Du er her:

Gruveanlegget i Repparfjord i Kvalsund var i bruk på 1970-tallet. Nå er det planer om ny oppstart.

Gruveanlegget i Repparfjord i Kvalsund var i bruk på 1970-tallet. Nå er det planer om ny oppstart. Foto: Svein Lund

Gruvedrift i Kvalsund – Høringsuttalelse til planprogram

Naturvernforbundet i Finnmark sendte 09.05.2010 ut følgende høringsuttalelse til Nussirs planprogram for gruvedrift i Kvalsund kommune.

Til Sweco Norge AS
Skippertorget 2
9515 Alta

Kopi: Kvalsund kommune, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, FeFo, Norges Naturvernforbund

Høringsuttalelse: Forslag til planprogram for gruvedrift i Kvalsund

Konsulentfirmaet Sweco har for gruveselskapet Nussir ASA laga et forslag til planprogram med tittelen Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Dette er egentlig en noe misvisende tittel, da dette ikke er sjølve konsekvensutredninga, men mer en teknisk plan med påpeking av hvilke saker som må utredes nærmere. Naturvernforbundet i Finnmark er fornøyde med at vi har fått uttale oss om dette på et så tidlig tidspunkt. Vi er også glade for at vi blei invitert til ressursgruppa, og må bare beklage at vi ikke har hatt kapasitet til å delta fullt ut. Vi vil imidlertid gjerne følge saka framover og ber om å få tilsendt informasjon ettersom konsekvensutredninger og annen planlegging går framover. Planprogrammet gir en relativt god oversikt over den planlagte gruvevirksomheten og over hva som videre må utredes. Vi ser noen mangler som vi vil påpeke i denne uttalelsen. Likevel ser vi dette som et stort framskritt i forhold til saksbehandlinga ved tidligere naturinngrep, der virkningene ofte ikke har blitt tilstrekkelig klargjort før beslutninger om inngrep er gjort. Vi vil påpeke at de foreslåtte tiltak til konsekvensutredningen er svært viktige og nødvendige og at disse må gjennomføres fullt ut før det blir gjort endelig vedtak om gruvedrift.

Overordna prinsipper
Finnmark er et fylke rikt på ressurser, både på land, i vassdraga, i og under havet. Utnyttinga av disse ressursene må skje på en måte som i minst mulig grad ødelegger andre ressurser, levebrødet til de som lever av dem, og naturen for framtidige generasjoner. Dette har ikke alltid vært tilfelle ved utbyggingsprosjekt i Finnmark, vi kan bare nevne Alta-Kautokeino-utbygginga, utslippa fra Sydvaranger gruver og forurensinga fra gassanlegget på Melkøya. Det er i dag store planer for anleggsvirksomhet i Finnmark, særlig i forbindelse med gruvedrift og kraftutbygging. Dersom mesteparten av disse planene blir gjennomført, vil det bety en kraftig svekking av naturen i Finnmark, som ennå er et av områdene i Europa som har bevart mest natur uten større tekniske inngrep. Det vil også innebære mange vansker for primærnæringene i fylket, i første rekke reindrift og fjordfiske. Naturvernforbundets syn er at vi skal prioritere utnyttinga av de fornybare ressursene. I den grad man velger å utnytte ikke-fornybare ressurser som olje, gass og mineraler, må det skje på en mest mulig skånsom måte og bare når man kan sikre at det gir varige og stabile arbeidsplasser i fylket.

Erfaringer og rester fra tidligere gruvedrift
Det har tidligere i flere perioder vært drift på koppermalmen i Kvalsund kommune. I diskusjonen om ny gruvedrift savner vi ei oppsummering av de erfaringene som blei gjort da. Fra den siste driftsperioden i Repparfjorden vet vi at trass i løfter om varige arbeidsplasser varte drifta bare i 6 år, og resultatet for kommuneøkonomien var trolig mer negativt enn positivt. På tross av at det ikke var så store mengder malm som blei tatt ut på denne tida, førte drifta til stygge sår i naturen, til utslipp til fjorden som førte til redusert fiske og til forurensing av grunnen. Vi viser her til Miljøjournalen 7-2006 som på grunnlag av Statens forurensingstilsyns liste over forurensa områder skriver: "Folldal verk, forurenset grunn, Kvalsund (Cu, Zn, Cr, Ni, Alifatiske hydrokarboner, Pyren)". Det er også behov for å analysere forholda i det området der det på 1970-tallet blei deponert masse i sjøen. Har livet her kommet tilbake, og er det endra i forhold til det som var før? Ut fra dette vil vi kreve at man før evt. tillatelse til ny gruvedrift blir gitt gjennomfører ei evaluering av resultata av tidligere gruvedrift i kommunen, både i forhold til de forurensinger og naturskader denne førte til og de økonomiske og sosiale virkningene for kommunen og innbyggerne. I planprogrammet er det et svært kort kapittel 3.4. Historie, der det bl.a. står: "Sviktende kobberhalter førte til nedleggelse i 1978." Gruveselskapet Nussirs internettside har ei annen forklaring: "a small copper mine was operated nearby during the 1970’ies before low metal prices forced it to close down." Dette bør avklares, da det har betydning for vurderinga av om man kan stole mer på løftene om langsiktig drift i dag.

