Du er her:

Revegetering i Biedjovággi

Fra de første revegeteringsforsøka i Bidjovággi tidlig på 1990-tallet. På bildet miljøvernsjef Hans O. Nilsen og forsker Kåre Rapp. (Foto: Ivar L. Andersen).

Naturvernforbundet vil revegetere gruvene i Biedjovággi

Naturvernforbundet i Ávjovárri tok høsten 2013 opp et forslag om opprydding og revegetering av de nedlagte gruvene i Biedjovággi. Etter at planene om ny drift blei avvist av kommunen, har lokallaget nå skrevet til kommunen. Her kan du lese alle breva fra Naturvernforbundet om saka.

Det første innspillet kom 20.10.2013.

Så sendte vi dette brevet 29.05.2014

 

Guovdageaidnu kommune

9520 Guovdageaidnu


 

Biedjovággi tilbake til naturen

Guovdageaidnu kommune har to ganger avvist planer om gjenoppstart av gruve i Biedjovággi. For 20 år siden blei gruveområdet mer eller mindre rydda opp etter tidligere drift, men området er på ingen måte tilbakeført til naturen. I dette området er det store kunstige fjell der ingenting vokser, kunstige innsjøer uten liv, dammer der fullt av tungmetaller er lagra, og i myrer og bekker er det alle slags farger, som viser at der er unaturlige kjemikalier og metaller som ikke skal være der. I området er det også mye søppel, blant annet stikker rør opp av jorda mange steder.

Etter at gruva blei avvikla forsøkte både kommunen og Bioforsk å revegetere noen mindre områder. Men dette arbeidet synes å ha stoppa opp og det har ikke vært noen oppfølging av saka. Dette kunne vært et svært interessant prosjekt som man kunne lære mye av. Men dersom målet var å revegetere det ødelagte området, så er det som er gjort alt for lite.

Etter vår mening er tida moden for at kommunen og kommunens innbyggeret spør: Hva vil vi med dette området? I kommunens arealplan har Biedjovággi fortsatt status som gruve- og industriområde. Vi mener at det første steget bør være at kommunestyret bestemmer å tilbakeføre statusen til såkalt LNF-område (landbruk – natur – friluftsliv). Når dette er avgjort, så bør man starte det nødvendige arbeidet med å tilbakeføre dette området til naturen. Vi vet at det er et stort og tidkrevende arbeid, men det ville også være en interessant utfordring til forskere. Vi foreslår derfor at det i Biedjovággi-området blir starta et nasjonalt naturgjenopprettings- og revegeteringsprosjekt. I den sammenhengen foreslår vi at Guovdageaidnu kommune tar kontakt med Miljødirektoratet, Klima og miljødepartementet og forskningsinstitusjoner, f.eks. Bioforsk og NINA.

Et slikt prosjekt kunne føre til disse positive resultata:

Det viktigste er at området så langt som mulig blir tilbakeført til slik det var før gruvevirksomheten starta. Da vil man igjen kunne ferdes i området og bruke det som før, til reindrift, utmarkshøsting og friluftsliv.

Man bygger opp kunnskaper og erfaringer med å revegetere i arktisk klima. Denne kunnskapen vil være til nytte også i andre sammenhenger der natur har blitt ødelagt av gruvedrift, kraftutbygging eller andre naturinngrep.

Etablere arbeidsplasser i Guovdageaidnu og utvikle lokal kompetanse på dette området.

Vi ber om at kommunestyret og kommuneadministrasjonen i Guovdageaidnu vil vurdere forslaget vårt.

Vi vil gjerne treffe dere for å diskutere dette nærmere. Ta kontakt med oss når det passer for dere å møtes for å diskutere dette viktige og interessante spørsmålet.

-------------------------------------------------

Etter dette blei det avisoppslag i både Ávvir og Finnmark Dagblad, og Naturvernforbundet i Ávjovárri svarte 28.07.2014:

 

Guovdageaidnu kommune

9520 Guovdageaidnu

 

Revegetering av Biedjovággi

Vi viser til vårt åpne brev til kommunen av 29.05.2014 og oppslag i Ávvir 31.05.2014 og Finnmark Dagblad 05.07.2014. Naturvernforbundet er glad for at kommunen ønsker et møte med oss for å diskutere saka. Vi håper at et slikt møte kan la seg avvikle i løpet av august eller september, og ser gjerne at også andre parter med interesse for og kompetanse i saka blir invitert til et slikt møte. Vi tenker ta bl.a. reindriftsinteresser i området og folk med erfaringer fra tidligere revegeteringsforsøk i området.

