Du er her:

  • Finnmark
  • Gruvedrift
  • Hva risikerer vi dersom Nussir får slippe gruveavgang til Repparfjorden?
Repparfjorden, 2013

Repparfjorden, 2013. Foto: Svein Lund

Hva risikerer vi dersom Nussir får slippe gruveavgang til Repparfjorden?

Orientering fra "Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver".

Det planlegges gruvedrift i fjellområdet Nussir som tilgrenser til Repparfjorden, en nasjonal fredet laksefjord, der Repparfjordvassdraget et av Norges 10 viktigste vassdrag for atlantisk laks munner ut. ”Gruveselskapet” NUSSIR, som søker om konsesjon m. utslipptillatelse i Repparfjorden er et investeringsselskap som verken innehar kompetanse eller kapital til drift og som etter all sannsynlighet vil videreselge sine rettigheter. Dette svekker miljøaspektet da ”gunstige” driftsbetingelser som urenset utslipp i sjø vil kunne øke verdien av selskapet og derav avansen til nåværende aksjonærer.

Sammendraget er så godt som mulig dokumenter med vedlegg der en vesentlig del er kopiert fra konsekvensanalyse av AKVAPLAN/NIVA som vist i vedlegg 1

Image

(Vedlegg 1)

Historikk:

VJFF fikk forvaltningsansvaret i 1931 og har med stor innsats og ressurser ”bygget” opp Repparfjordvassdraget fra å være en ubetydelig lakseelv til i senere år og ligge blant de 10 viktigste lakseelver i Norge med henblikk på fangststatistikk, opp mot 12000 kg. I perioden 1972 til 1979 drev Folldal, koppergruvedrift i området med utslipp av avgang og kjemikalier, urenset ut i fjorden. Konsekvensene av dette var at marine arter som sei, torsk, sild m.m. ble forgiftet og mer eller mindre forsvant fra fjorden. Fiskerinæringen beskriver negative effekter av dette på blant annet side 23 og 24 i konsekvensanalysen (vedlegg 3 og 4).

Image

(Vedlegg 3)

Image

(Vedlegg 4)

Laksebestanden ble nesten utslettet i perioden frem til 1982 som vist i vedlegg 5og 6.

Image

(Vedlegg 5)

Image

(Vedlegg 6)

Vi ser også at samtidig som antallet ble redusert øket snittvekten fra 1,3 – 6,6 kg noe som gir klare indikasjoner på smoltdød over flere år. Tatt i betraktning at smålaksen har oppholdstid på 1 år i sjøen mens større fisk kommer tilbake etter 2 – 5 år, med økende vekt etter antall år, vil en årlig smoltdød ved utvandring medføre til redusert antall og øket snittvekt i tilbakekomsten. Utvikling fra rogn til kjønnsmoden laks er relativ lang (6-8) år i vassdraget slik at det tar tid før en desimert bestand øker igjen, under tidligere gruvedrift ca 3-4 år etter avsluttet drift (vedlegg 5).

Det ble også observert økende forurensing de siste årene av gruvedriften og man så begynnende negative endringer i fangststatistikken fra 1975 (vedlegg 5) og en forventet økning av bestanden etter kultiveringsarbeide stagnerte fra og med 1973, 1 år etter oppstartet gruvedrift. Det må også tas i betraktning at man nå planlegger en koppergruvedrift som pr år minimum vil dumpe ut like mye avgang som ”Folldalproduksjonen” totalt slapp ut på 6 år, ca 2 mill tonn, og at skadeomfanget derav vil bli mye større.

Konsekvensutredning:

Repparfjorden er en grunn fjord med gjennomsnittsdyp på ca 40-60 m og er særpreget med meget sterke strømmer langs bunnen inn over fjorden. Man regner 15 – 20 cm/s som en relativ sterk bunnstrøm og i Repparfjorden har man målt opp mot 100 cm/s. Man vil således få en kraftig oppstrøm innerst i fjorden som vil kunne medføre til at deler av avgangen fordeles i vannmassene, føres til overflaten og spres ut over fjorden i overflatesjiktet der laksen vandrer. Det var dette som skjedde under tidligere nevnte gruvedrift og i tillegg forsterkes det hele av ”svevestøvet” bestående av finpartikulær avgang som er mer eller mindre vektløs i vann. Svevestøvet består av kvasse mikroskopiske steinpartikler som setter seg på hjellene og kan kvele fisken. I tillegg kan det inneholde ionisk kopper som blokkere viktige enzymer og fører til rask død på smolt. Avgangen inneholder også ”giftige” kjemikalier med både kjente og ukjente effekter på miljøet. ”Svevestøvet” kan utgjøre opp mot 20% av avgangen (ca 400.000 tonn pr år) og vil etter erfaring skade marint liv samt laks over store områder. Det er verd å merke uttalelsen i vedlegg 4 om skadet fisk langt utenfor utslippstedet og at flyndra som bunnfisk virket uberørt, da sannsynligvis fordi svevestøvet ikke synker til bunnen. Det må anmerkes at konsekvenser av svevestøv ikke er utredet og Havforskningsinstituttet har satt spørsmål rundt dette. Med det strømbildet man har i området vil svevestøv kunne spres over store områder. Som nevnt er det meget sterke strømmer i fjorden grunnet liten dybde og vannmassene skiftes raskt ut. På fløende sjø har man en meget sterk strøm ut mot Sammelsundet til Refsbotten og fallstrømmen er også sterk og transporterer vann fra Repparfjorden gjennom Kvalsundet og Vargsundet inn mot Altafjorden (vedlegg 8).