Behandlinga av saka hittil
Gruveselskapene Nussir og Metallica Mining har allerede i flere år drevet leitevirksomhet i området. Denne virksomheten har allerede ført til store sår i naturen og til konflikter med reindrifta i området. Det er forståelig at mange i Kvalsund er utålmodige etter å få i gang ei gruvevirksomhet som både kan gi lokale arbeidsplasser og penger i ei slunken kommunekasse. Men de negative konsekvensene av ei utbygging kan være så store at det ikke må tillates å sette i gang uten at konsekvensene for alle berørte parter er grundig utreda og vurdert. Vi er i den forbindelse skremt av en del politikere som har har ønska å sette igang nærmest for en hver pris og for et par år siden reagerte svært negativt da Sametinget og reindrifta stilte krav om konsekvensanalyser. Etter hvert synes det å ha blitt en større forståelse for nødvendigheten av grundige utredninger, og vi ser positivt på at ledelsen i Nussir nå påpeker at virksomheten vil ha store konsekvenser for naturen.

Områdeavgrensing
Planprogrammet omfatter to områder:
1. Ulveryggen
Her har det tidligere vært drevet gruve i regi av Folldal Verk og der det seinere har vært tatt ut steinmasser i forbindelse med Snøhvit-utbygginga og lagra boreslam. Planprogrammet har (s. 11) ei avgrensing av dette området, men på kart over godkjente undersøkelsesområder (s. 30) strekker dette seg langt videre innover fjellet.
2. Nussir.
Dette er et område der det tidligere ikke har vært drevet gruvedrift. Gruvefirmaet Nussir opplyser på sine egne internettsider at det er snakk om to felt, Nussir 1 og Nussir 2. http://www.nussir.no/?p=2_2.php&subMeny=2. Om man sammenligner karta i planprogrammet med dette, går det fram at planprogrammet bare utreder Nussir 1 (s. 11). Begrepet Nussir 2 er i det hele tatt ikke omtalt, men av kart (s.30) går det fram at godkjente undersøkelsesområder strekker seg langt videre, nesten over mot Vargsundet ved Porsa. I kapittel 5.10. gjøres det klart at det vil bli gjort videre boreundersøkinger parallelt med gruvevirksomheten. Det vil si at det kan bli aktuelt med utvidelse til langt større område, men større naturinngrep som følge, både i forbindelse med uttak og deponering. Dette er ikke drøfta under punkt 3.1.2. Planens avgrensing.

Deponeringsalternativ
For deponering av masse fra gruvene er det i planprogrammet lansert to alternativer: Utslipp til Repparfjorden og oppbygging av et gigantisk depot på land. Planprogrammet dokumenterer klare skadevirkninger av begge alternativene, samtidig som man viser til flere mulige skadevirkninger. Vi vil her spesielt peke på at det har vært store skadevirkninger av lignende utslipp andre steder og at Havforskingsinstituttet nå advarer mot deponering av gruvemasse i fjorder. Det synes å være gjort lite for å vurdere andre alternativer enn de to nevnte. Under pkt. 5.6. nevner man til slutt kort tilbakefylling til Ulveryggenfeltet, når dette er uttømt. Dette er et interessant alternativ som burde vært utreda nærmere, bl.a. i forhold til mengde og tidsperspektiv. Det er vel her snakk om både oppfylling av tidligere dagbrudd og de planlagte underjordsgruvene. Vi har ikke nok teknisk informasjon til å si i hvilken grad det er mulig, men vi savner også ei vurdering av om det er mulig etter hvert å stenge av deler av underjordsgruva i Nussir-feltet og så fylle denne opp med deponeringsmasse. Det siste vi savner er ei vurdering om det er mulig å bruke noe av massen som råstoff til bygningsmateriale, og på det viset redusere behovet for deponering.

Kartlegging av naturverdier
Det går klart fram av rapporten at det i dag er svært mangelfull kjennskap til naturverdiene i området, som det skrives på s. 15: ".. har man mangelfull kjennskap til det biologiske mangfoldet ved fjellene Nussir og Ulveryggen. Fiskebestanden i nærliggende ferskvann er heller ikke kartlagt." Dette viser at dette må vektlegges i det videre arbeidet med konsekvensvurdering.