I uttalelsene til ordføreren i Ávvir og varaordføreren i Finnmark Dagblad ligger det flere påstander som vi gjerne ønsker å svare på. Vi vil derfor benytte anledningen til å gi vår oppfatning av disse spørsmåla.

 

Hvordan var det før gruvedrifta?

Det har gått snart 50 år siden anleggsarbeidene starta i Biedjovággi, og dette skjedde etter daværende lovverk som ikke stilte krav verken om konsekvensutredning, kartlegging av biologisk mangfold eller kulturminner eller restaurering og revegetering av området. Dette har ført til at mye har gått tapt av kunnskap om hva som var i det berørte området før inngrepa starta. langt har vi ikke klart å finne bilde som viser hvordan det ut Časkias før det blei gjort inngrep der. Vi derfor bygge det eldre folk kan huske, og det er høg tid å skrevet ned noe av den kunnskapen som fortsatt finnes.

De vi har vært i kontakt med, både i reindrifta og blant folk som arbeida ved Biedjovággi gruver frå starten, seier at landskap og vegetasjon der inngrepa skjedde var omtrent slik det fortsatt er like utafor det direkte berørte området. Her har vi samla en omfattende fotodokumentasjon av plantelivet, som viser at det var/er "grønn natur", med et rikt utvalg av planter, både busker (dvergbjørk, einer, minst fire slag vier), lyngplanter (krøkebær, greplyng, blålyng, moselyng, fjellpryd, kantlyng, blåbær), andre blomsterplanter (bl.a. fjellsyre, rosenrot, fjellfiol, bleikmyrklegg, fjellarve, tuearve, gulsildre, rødsildre, snøsoleie, setermjelt, fjellsmelle, fjelltjæreblom, reinrose, fjelltettegras, ryllik) samt ei rekke arter av grass, starr, myrull og siv, flere kråkefotarter i tillegg til moser, lav og sopp. Området var, og er delvis fortsatt, reinbeiteland, sjøl om gruveinngrepa har gjort at flere kvadratkilometer er det svært lite næring å hente for reinen.

 

Er alt gjort som skal gjøres?

Da Outokumpu fikk konsesjon til å starte ny gruvedrift fra 1984, blei det tatt inn i konsesjonsvilkåra at de skulle rydde etter seg når drifta var avslutta. Dette var et krav om opprydding og gjenfylling, det var ikke spesifikt stilt krav om revegetering. Fram til 1990 blei det drevet uten spesiell tanke hvordan det skulle se ut etterpå. Da starta man med noen tiltak som gjenfylling av tømte dagbrudd, men relativt lite var gjort da drifta stansa i 1991. Fram til 1995 blei det gjennomført en del landsskapsmessige tiltak, under oppsyn av NVE. Det blei skrevet en rapport som kom i 1996.1 Rapporten konkluderer med at dersom man fra starten hadde planlagt drifta ut fra at landskapet skulle mest mulig tilbakeføres til det opprinnelige, kunne man spart mye arbeid og fått bedre resultat. Men konkluderer likevel med at resultatet har blitt bra i forhold til utgangspunktet. Når man går rundt i området i dag, man vel si at krava har vært ganske lave. Det er svært mye skrot som stikker opp av bakken eller ligger slengt rundt i terrenget. Dagbrudda er fyllt med gruveavgang og vann, men det ser alt annet enn naturlig ut. Det blir da også markert av de mange store steinene som er satt opp for å markere kanten av noen av fyllingene. De store gråbergdeponia ligger uten noen som helst form for tildekking eller plantevekst. Når det da blir hevda at det er gjort slik det skulle gjøres, kan det et stykke vei sies å være tilfelle i forhold til daværende lovgiving, men sjøl det er ganske tvilsomt, når man ser hvor mye som ligger igjen i terrenget. Derimot kan det ikke sies at oppryddinga tilfredsstiller dagens krav. Det er lite erfaring med opprydding etter gruver i nyere tid, men vi kan vise til de revegeteringsarbeider som blir gjort bl.a. ved vannkraftutbygging og ved nedlegginga av Forsvarets skytefelt Hjerkinn.2

 

Tidligere revegeteringsforsøk

Det første initiativet til revegetering i Biedjovággi blei gjort i 1992-93 av Bioforsk i samarbeid med miljøkontoret i Guovdageaidnu kommune. Dette er såvidt nevnt i den omtalte rapporten fra oppryddinga. Seinere gjennomførte Bioforsk i 2003-04 ytterligere forsøk med revegetering med stedegen vegetasjon, denne er oppsummert i en rapport.3 Forsøka er også omtalt i en artikkel i Reindriftsnytt.4 Det foreligger noen bilder fra arbeidet med revegeteringa, bl.a. i kommunens bildesamling fra Økodata Finnmarksvidda. Kort sagt viser disse forsøka at revegetering er mulig, at bruk av stedegne arter er langt å foretrekke framfor importerte utafra. De viser også at det tar tid, ganske mye arbeid og at det vil koste en del. Gjennomføring av fullskala revegetering er derfor ikke noe som kommunen kan koste sjøl, det gjøres som del av ei nasjonal satsing, for også å gjøre erfaringer til bruk tilsvarende steder.

