Du er her:

Steinvika i Alta

Her i Steinvika i Alta er det planer om et stort steinbrudd. (Foto: Svein Lund).

Høringsuttalelse: Planprogram Saltvika steinbrudd

Det foreliggende planprogrammet for steinbrudd i Saltvika i Alta har store mangler, mener Naturvernforbundet i Finnmark.

Til: Alta kommune

Info: SWECO v. Thor Arthur Didriksen

 

Høringsuttalelse: Planprogram, Saltvika steinbrudd

1 Innledning

Naturvernforbundet i Finnmark har blitt gjort kjent med at det er utarbeidet planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Saltvika Steinbrudd i Alta. Vi kan ikke se at vi har fått tilsendt denne, men vi har etter hvert blitt orientert av bekymrede Altaværinger. Vi beklager at denne uttalelsen derfor kommer noen dager etter fristen. Med bakgrunnen i mangelen på utsendt informasjon forventer vi likevel at våre innspill blir vurdert.

2 Drøfting

2.1 Informasjon

Denne saka har vært svært lite offentlig kjent, og vi reagerer blant annet på at Finnmarks-eiendommen har inngått opsjonsavtale uten noen offentlig debatt om saka.

I Saksfremlegget er det referert at planutvalget har stilt krav om informasjonsmøte. Beboere i området sier at dette møtet blei gjennomført med dårlig annonsering på en dags varsel. Dette kan ikke sies å oppfylle kravet til nødvendig informasjon. Vi henstiller om at det innkalles til et nytt møte der de berørte og interesserte partene har rimelig tid til å planlegge og forberede seg til et slikt møte.

2.2 Behov: Grunnlag for inngrepet

Det planlagte steinbruddet er et ganske stort naturinngrep, og det er viktig å stille spørsmålet ved behovet for å ta ut slike steinmasser. Vi kan ikke se at behovet er kvantifisert i planprogrammet, det synes å være nok at tiltakshaver mener at dette er et økonomisk lønnsomt prosjekt. Vi vil her vise til at det allerede er tatt ut store mengder med gråberg i forbindelse med tidligere gruvedrift flere steder i Vest-Finnmark, bl.a. Kåfjord i Alta, Biedjovággi og Kvalsund.
Planprogrammet må omfatte en vurdering av brak av allerede uttatte og deponerte massene, brukt som et alternativ til å bryte nytt berg.

2.3 Virkning på annen aktivitet og bebygde områder

Inntrykket vårt av planprogrammet er at virkningene av tiltaket for omliggende bebyggelse og annen bruk av området systematisk blir undervurdert. F.eks. står det under pkt. 2.4. at nærliggende boliger ikke vil bli berørt av selve plantiltaket. Sjølsagt vil de bli berørt i form av støv, støy og sterkt økt trafikk i nærområdet, noe som gjør at de får dårligere bomiljø og må regne med kraftig verdisenking på husa.

Også avvisinga av virkninger for Grieg Seafood i samme kapittel virker svært lettvint.
Planprogrammet må omfatte en helhetlig vurdering av virkninger for øvrig bebyggelse og aktiviteter.

2.4 Kulturminner

Bruddet er planlagt svært nær Alta Museum og helleristningsfeltet med verdensarv status. Dette er nevnt i kap. 2.10., men blir avfeid med at det ikke skal være forstyrrende eller skjemmende, noe vi sterkt tviler på at er mulig.

Planprogrammet må omfatte en vurdering av virkningene for kulturminner.

2.5 Naturmangfoldloven – registrerte naturverdier

I kap. 2.9. er det vist til at det ikke er registrert verdier i området i Naturbase. Dette er ikke noe argument dersom årsaka til dette er at det ikke er gjennomført registrering.

Det er i kap. 5.5. nevnt at kunnskap om det biologiske mangfoldet er mangelfullt, men likevel konkluderer man at det ikke er områder som er sjeldne.

Planprogrammet må omfatte en arts- og naturområderegistrering.

2.6 Undersøkelser av geotekniske forhold

I kap. 2.11. er det under geoteknikk vist til fare for utrasing av ustabil grunn. Dette bør i seg sjøl være grunn til å vurdere dette tiltaket svært nøye. Beboere i området kan fortelle at det er ustabil grunn og at mur på hus har sprukket på grunn av arbeidet med E6. Det bør være en alvorlig advarsel om å ta dette alvorlig.

