Du er her:

Strukturkvoter i kystflåten - En trussel mot kystsamfunnene


Strukturkvoter skaper problem. Ill.foto: Kåre Olerud
Norges Naturvernforbund reagerer sterkt på regjeringens forslag om å innføre strukturkvoter for fiskeflåten under 15 meter. En slik ordning vil føre til konsentrasjon av kvoterettigheter og store problemer for mange fiskerisamfunn som er basert på denne flåtegruppen. - Med dette bryter regjeringen med sentrale mål i Soria Moria-erklæringen. Og det gjør den uten noen som helst forståelig grunn, sier Gunnar Album, leder av Barentshavkontoret i Norges Naturvernforbund.
- Formålet med strukturkvotene er å redusere fangstkapasiteten og å bedre lønnsomheten. Det er ironisk at den flåten som til nå har sluppet slike ordninger, er den mest lønnsomme og at det ikke er overkapasitet, fortsetter Gunnar Album. - Strukturordningene har ført til stor gjeldsøkning og økonomiske problemer i de flåtegruppene innen torskefiskeriene den er blitt innført, og det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor den skal innføres i den minste kystflåten.

- De to siste årene har det stått igjen kvote i denne flåtegruppen. I 2007 er det fritt fiske på sei og hyse, og det vil være rom for romslige kvoter også på torsk. Strukturkvotene vil føre til at de som har kapital, vil samle kvoterettigheter for å sikre seg framtidige rettigheter, mens nye fiskere må betale en høy pris for å komme inn i fisket, påpeker Album.

- Kystflåtens konkurransefortrinn har vært lave driftsutgifter, lite energiforbruk og lokal kunnskap og tradisjon. Når det nå innføres omsettelige kvoter også i denne flåtegruppa, kommer kapitaltilgang inn som en avgjørende faktor her også. Med dette bryter regjeringen med målene i Soria Moria-erklæringen om at fiskeressursene skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode. Det er også en stor fare for at dette over tid vil bety overføring av kvoterettigheter fra denne flåtegruppa til de større, avslutter Naturvernforbundets fiskerirådgiver.

Vedlegg: Notat med datagrunnlag. Strukturkvoter i flåten under 15 meter.

Temaside: Fiskeri og marint miljø

- Ja. dette er en viktig sak! Jeg vil gjerne lese hvordan jeg kan bli medlem eller på annen måte støtte Norges Naturvernforbunds arbeid en bærekraftig fiskeripolitikk!

Følg natur- og miljøvernsakene - Få Norges Naturvernforbunds nyhetsbrev gratis på e-post.

-

Klikk her for å lese mer om dette tilbudet!

Nyheter

DSC08210

Høringssvar Molstrand

28.07.2017

Grieg Seafood har søkt om ny lokalitet til lakseoppdrett ved Molstrand i Hammerfest. Vi har svart på høringen.

Img_3057

Klage Davatluft

12.07.2017

Grieg Seafood er tildelt ny lokalitet i Alta kommune. Naturvernforbundet og Storekorsnes Fiskarlag har sammen levert klage på tillatelsen for Davatluft. Altafjorden har ikke plass til flere lokaliteter og enda mer oppdrettslaks i sjøen. Vi mener at det forekommer feil i saksbehandlingen og at vi har nye opplysninger til saken. Vi ber om at vår klage får oppsettende virkning for tiltaket, og at lokalitet ikke blir etablert og produksjon satt i gang før vår klage er behandlet og grundigere undersøkelser av naturmangfoldet på stedet er gjennomført. Alta kommune og Finnmark fylkeskommune har valgt å favorisere det oppdrettsselskapet som flest ganger har brutt denne «samfunnskontrakten». Vi kjenner ikke til at noen av de andre oppdrettsselskapene i Vest-Finnmark har blitt tatt så mange ganger i å bryte de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og vilkår.

Oppdrett

Høringssvar utslippstillatelse Grieg Seafood

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark og Naturvernforbundet i Finnmark har avgitt høringssvar til Fylkesmannen i Finnmark vedrørende Griegs søknad om utslippstillatelse til slakteriet på Simanes. Vi ønsker ikke at Grieg Seafood skal belønnes for å ha drevet uten utslippstillatelse i flere tiår. Vi går i mot å gi Grieg utslippstilllatelse for produksjon av 40 000 tonn sløyd oppdrettslaks på Simanes. Nedenfor finner du høringsvaret.

Viser fra 9 til 12 av totalt 45 artikler