 

Hvorfor først nå?

Det har seinere vært nokså stille om dette. år etter at dette forsøket blei avslutta, kom det opp ideen om å starte gruvedrift igjen i det samme området. Dette gjorde at spørsmålet om revegetering av det tidligere gruveområdet blei mindre aktuelt, særlig etter at det blei lagt fram en plan som innebar bruk av omtrent hele det tidligere brukte området og mer enn det. Først da det blei klart at det var stor motstand mot gruveplanene, sto revegetering fram som et aktuelt alternativ. Naturvernforbundet i Ávjovárri lanserte ideen første gang i et innlegg av 20.10.2013.

16.12.2013 blei det gjort endelig vedtak i Guovdageaidnu kommunestyre om avvising av planprogrammet for ny gruvedrift. Først etter det blei det aktuelt med planlegging av revegetering.

I kommunal arealplan står Biedjovággi-området fortsatt oppført som industriområde. Det har vært naturlig så lenge det ikke var avklart om det skulle settes igang ny gruvedrift. Etter kommunestyrets vedtak vil det etter vår mening være rett å tilbakeføre dette området til LNFR-område.5 Dersom man ønsker en tilbakeføring av Biedjovággi til naturen, og vil søke om finansiering til dette, vil det etter vår oppfatning være et nødvendig første skritt at dette ønsket kommer til uttrykk i arealplanen.

 

Hva kan vi oppnå med revegetering?

Det første målet med revegetering er det konkrete for Biedjovággi eller Časkias. Området skal langt det er mulig tilbakeføres til det det engang var, et naturområde Finnmarksvidda som leveområde for planter og dyr, beite- og flytteområde for reindrift og turområde for allmennheten. Men det har også stor interesse ut over det. Gjennom tidene er det gjort mange inngrep i naturen i Norge. En del av disse er å regne som varige, som etablering av byer og veier, mens ved andre inngrep foregår den aktuelle aktiviteten bare ei begrensa tid, som f.eks. gruvedrift, der ressursene gjerne er utvunnet i løpet av noen år. Målet være at ved midlertidige inngrep skal området i størst mulig grad føres tilbake til naturen eller overføres til annen nyttig bruk, og ikke ligge igjen som et ruinlandskap. Mange tidligere gruver er i dag tatt tilbake av naturen i en slik grad at man leite for å finne restene av dem. Det gjelder i første rekke der inngrepa er forholdsvis små og der det er klima og jordmonn for rask naturlig gjenvekst. Andre steder synes inngrepa svært godt etter opptil flere hundre år. Det gjelder særlig der inngrepa er store og/eller det er et lite jordsmonn, hardt klima eller jordsmonnet har blitt forgifta av utslipp og avrenning fra gruver, smelteverk og avfallshauger. I slike tilfelle vil det være nødvendig med aktive tiltak for landskapsforming og revegetering, ofte også avgifting av jordsmonnet eller påføring av nytt jordsmonn.

Statens mineralstrategi legger opp til kraftig økning av mineralutvinninga i Norge framover, og Finnmark er blant de mest aktuelle områdene. Naturen er her generelt mer sårbar enn mange andre steder, og vilkåra for revegetering dårligere. For framtidig gruvedrift og andre naturinngrep det derfor fra starten være med i planlegginga hvordan man skal minimere virkninga av inngrepa når driftstida er over. Det krever at man har kunnskap om hva som kan gjøres, og ser begrensingene i hva som er vanskelig å til. Utgiftene til ei fullstendig landskapsforming og revegetering derfor tas med i planlegging og budsjett før drift blir igangsatt og det settes av midler til dette. Men forutsetninga er at man vet hva som er mulig og hva det vil kreve av tid, arbeid og penger. I denne sammenhengen vil ei revegetering av Biedjovággi være et ideelt tiltak for å utvikle slik kunnskap. Derfor mener vi kommunen bør ta initiativ til dette overfor aktuelle myndigheter (Miljødirektorat og departement) og forskningsinstitusjoner (Bioforsk, NINA)

 

Vil revegetering hindre framtidig gruvedrift?