Planprogrammet må omfatte en kompetent vurdering av relevante geotekniske forhold.

2.7 Konsekvenser for reindrift

Det er i kap. 3.1. nevnt at deler av området er avsatt til hensynssone for reindrift, fordi her går en flyttelei. Det forutsettes at denne skal flyttes, men det er ikke gjort noen vurdering om dette er mulig og om hvilke ulemper det i så fall fører til for reindrifta. Vi vil her vise til at det stadig planlegges nye inngrep i reindriftas bruksområder slik at de utsettes for en stadig større reduksjon i omfang og kvalitet.

Planprogrammet må omfatte en kompetent vurdering av virkningene for reindrift og disse inngrepene må vurderes i sammenheng.

2.8 Utslipp

Under kap. 5.1. er det lagt opp til at det ikke skal vurderes konsekvenser for klimautslipp og heller ikke for forurensing av jordbunn og vann. Vi ser ingen begrunnelse for hvorfor man mener slik vurdering er unødvendig. Dette virker særlig merkelig ut fra at beboerne i Saltvika har eget vannverk i området.

Planprogrammet må omfatte en utredning av virkningene av utslipp for luft og grunnvann.

2.9 Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark

I kap. 5.7. bli Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark avvist som ikke relevant.

Det kan faktisk ikke verken tiltakshaver eller konsulentselskap avgjøre, det er slått fast i Finnmarksloven § 4 at disse skal brukes.

Planprogrammet må ta hensyn til Sametingets gjeldende retningslinjer

2.10 Støyberegninger

Støyspørsmålet synes svært overfladisk behandlet. I kap. 5.8. sies det at planen antas ikke å medføre vesentlige konsekvenser for befolkningens helse, men at støv og støy skal konsekvensutredes. Det må her påpekes at støv og støy er alvorlige helseproblem, og at det ikke går an å konkludere ei utredning slik på forhånd. Det samme gjelder bagatelliseringa av disse problema i Kap. 5.13. om barn og unge.

Planprogrammet må omfatte beregninger av støyforhold på stedet og i nærområdet

 

2.11 Virkninger for naturmangfold (ref Naturmangfoldloven)

Til kap. 6.6. om kartlegging av naturmangfold synes vi det er uklart hvor grundige vurderinger som planlegges. Det virker også svært innsnevra når man bare tar hensyn til hekking av rødlistete rovfugler inntil 500 m. fra tiltaket. Dette bruddet vil medføre så mye støv og støy at man må regne med virkning i et langt større område.
Planprogrammet må ivareta en undersøkelse av virkningene for dyre- og fugleliv

3 Konklusjon

Vi mener at gjeldende lovverk og nødvendig hensynet til omgivelser, natur og beboere krever at det blir gjort vesentlige utvidelser i det foreslåtte konsekvensutredningsprogram

Vi mener, som vist over, at en rekke vesentlige momenter er foreslått forbigått i dette forslaget til utredningsprogram. Det synes som om en søker å gjøre konsekvensutredninga så liten som mulig. Hensikten kan være både å gjøre utredningen billig, og et ønske om å ikke få fram forhold som kan hindre gjennomføringa av tiltaket.

Sjøl med en overflatisk gjennomlesing kan man se at det er mange forhold for natur, reindrift og lokalbefolkning som ikke vil bli tilstrekkelig vurdert.

I tillegg mangler det en konkret analyse av det reelle behovet, og vurdering av alternative måter å dekke et slikt behov på, inkludert bruk av tilgjengelige utsprengte masser.

Hvis ikke de nevnte forhold tas med, mener vi planprogrammet bør avvises.

Med vennlig hilsen

Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Finnmark

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.03.2014

Nyheter

Img_1876
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?

Naturen til låns – eller bruk og kast?

Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.

Reveget2

Ødelagt natur må restaureres!

Ødelagt natur kan og bør restaureres! Dette var budskapet da Naturvernforbundet i Ávjovárri 25.01.2020 holdt miljøkafe i Guovdageaidnu, med foredrag av restaureringsøkolog Dagmar Hagen fra NINA.

Viser fra 1 til 4 av totalt 157 artikler