Du er her:

Rein i det gamle gruveområdet i Biedjovággi

Rein i det gamle gruveområdet i Biedjovággi. Foto: Svein Lund

Debattinnlegg fra Naturvernforbundet i Finnmark

Gruver, rein og miljø – passer de godt sammen?

Reindrifta har ingen rettigheter i Norge, men kan feies vekk av kommunale arealplaner. Det er en av flere oppsiktsvekkende konklusjonener i et brev næringsminister Trond Giske nylig har sendt til Naturvernforbundet.

Etter vel et halvt år har næringsminister Trond Giske endelig svart Naturvernforbundet på hva han la til grunn for å hevde at reindrift og gruvedrift kan gå godt i lag. Påstanden kom i programmet GollegiisáSkattkammeret, på NRK2 den 12.02. Naturvernforbundet i Finnmark stilte han da seks spørsmål, og etter to purringer mottok vi et brev fra Giske 04.06. Dette ga ikke svar på de konkrete spørsmåla våre, så vi gjentok dem, og på sjølveste valgdagen fikk vi svar fra ministeren! Vi forstår hvorfor svaret ikke kom tidligere. Her presenterer vi det viktigste med våre kommentarer. Hele svaret finner du på http://naturvernforbundet.no/finnmark.

 

Hvilken reindriftsfaglig ekspertise bygger Næringsdepartementet denne uttalelsen på?

Ministeren har "en klar forventning om at det skal være fullt mulig med sameksistens mellom reindriftsnæringen og mineralnæringen". Det reindriftsfaglige grunnlaget han viser til er at NHD vil gi DirMin "i oppdrag å utarbeide et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag om virkninger av mineralvirksomhet for reindrift og andre samiske interesser". Grunnlaget for uttalelsen er altså ei forventning samt et kunnskapsgrunnlag som skal skapes i framtida - av Mineraldirektoratet.

 

Kan du legge fram eksempel gruver i reindriftsområder som ikke har skada reindrifta?

Her kan vi sitere hele svaret: "Sibelco Nordic AS' virksomhet Stjernøya er et eksempel at en konstruktiv faktabasert dialog og en gjensidig vilje til å foreta tilpasninger resulterer i god sameksistens".

I Finnmarkskommisjonens rapport om Stjernøya får vi et helt annet bilde: Gruva skapte store problemer for drifta og bidro sterkt til at den familien som hadde området rundt gruva måtte gi opp drifta. (s. 52) Dette er altså regjeringa sitt beste eksempel på god sameksistens!

 

Hva er nytt med moderne gruvedrift, som gjør at denne kan drives uten å forstyrre reindrifta?

Svaret inneholder ingenting om hva som er nytt, bare at "det er forventninger til at moderne gruvedrift også ivaretar hensyn til miljø, reindrift og andre næringsinteresser". Vi må da spørre: Skal forvaltninga bygge på kunnskap og offentlig styring, eller er det nok med forventninger?

 

Det er brukt 100 millioner statlige kroner å leite malm. Hvor mye har man brukt utvikling av miljøvennlig gruveteknologi?

I svaret hevder Giske at det stilles strenge miljøkrav, og at "Kostnader ved eventuell miljøforringelse skal i utgangspunktet bæres av tiltakshaver". Et utmerka prinsipp, men som kjent er Giske tilhenger av dumping av gruveavgang i fjordene, og der gjelder dette prinsippet tydeligvis ikke. Nussir-direktør Rushfeldt har sjøl innrømt at deres planlagte utslipp til Repparfjorden vil gi miljøforringelse, men på spørsmål om hva gruveselskapet vil måtte betale for dette, svarte han helt klart: "Ingenting". Mens andre land krever avgifter pr. tonn utslipp, slipper gruveselskapa i Norge unna alt ansvar.

 

Dersom det viser seg umulig å drive gruver uten å skade reindrifta, vil du da stoppe disse gruvene, eller er det reindrifta som vike?

Her svarer Giske med å legge hele ansvaret på kommunene etter plan- og bygningsloven, og gir også et spark tilbake til Naturvernforbundet: "Jeg finner det overraskende at Naturvernforbundet mener at staten burde gripe inn i lokale prosesser."

Dette har vi ingen problem med å svare på. Staten har et overordna ansvar for at samiske næringer og kultur kan overleve (Grunnloven §110a) og for naturmiljøet i Norge (Grunnloven §110b). Plan og bygningsloven er også klar på at det trengs statlige føringer (§6). Dersom f.eks. Kvalsund kommunestyre godtar et utbyggingstiltak som fører til at mange reindriftsfamilier mister sitt sommerbeite, at mange tusen tonn giftig svevestøv sprer seg ut over i fjordene også utover kommunegrensene og at en nasjonal laksefjord blir forgifta, så er det ikke lenger ei sak bare for kommunen. Vi må heller si det er overraskende at kommuner skal få gjøre vedtak i strid med loven uten at staten skal gripe inn.

 

Hvem har i dag den sterkeste juridiske retten til de omstridte områdene, reindrifta som har vært der i flere hundre år eller gruveselskap som fikk sin leiterett for år siden?

I følge ministeren er dette ikke et spørsmål om juridisk rett, men om arealplanlegging. Kommunene skal prioritere ut fra verdiskaping, sysselsetting og bosetting, men altså ikke ut fra lovverket. Dette kan altså settes til side dersom kommunen mener at verdiskaping og sysselsetting er tjent med å bytte ut reindrift med gruvedrift.

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at en minister med utdanning i rettsvitenskap kan avvise at dette er et spørsmål om lov og rett.

 

Ministeren viser her klart at han ikke ønsker å bygge politikken på den kunnskapen som finnes i næringer og forskningsinstitusjoner, men på antagelser og forventninger i det politiske miljø. Man er klar til å sette juridiske skranker til side for å få gjennom regjeringas mineralstrategi. Fra før vet vi at man vil sette Vanndirektivet til side for å tillate sjødumping. De holdningene til reindrifta som kommer fram i dette svaret viser at også grunnloven, reindriftsloven og internasjonale konvensjoner må vike når makta har bestemt seg.

Tida synes å være inne til å minne om orda fra Frostatingslova av 1260: «Med lov skal land byggjast, og ikkje med ulov øydast»!

Trond Giske vil snart forlate sitt ministerkontor. Vårt spørsmål går nå til partia som nå forhandler om ny regjeringa: Ønsker dere å følge opp den politikken og forvaltningspraksisen som går fram av dette brevet fra avtroppende næringsminister? Eller kommer dere til å ta det norske og internasjonale lovverket på alvor?

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.09.2013

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 164 artikler