Image

(Vedlegg 8)

Svevestøv bestående av giftige tungmetaller, kjemikalier og partikkelforurensing kan bli ført inn Altafjorden og forårsake dødelighet på utvandrende smolt fra bl. annet Altaelva, en av verdens mest berømte lakseelver.

Image

(Vedlegg 9)

 

Ellers er det anmerket i både høringsuttalelser og av flere fagmiljø at konsekvensutredningen er mangelfull. Med utgangspunkt i at ”gruveselskapet” er oppdragsgiver og betaler for utredningen vil uttrykket ”bukken og havresekken” være beskrivende og derav redusere kvaliteten på en slik utredning sett med andre øyner enn gruveselskapets. Tar vi for oss utredningens anbefaling om utslippspunkt så er det følgende å anmerke. Konsekvensutredningen gir en anbefaling om koordinatfestet utslippspunkt (vedlegg 10 og 11)

Image

(Vedlegg 10)

Image

(Vedlegg 11)

og samtidig angir man nærmeste målepunkt (st 3) for strømmålinger ca 500 m unna og at strømmåleren her var defekt som beskrevet i vedlegg 12.

Image

(Vedlegg 12)

Det vil si at man gir en anbefaling om utslipp og en modellering av spredning uten å ha en eneste strømmåling i området. Dette er ren gjetting og har ingenting med seriøs lokalitetsundersøkelse å gjøre. En annen anmerkning er hva utredningen sier om utslipp i området D (vedlegg 9 og 14)

 

Image

 

(Vedlegg 13)

 

Image

(Vedlegg 14)

som var det gamle utslippsområdet for tidligere gruvedrift der man fraråder utslipp og videre utredning. Til tross for det søker gruveselskapet kommunen om godkjenning av en reguleringsplan (vedlegg 15) som nettopp angir utslipp i dette området (D), og får den godkjent.

Image

(Vedlegg 15)

I tillegg ser man at ”gruveselskapet” søker om utslipp lenger ut i fjorden uten å angi noe utslippspunkt (vedlegg 13). Utredningen og søknaden virker tåkelagt og der er ikke samsvar verken mellom anbefalt utslippspunkt, reguleringsplan eller utslippsøknad noe det ”normalt” etter plan og bygningsloven skal være. En annen ting er at man i konklusjonen s. 41, vedlegg 14 ikke gir anbefaling om utslipp men at området er verd og utrede videre. Dette gir antydning om at undersøkelsen er en forundersøkelse og knapt nok det i henhold til manglende målinger m.m.

Politisk avgjørelse:

At prosessen ikke baserer seg på faglig vurdering og avgjørelse ser man i en del artikler (vedlegg 16 og 17) der Arbeiderpartiet går ut og lover utslipp i sjøen 1,5 år før saken er ferdig utredet/besluttet og at styreleder i FeFo (Ap) som er vassdragets største elveeier gjør det samme.

Image

(Vedlegg 16)

Image

(Vedlegg 17)

Man ser også i henhold til vedlegg 18 og 19 at dette er storpolitikk på høyt plan og at Norge som en miljønasjon er mer et politisk begrep enn en realitet.

Image

(Vedlegg 18)

Image

(Vedlegg 19)

Saken er også lite belyst da det har vært vanskelig å få den inn i media noe som forteller litt om Norges oppskrytte ytringsfrihet. Vi ser også hvordan man endrer og vrir på lovverket og ”fjerner” etater og personer som har stilt seg skeptisk til saken, herunder blant annet EU`s vannforskrift som alene burde ha stoppet alle planer om utslipp i sjø, forskrift for Nasjonale laksefjorder, og Direktoratet for Naturforvaltning som gjennom sammenslåing har fått en mer gruvevennlig profil i et nytt direktorat. ”Gruveselskapet” argumenterer med at gruvefeltet NUSSIR er et lite ubetydelig område sett i miljøsammenheng men det sies ikke ett ord om at det er gitt mutingsrettigheter tilsvarende 1000 km2, og at det påstås funn i store arealer (vedlegg 20).

Image

(Vedlegg 20)

Dette er hele nedslagsfeltet for Repparfjordelva og fremtidig avrenning under og etter gruvedrift vil etter all erfaring forgifte elva og forgrenede vassdrag. Det er helt utrolig at man ikke har satt krav om utredning av avrenning fra tiltenkt gruveplaner nå vi har et utall av eksempler på forgifting av vassdrag fra gammel koppergruvedrift i Norge.

Som uttalt fra gruveindustrien er NUSSIR bare starten på en gruveperiode som etter hvert kan bre seg som en kreftsvulst og ødelegge flere viktige laksevassdrag i hele Nord Norge forutsatt de uakseptable forutsetninger som i dag legges til grunn for verdens mest forurensende industri.

 

 

Image

Nyheter

DSCN0431

Nussir-gruve er det motsatte av grønt skifte!

Naturvernforbundet og andre motstandere av Nussir-gruva markerte seg mot Nussirs propagandamøte i Kvalsund 08.04. Her kan du også lese vårt svar til Nussirs propagandabrosjyre, som kom ut få dager før møtet.

Nussirdemokauto

Naturvernforbundet og Sametinget klager på Nussir-konsesjonen

Fristen for å klage inn Næringsdepartementets driftskonsesjon til Nussir ASA for regjeringa er nå gått ut. Det har i alle fall kommet inn to grundige klager, først fra Sametinget, så fra Naturvernforbundet i samarbeid med Natur og Ungdom og Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening.

Viser fra 1 til 4 av totalt 151 artikler