Du er her:

Bøkfjorden

Bøkfjorden, der Sydvaranger Gruve nå vil doble utslippet av giftige kjemikalier. (Foto: Gunnar Reinholdtsen).

Naturvernforbundet sier nei til økte utslipp fra Sydvaranger

Sydvaranger Gruve har søkt Miljødirektoratet om å mer enn doble utslippet av kjemikaliet polyDADMAC. Naturvernforbundet vil sterkt advare mot å gi slik tillatelse. Her er vår høringsuttalelse.

Til:

Miljødirektoratet

 

Høring: Sydvaranger Gruve AS søker om endret tillatelse

1Innledning

Vi viser til søknad fra Sydvaranger gruve (SVG) om økter rammer for bruk av vannbehandlingskjemikaliet polyDADMAC fra 10 tonn/år til 22 tonn/år fra 2015.

Vi vil med dette gi våre sterkt kritiske kommentarer til en slik utslippsøkning.

SVG har heller ikke lagt frem argumenter for at det er behov for en fast utvidelse av utslipps-tillatelsen. De sier at ”Den direkte årsaken tilsøknaden er den store utglidningen i Bjørnevatns-bruddet” og forklarer at de ikke har noe anslag over hvor lenge situasjonen kan vare. Det er altså en midlertidig situasjon og derfor er det ikke grunnlag for å gi en permanent utslippstillatelse.

2Drøfting

2.1Risikovurdering og dokumentasjon

Vi finner i sakspapirene ikke fremlagt noen publisert undersøkelse fra et GLP-godkjent laboratorium. Selve undersøkelsen fra NIVA er ikke lagt frem – bare bedriftens fremstilling og utvalgte (?) deler av innholdet. Disse faktorene, i tillegg til at SVG har vært fast kunde hos NIVA i en årrekke, har gitt grunnlag hos mange for tvil om kvaliteten på undersøkelsen og verdien av konklusjonene.

Mange sitater i søknaden peker klart på mange antagelser og et tynt kunnskapsgrunnlag:

  • forsøk tyder på

  • Polydadmac er ikke forventet å være bioakkumulerende”

  • Den toksiske virkningsmekanismen til polyDADMAC er ikke kjent i detalj”,

  • Absorbsjon via tarmen er ikke forventet på grunn av molykylstørrelsen”

Det vises også til ”Ultrafine partikler”. Det peker mot mulighet for forekomst av nanopartikler som vi tidligere spurt bedriften om innholdet av. Nanopartikler er forbundet med stor risiko og det er påtagelig og beklagelig at dette ikke er nevnt.

Vi stiller spørsmål ved grunnlaget for konklusjoner som ”Merk at toksitetsdata for polyDADMAC viser en betydelig lavere toksisitet for sjøvannslevende arter enn for ferskvannslevende arter.” Dette fremstår som en generell og svært omfattende konklusjon. Basert på at det er kun to av alle sjøvannslevende arter som er testet, så er påstanden drøy.

Form og innhold på risikovurderingen gjør at vi ikke er overbevist om at alle forhold er grundig vurdert og at konklusjonene er objektive og bygget på metodiske undersøker av høy kvalitet.

2.2Konsekvenser

Utslippet av gruva har medført klare miljømessige ulemper. NIVA har konkludert med at tilstanden i Bøkfjorden er redusert flere tilstandsklasser. Det er iht EUs Vanndirektiv og Vannforskriften forbudt. Den tilstandsklasse som utslippene fra SVG har brakt fjorden i krever tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Det er vanskelig å se økte utslipp som et bidrag til dette.

Miljødirektoratet (KLIF) har nå strukket grensene for utslipp fra gruva en rekke ganger, det ser ikke ut til å være noen ende på hvor langt en er villig til å gå. Det er vanskelig å se at dette henger sammen med direktoratets kunngjorte mål ” Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.” Praksisen oppfattes mer i stil med den oppgave KLIF oppga i kommunestyret å ha: ”Vår oppgave er å gi utslippstillatelser”.

Vi forstår at det må gjøres en totalvurdering der samfunnsmessige konsekvenser er en del at totalen, men vi kan ikke se at det er gjort en kvalitativ og kvantitativ vurdering på den samfunnsfaglige nytte som skal avveies mot miljøeffektene som vil komme av flere 10-år med forgifting og nedslamming av fjorden.

2.3Naturmangfoldloven

Etter vår mening er den innvilgede utslippstillatelsen sterkt problematisk i forhold til en rekke bestemmelser i Naturmangfoldloven. Det gjelder forhold der det ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon på vurderingen av:

  • 8 - Kunnskapsgrunnlaget

  • 9 - Føre-var-prinsippet

  • 10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning

  • 12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Vi mener også at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på § 6 ift generell aktsomhetsplikt.

 

Siden vesentlige deler av dette mangler mener vi at Miljødirektoratets utslippstillatelse også her strider med bestemmelsene i loven, at ødeleggelse av et bunnsamfunn over store områder neppe kan kalles økosystemtilnærming, og at en utvidelse ut kjemikalieutslipp heller ikke gjør det.

2.4Vann og vanndirektivet

Utslippene i fjorden som dekker bunn og bunnfauna, tilfører vannet mineralpartikler og slam, og tilfører vannet kjemikalier har en virkning som ikke er tillatt. Vannforskriften krever tiltak som virker i motsatt retning. Se også pkt 2.2.

2.5Nasjonal laksefjord

Videre er det viktig å ta med i betraktningen at Bøkfjorden har status som en nasjonal

laksefjord, og skal dermed være en fjord hvor laksebestanden i følge St.prp. nr. 79 skal ha en ”særlig beskyttelse mot skadelige inngrep”. Vi har i mange tidligere høringer pekt på manglende kunnskap om hvordan tilslammingen av fjorden og tilførsel av kjemikalier påvirker laksens vandringer i fjorden og laksestammens overlevelsesevne.

Det er sterkt kritikkverdig at det ikke er gjort mer for å klargjøre virkningen av fjorddumpingen. KLIF burde stilt krav om undersøkelser før driften startet, og at det enda ikke er gjort må kunne anses som en skandale.

3Konklusjon

Vi fraråder å gi en utvidelse av utslippstillatelsen fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, konsekvensene av utslippene for store og behandlingen ikke innenfor kravene i Naturmangfoldlov og Vanndirektiv. Og konkret fordi utslippene er i strid med det lovbestemte vern av en nasjonal laksefjord. En total samfunnsmessige nytteeffekt er heller ikke dokumentert.

 

 

Med hilsen

 

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Artikkelen ble sist oppdatert: 10.06.2015

Nyheter

Img_1876
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?

Naturen til låns – eller bruk og kast?

Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.

Reveget2

Ødelagt natur må restaureres!

Ødelagt natur kan og bør restaureres! Dette var budskapet da Naturvernforbundet i Ávjovárri 25.01.2020 holdt miljøkafe i Guovdageaidnu, med foredrag av restaureringsøkolog Dagmar Hagen fra NINA.

Viser fra 1 til 4 av totalt 157 artikler