Du er her:

Anmelder giftutslipp i Bøkfjorden


Bøkfjorden
Bøkfjorden i Finnmark er en nasjonal laksefjord som er preget av mange års utslipp av giftige kjemikalier. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har nå anmeldt Sydvaranger gruve AS for brudd på forurensingsloven fordi de har sluppet ut flere nye kjemikalier som ikke er godkjente.
Det er så vidt antydning til at miljøet i fjorden er på vei tilbake og det skjer først 12 år etter at den forrige utslippsperioden stoppet. For livet i fjorden er det helt avgjørende at Sydvaranger gruve ikke bryter loven, men at de følger den utslippstillatelsen de er pålagt å følge mener Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund.

Ekstra alvorlig fordi det er en nasjonal laksefjord
–Siden dette er en nasjonal laksefjord, forventer vi at politiet gir saken høy prioritet, sier Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Sør-Varanger. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag for å beskytte den utrydningstruede villaksen. I slike vassdrag er det ikke tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen.

– Vi er også bekymret over Klima og Forurensningsdirektoratets (KLIF) fravær og det vi oppfatter som manglende styring og kontroll. For oss er det uforståelig at KLIF ikke har grepet inn når det er avdekket brudd fra bedriftens side, sier Reinholdtsen.

Han påpeker at KLIF også bør få skarp kritikk for manglende oppfølging.

– Vi forventer at behandlingen av den store utslippstillatelsen som nå skal avgjøres - 250 tonn Lilaflot, blir gjort ut fra andre og langt strengere kriterier enn tidligere behandling fra KLIF. Denne behandlingen må gjøres i lys av at den eksisterende tillatelsen er brutt, avslutter Reinholdtsen.

Disse kjemikaliene skal Sydvaranger gruve ha testet og sluppet ut:
Magnafloc LT37 og Drimax 1235. I utslippstillatelsen er det klare krav til testing av de stoffene som er tillatt brukt eller som kan erstatte de som er tillatt. Sydvaranger fikk tillatelse til å slippe ut 35 tonn Magnafloc 155, men at eventuelt substitusjonsstoffer måtte være godkjent for ulike tester. En slik nødvendig godkjenning har verken Magnafloc LT37 eller Drimax 1235. (les mer i anmeldelsen)

Den kvite staken ute i fjorden (over flytebrygga og utenfor pullerten) er en markering av hvor slamrenna ender ute i fjorden.

For Naturvernforbundet er det uforståelig at Klima og Forurensningsdirektoratets (KLIF) ikke har grepet inn når det er avdekket brudd fra Sydvaranger gruve AS.

Nyheter

Kvalsunddemo19
22.08.2020

Har vi råd å drepe Repparfjorden?

I Finnmark Dagblad 21.08.2020 har Svein G. Jørstad ei helside med forsvar for Nussir-prosjektet, med tittelen "Har vi råd til å la være?". Jo, vi har råd!

Img_1876
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?

Naturen til låns – eller bruk og kast?

Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.

Reveget2

Ødelagt natur må restaureres!

Ødelagt natur kan og bør restaureres! Dette var budskapet da Naturvernforbundet i Ávjovárri 25.01.2020 holdt miljøkafe i Guovdageaidnu, med foredrag av restaureringsøkolog Dagmar Hagen fra NINA.

Viser fra 1 til 4 av totalt 158 artikler