Du er her:

Lilaflot

Vinteren 2010 gjennomførte Sør-Varanger Natur og Ungdom ein aksjon mot utslepp av Lilaflot. Aksjonen var i forbindelse med ein arktiskonferanse for næringslivstoppar og politikarar. Banneret er hengt ut av vinduet frå Fretex sine kontor i Kirkenes, veldig synlig frå inngangspartiet på Ricahotellet som husa konferansen. Banneret fikk henge rundt ein halv time, før det blei beordra fjerna av daverande ordfører i Sør-Varanger Linda Beate Randal. (Foto: Sør-Varanger Natur og Ungdom).

Deprimerende resultat av 4 års etterforskning?

Avgjørelsen om å trekke tilbake boten til Sydvaranger gruve (SVG) for deres ulovlige utslipp i 2010 er uforståelig. Det er skammelig at bedriften nekter å betale en bot som var en brøkdel av bonusen til de ansvarlige direktørene, når forbrytelsen er så klar. Det holder ikke som unnskyldning at KLIF senere fjernet sikringsbestemmelser og gjorde det som var forbudt i 2010 lovlig å gjøre i dag. Det var forbudt da det ble gjort, og slik risikoadferd som SVG har vist kan ikke godtas. Det må reageres.

Sydvaranger gruve AS ble i 2010 anmeldt fordi de hadde overtrådt utslippstillatelsen og sluppet ut kjemikalier som de ikke hadde tillatelse til å bruke. Det nye kjemikaliet het Magnafloc 1707, og skilte seg sterkt fra de godkjente midlene. Den nye hovedkomponenten ble av Havforskningsinstituttet (HFI) ansett som ”meget giftig for vannlevende organismer”, og produsenten av midlet sa at det ”kan forårsake uønskede langtidsvirkninger for vannmiljøet”. Både HFI og Fylkesmannen advarte sterkt mot å gi utslippstillatelse for Magnafloc 1707. Med de sterke indikasjonene som forelå på at stoffet var giftig, utsatte SVG fjorden for en uakseptabel og ulovlig risiko. En slik sjanse skal en ikke ta, og det er ulovlig selv om det i ettertid skulle ha vist seg at det gikk bra, og det vet vi enda ikke.

SVG er altså skyldig i brudd på en utslippstillatelse, og dermed på forurensingsloven. For å kunne bytte et godkjent kjemikalium med et nytt, skulle bedriften først dokumentere at det nye kjemikaliet ikke var farlig, og i hvert fall ikke verre enn det første. Det gjorde de ikke, og selv etter tre måneder klarte de ikke å fremlegge dokumentasjon som fjernet tvilen og KLIF kunne godkjenne.

Vi mener at KLIF (som nå heter miljødirektoratet) har gjort en dårlig jobb i denne saken. De fulgte ikke såpass med at de registrerte bytte til nytt kjemikalium, på tross av at gruva selv i en skriftlig rapport fortalte hva de hadde gjort. Først etter at saken var anmeldt, kom KLIF på ”uventet” inspeksjon og ”oppdaget” ulovlighetene. Etter det har de som tilsynsmyndighet gjort det ene knefallet etter det andre og fjernet viktige og nødvendige sikringsbestemmelser.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet pekte i 2011 på at KLIFs tillatelse til utslipp av ”Magnafloc 1707” i 2010 medfører brudd på flere paragrafer i Naturmangfoldloven ved å ikke vurdere og synliggjøre vurderingen av en rekke sentrale bestemmelser. Det gjelder § 8 - Kunnskapsgrunnlaget, § 9 - Føre-var-prinsippet, § 10 – økosystemtilnærming og samlet belastning, § 12 – miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, og at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på § 6 ift generell aktsomhetsplikt. Ref de sterke advarslene fra blant annet HFI og Fylkesmannen. I tillegg har utslippene ført til at tilstanden i Bøkfjorden er kraftig redusert – det er i strid med EUs vanndirektiv og Vannforskriften. Det var kanskje ikke så dumt for Miljødirektoratet at saken ble henlagt.

Men det verste er de fremtidige konsekvensene av at lovens håndhever aksepterer forbrytelsen, for hvem vil bry seg om miljølovgivinga i framtida hvis det er fritt fram for å bryte loven?

 

For Naturvernforbundet i Finnmark
Gunnar Reinholdtsen

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.02.2015

Nyheter

Img_1876
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?

Naturen til låns – eller bruk og kast?

Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.

Reveget2

Ødelagt natur må restaureres!

Ødelagt natur kan og bør restaureres! Dette var budskapet da Naturvernforbundet i Ávjovárri 25.01.2020 holdt miljøkafe i Guovdageaidnu, med foredrag av restaureringsøkolog Dagmar Hagen fra NINA.

Viser fra 1 til 4 av totalt 157 artikler