.»

Som vi har vist ovenfor, kan driften og lusebehandlinger påvirke miljøet rundt anlegget. Hele lokaliteten ligger nærmere enn 4 km fra Årøya og når fiskebestandene er påvirket av driften, kan vel også næringstilgangen til disse fuglene være det. Ikke minst kan man anta at krepsdyrtilgangen er redusert. Vi vet ikke om fuglene har godt av å spise oppdrettsfôr, direkte eller via fisk som har spist av lasset.

5 km mot øst for anlegget ligger Krokelvosen naturreservat.

Naturreservatet er ikke undersøkt for påvirkning fra oppdrettet. Men Rambøll skriver likevel: «En økning på 3600 til 7200 MTB antas derfor ikke å komme i konflikt med naturreservatet.»

8) Arealbruk og allmennhetens interesser.

Allmennhetens interesser berøres sterkt av oppdrett i stort omfang. Slike interesser har fått sterkere rettsvern i nyere tid, men kan også leses ut av en lovbestemmelse allerede fra 1775: De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug.) som gir Finnmarkingene rett til egne områder. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1775-05-27 § 6

Dette gir «allmuen i alminnelighet» rett til egne områder. Vurdering av oppdrettsvirksomhetens omfang må vurderes også i lys av denne bestemmelsen.

NRS sier i sin søknad at de har 4 midlertidige lokaliteter. Det kan tyde på at de ikke har tilstrekkelig areal til dagens produksjon, og med 5 nye såkalte grønne tillatelser, virker det som om verken selskapet eller myndigheter har en plan for hvor produksjonen eventuelt skal økes. Å søke om å få doble produksjonen på en lokalitet de nylig har fått optimalisert til dagens produksjon, virker lite gjennomtenkt. Når lokaliteten også er den nærmeste til Altaelva, gjør ikke det søknaden bedre eller mer forståelig.

Oppdrettet har vokst voldsomt i nord de siste årene, og regjeringen har varslet at de vil øke på i nord.

I Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, forespeiles det et nytt regime med mer områdebasert forvaltning. Lokalitetene skal ses mer i sammenheng med hverandre og nå er ikke tiden for å øke på enkeltlokaliteter. Planleggingen skal gjøres for større områder og kommunene må planlegge sammen og langsiktig for sine arealer.

Forskrift om rammer for vannforvaltning sier mye om hvordan miljøet i vann skal være, men hvordan de biologiske påvirkningsfaktorene fra fiskeoppdrett skal inkluderes i vannforskriften har vært betraktet som uavklart siden oppstarten av arbeidet med denne forskriften i 2007. Det er svært uheldig at en så stor og viktig påvirkning av vannmiljøet unntas fra arbeidet med å sørge for at vannmiljøet og økosystemene blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Å unndra dette fra vannforvaltningsplanen, kan ikke lenger aksepteres. Det er også helt klart i strid med regjeringens egen villaks-politikk, og målet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring.

92% av kysten i vårt vannområde har udefinert kjemisk tilstand, 4% god og 4% dårlig. Også vannforekomst Leirbotnen er uklassifisert, udefinert og uten miljømål. http://vann-nett.no/portal/Water?WaterbodyID=0420030700-C

Arealet lokalitet 10794 ligger på, er satt av til akvakultur i arealplanen. Altas politikere har gjentatte ganger sagt de ikke vil ha mer o-fisk i kommunen, og Altas politikere kan enda stoppe den omsøkte økninga på lokaliteten. Plan- og bygningsloven gir kommunens politikere en anledning til å ta noe kontroll over virksomhet selv om arealet er satt av i planen. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Plan- og bygningsloven gir muligheten for å regulere inn arealbruk også på sjø og vassdrag slik at kommunen får bedre styring på virksomhet som kan påvirke fjorden. Ut fra hva vi kan se er det ingen av reguleringsplanene kommunen har som har bestemmelser som regulerer hvor store utslipp anlegg kan ha. Plan- og bygningsloven §12-7, nr 3 gir anledning til å fastsette grenseverdier både for pågående og ny virksomhet for å forebygge eller begrense forurensing. På Mortensnes er det ikke innregulert formål for slikt anlegg.
 

9) Kunnskapsgrunnlaget.

I 2013 skrev Fiskeri- og kystdepartementet under overskriften “Hav- og kystmiljø” følgende: “Havressursene og -miljøet er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å verne produksjonsevnen i havet slik at samfunnet også i framtida skal kunne fortsette å høste havet”. Denne typen formuleringer går gjerne igjen i forvaltningsspråket. Enkelte steder spesifiseres det hva slags kunnskap som etterspørres, som for eksempel i naturmangfoldloven, der det heter at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet “så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger”. I neste avsnitt står det imidlertid at myndighetene skal legge vekt på “kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet” (§ 8 i LOV-2009-06-19 nr. 100). Forvaltningen skal altså bygge på vitenskapelig kunnskap, men legge vekt på erfaringsbasert kunnskap også.

KONKLUSJON

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark er sterkt kritisk til den omsøkte veksten i MTB ved lokalitet Mortensnes. Vi mener Finnmark fylkeskommunes vurderinger og beslutning om å det ikke skal utføres konsekvensutredning, er tatt uten hensyn til de forhold vi viser ovenfor, og derfor må omgjøres. Vi mener man etter en slik utredning sannsynligvis vil komme til at det ikke er tilrådelig å tillate den omsøkte veksten på lokaliteten.

Vi ber derfor om at kommunen som plan- og bygningsmyndighet tar kontroll på sitt areal og med hjemmel i pbl § 13-1 ilegger midlertidig forbud mot tiltak slik at en gjennom en planprosess vil få et bredere grunnlag for å vurdere belastningen for miljøet i fjorden både ved Mortensnes og fjorden som helhet, og fastsette bruk og utslipp som gir et bærekraftig miljø. På sikt mener vi at kommunen ut fra en helhetlig plan for hele fjorden bør regulere inn alle anlegg slik at plante- og dyrelivet i fjorden ivaretas på en forsvarlig måte.

Alta 13.04.15

Anne-Karin Daniloff

Leif Wasskog

For Naturvernforbundet i Vest-Finnmark

 


 

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 45 artikler