Et argument mot revegetering er at det vil hindre oss i å ta ut de verdiene som er i fjellet i framtida. Etter vår mening er det ikke tilfelle. Allerede 1960-tallet blei det lansert to alternativ for gruve: Enten toppen av Časkias, slik det blei gjennomført, eller som underjordsgruve med inngang fra Guorbavuopmi. Gruveingeniører gikk dengang inn for det andre alternativet, men Fangel som eide Bidjovagge gruber, avgjorde at man skulle starte toppen. Det sies at han gjorde det av to grunner, fordi han trodde han da skulle slippe å betale erstatning til reindrifta, og fordi han hadde behov for å komme raskest mulig til malmen for å inntekter. I ettertid kan vi nok si at det andre alternativet hadde vært det beste, både sett fra naturen og fra produksjonen, dersom man ser det i et perspektiv de 20 åra man regna med å kunne drive. I dag er all infrastruktur toppen borte, og det er ingenting å bygge på. Samtidig har man tatt ut den malmen som var nærmest overflata. Ved en evt. ny drift kobber og gull i Časkias, er det derfor lite å vinne å grave opp i det allerede berørte området. Man kan like godt inn fra nedsida og ta alt i underjordsgruve. kan man diskutere om man ønsker ei slik gruve, men ei revegetering toppen er i alle fall ikke noe hinder for at ressursene kan tas ut en gang i framtida.

 

Hvem kan drive revegeteringsprosjektet?

I intervju med Ávvir sier ordføreren at Naturvernforbundet burde drive revegeteringa. Naturvernforbundet kan gjerne delta i et samarbeid, men vi kan verken betale eller lede det. Vår oppgave er å forsøke å påvirke slik at naturen blir bevart og at det forekommer minst mulig skadelige inngrep, samt at de som gjør og har gjort inngrep og forurensing skal rydde etter seg og betale utgiftene. Vi arbeider for at det for framtida skal bli slik at gruveselskap sette av fond til revegetering. I dag er det nok for seint å noe ut av de 6-7 selskapa som har vært involvert i leiting og drift i Biedjovággi. Opprydding og revegetering derfor være et statlig ansvar, da det er staten som har gitt konsesjon, og det blei til og med vedtatt i Stortinget at det skulle være gruve i Biedjovággi. I tillegg var statsselskapet AS Sydvaranger ei stund ansvarlig for drifta. Det er også et statlig ansvar å drive forsking hvordan naturinngrep skal kunne rettes opp igjen best mulig. Finansieringa av dette derfor ligge til staten, med evt. støtte av organisasjonene i mineralnæringa og grunneieren FeFo. Når det gjelder gjennomføring og styring av prosjektet, bør det etter vår mening være et samarbeid mellom kommunen, FeFo, brukerinteresser i området som reinbeitedistrikt og organisasjoner for jakt, fiske og friluftsliv (SBMS, NJFF). Naturvernforbundet kan gjerne delta i ei styringsgruppe for prosjektet. Samtidig er det viktig å samarbeide med dem som har mest kunnskap om slikt arbeid, som Bioforsk, NINA og Kåre Rapp, som har erfaringer fra tidligere forsøk.

Vi håper dette innspillet kan bidra til ei avklaring og ser fram til å møte kommunen og evt. andre interessenter til høsten. Vi tar kontakt etter ferien.

 

1Torbjørn Sneve: Bidjovagge gruver. Nedleggelse, landskapsmessige forhold.

2 http://www.forsvarsbygg.no/hjerkinn

http://www.forsvarsbygg.no/Documents/Nedlastningssenter/Hjerkinn%20PRO/Revegetering%20Hjerkinn.pdf

http://www.forsvarsbygg.no/PageFiles/2389/Milj%C3%B8status_2013.pdf

3Kåre Rapp: Stedegen vegetasjon

4Utvikling av plantemateriale for revegetering og reinbeite. Reindriftsnytt nr. 1, 2005.

5Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR), jfr. plan- og bygningsloven § 11-7.

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.07.2014

Nyheter

Altanu0593

Giftig gruveslam i Repparfjorden

I debatten om Nussir-gruva og sjødumping har det mye dreidd seg om hvor skadelig avfallet er. Mads Løkeland i Naturvernforbundets gruveutvalg har laga ei sammenfatning av hvordan de forskjellige partiklene og stoffene vil virke på livet i havet.

Diehtosanner3

Nussir ASA har fått konsesjon – Kampen fortsetter!

14.02.2019 kom meldinga vi har frykta og venta: Næringsdepartementet har gitt driftskonsesjon til Nussir ASAs kobbergruve ved Repparfjorden. Naturvernforbundet har lenge gått mot denne planen og vil nå i samarbeid med mange andre arrangere protester rundt i landet.

Viser fra 21 til 24 av totalt 169 artikler