Eiendomsinteresser og øvrige rettigheter
Rettigheter til land og vann har vært juridisk og politisk omstridd i lengre tid, og er bare delvis avklart gjennom Finnmarksloven. Planforslaget tar ikke dette opp prinsipielt, om det i området kan foreligge rettigheter som forutsetter samtykke av alle rettighetshavere før store inngrep som gruvedrift kan settes igang. Under kapittel 3.5. om eksisterende bruk er reindriftas bruk av området kort beskrevet, og der går klart fram at det aktuelle utvinningsområdet er sentralt for reindrifta i distriktet. Her er også et kort kapittel om "Øvrige samiske interesser". Her innrømmes det at man har "liten kjennskap til sjøsamiske interesser i området". Det går også fram at man ikke har gjort undersøkelser om omfanget av "gjenværende kommersielt fiske" i området. Kap. 3.6. behandler eiendomsforhold i området, der det blir slått fast at 90 % tilhører Finnmarkseiendommen og resten er privat. Øvrige rettighetshavere må også tas med her. En må også avklare spørsmålet om man kan gjøre slike store inngrep før eiendoms- og rettighetsforholda i området er tilstrekkelig klarlagt.

Helhetlig plan
Området mellom Repparfjorden og Vargsundet har vært og er utsatt for mange planer om naturinngrep. På vestsida har Porsa kraftlag to kraftverk. På 1970-tallet blei det lansert planer for kraftutbygging av Kvalsundvassdraget, og nye planer er lansert i 2010. Det er nå planlagt vindkraftverk og kraftledningen Balsfjord – Hammerfest vil gå gjennom dette området. Dersom alle de aktuelle planene blir gjennomført, vil det trolig bety slutten for reinbeitedistrikt 22 Fiettar, mens distrikt 20 Kvaløya vil få store problemer med flyttinga. Både sett fra reindrifta og for naturverdiene i dette området er det derfor nødvendig med en helhetlig plan, som ser disse inngrepa i en sammenheng. Ut fra den store mengden forskjellige planlagte inngrep bør dette området bli et prøveprosjekt i samordna utredning og planlegging.

Stedsnavn
Kvalsund kommune er et gammelt samisk bosettingsområde, der flertallet var samisktalende til godt ut på 1900-tallet. I det aktuelle området er det overalt samiske stedsnavn, mens norske eller fornorska stedsnavn (som f.eks. Markopp - Márregohppi) bare finnes langs kysten og for noen lokaliterer som er mye brukt av den norsktalende befolkninga eller i forbindelse med gruvedrift. Mange steder har derfor dobbeltnavn, mens andre bare har samiske navn. Planen inneholder en rekke stedsnavn i området, men navnebruken er prega av dårlig lokalkunnskap og språkkunnskap når det gjelder samiske stedsnavn. Som eksempel kan nevnes at en bekk er kalt Ásavággi (s. 12) (vággi betyr dal, ikke bekk), og at et sted er kalt Stallegro (skal trolig være Stállogárggu). De samiske stedsnavna er svært ofte skrevet feil og skrivemåten er inkonsekvent (jåkka - johka). Stedsnavnbruken er ikke problematisert i planen, og det er ikke nevnt at noen terrengformasjoner har dobbelt navn. Dette kan til sammen gjøre det vanskelig å orientere seg i planen i forhold til kart som har en annen navnebruk eller til navn som brukes lokalt.

Tidsperspektivet
I avisene har det vært spekulert i drift i en 100 års periode. I kap. 5.12.4. står det at ut fra dagens funn kan man regne med i alle fall 30 års drift. Det kan virke lenge, men om vi ser bakover ville gruvene allerede vært nedlagt i dag sjøl om drifta hadde vært videreført på 70-tallet etter dagens planer. De positive virkningene i en forholdsvis kort periode må derfor vurderes opp mot de langsiktige og uopprettelige skadevirkningene.

Konklusjon
Vi mener de foreslåtte konsekvensutredninger er svært viktige og nødvendige og at disse må gjennomføres (utredes) fullt ut før det blir gjort endelig vedtak om gruvedrift. Planprogrammet bør inneholde avveiningen mellom eksisterende verdier som natur og kultur og den samfunnsmessige vekt som gruveprosjektet kan tilføre. De alternativ som gir minst skader i naturen og for næringsutøvere må utredes, selv om en i utgangspunktet synes prisen er høy. Evaluering av resultata av tidligere gruvedrift i området både på land og der det blei deponert masse i sjøen. Har livet her kommet tilbake, og er det endra i forhold til det som var før? Områdeavgrensinga må avklares. Navnebruken i kart må gjøres entydig slik at ingen misforståelser oppstår. Det må legges stor vekt på å utrede alternativene for tilrettelegge plasseringen av avgangsmasser slik at konsekvensene i terrenget blir minst mulige. Gjenbruk av masser som ressurs utredes. Bruk er bedre enn å ha dem liggende som et problem. Biologisk mangfold, naturverdier og bestander må kartlegges. Rettighetsspørsmålene må avklares. Det må lages en samlet plan over alle naturinngrepene i området. Tidsperspektivet bør fremgå av den plan som skal fremlegges for vurdering.

Hilsen

Naturvernforbundet i Finnmark

Artikkelen ble sist oppdatert: 08.01.2014

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 164 artikler