Du er her:

Fra demonstrasjonen utafor Miljølbygget i Kvalsund 08.04. Beaska Niillas fra NSR holder appell. (Foto: Svein Lund)

Fra demonstrasjonen utafor Miljølbygget i Kvalsund 08.04. Beaska Niillas fra NSR holder appell. (Foto: Svein Lund).

Nussir-gruve er det motsatte av grønt skifte!

Naturvernforbundet og andre motstandere av Nussir-gruva markerte seg mot Nussirs propagandamøte i Kvalsund 08.04. Her kan du også lese vårt svar til Nussirs propagandabrosjyre, som kom ut få dager før møtet.

Mandag 08.04. 2019 kom næringsministeren til Kvalsund for å kaste glans over Nussir og snakke om hvorfor
Nussir er så viktig for "Det grønne skiftet" (som han ellers ikke vil ha). Det
blei som venta et folkemøte med ensidig Nussir-propaganda, 5-0 til tilhengerne. 
       Vi som er mot gruveplanen markerte oss likevel godt, med appeller på utsida og med innlegg på folkemøtet da vi endelig slapp til.  Appellanter var fra Naturvernforbundet Geir Jørgensen, (nordnorgessekretær), Annie Henriksen fra Hammerfest, Marion Palmer fra Kvalsund. Det var appell fra Norske Samers Riksforbund ved Beaska Niillas, fra Redd Repparfjorden ved Åse Marie Småvik og fra laksefisker Eilif Moan, Kvalsund. 

 
        Nussir har nettopp begått ei propagandabrosjyre som skal ut til alle
husstander i Kvalsund og Hammerfest. Denne kan leses på http://nussir.no. Her følger en gjennomgang av brosjyra med påpeking av feil:

Bløff, feil og løgner fra Nussir ASA
 

Motstanden mot planen om kobbergruve med dumping i Repparfjorden har nå gjort Nussir ASA så desperat at selskapet har sendt ut ei brosjyre til alle husstander i Kvalsund og Hammerfest.
Brosjyra består av 6 tema og hver av disse inneholder flere feil.

Vi har registrert minst 29 svært tvilsomme påstander, en del av dem er reine løgner.

 

A. 100% ELEKTRISK

Image
 

1. «Nussir søker Enova om støtte til å bli verdens første 100% elektrifiserte gruve».
Nussir vil altså ikke betale for dette sjøl. Man venter å tjene mange milliarder på gruva, men det er altså Staten som gjennom Statsforetaket Enova skal betale ekstrautgiftene på 200-300 mill. kr. Enova har i sine regler at «For at en bedrift skal få støtte fra Enova, må støtten være nødvendig for gjennomføringen av prosjektet. Enova kan med andre ord ikke støtte tiltak som ville blitt gjennomført uten økonomisk støtte». Om ikke Staten betaler, vil Nussir-gruva altså bli drevet med dieselmaskiner og bidra fullt ut til at gruveindustrien utgjør 5-10% av verdens utslipp av klimagasser. Elektrifisering av gruver er ellers en verdensomfattende trend og er under planlegging av både LKAB og Boliden i Sverige. I disse dager holdes en internasjonal konferanse om elektrifisering av gruver i Canada. Sjølv om Enova skulle gi støtte er det høgst tvilsomt om Nussir vil rekke å bli først.
2. «Økt produksjon av kobber er en av forutsetningene for at menneskeheten skal løse klimakrisen. Det grønne skiftet krever en fordobling av verdens kobberproduksjon de neste 15-20 årene».
Dette er en svært tvilsom påstand, som helt ser bort fra muligheten for kobberforbruket kan reduseres ved gjenvinning, lengre varighet av produktene, begrensing av transport og luksusforbruk, samt utskifting av kobber med andre materialer som aluminium og fiberoptiske kabler. Samtidig vil økt kobberutvinning føre til utvinning av stadig fattigere ressurser, med tilsvarende økt produksjon av avgang. Tilsvarende vil utslipp og forurensing fra kobberutvinning øke kraftig.

 

3. «Energiforbruket vil være blant de laveste i verden».
Hva sammenligner man med? Kobbergruver? Det er vel ingen som har oversikt over energiforbruket i alle verdens tusenvis av kobbergruver. Dette er derfor rein ønsketenking uten grunnlag.

4. «Nussir ASA vil levere til et av verdens reneste smelteverk.»
Hva er et reint smelteverk? Har Nussir kontrakt på hvilket smelteverk man skal levere til? Konsentratet vil bli solgt på verdensmarkedet til det smelteverket som byr mest, uavhengig av hvor «rent» dette er.

 

5. «Produksjonen av kobber fra Nussir utgjær ca 50% av Norges forbruk og kan brukes til å elektrifisere resten av Norges 2,6 millioner personbiler i løpet av 10 år.»
Produksjonen fra Nussir blir solgt på verdensmarkedet der den vil utgjøre mindre enn 1 promille, og vil ikke være øremerka for spesielle formål. Det er ikke mulig å elektrifisere dagens personbiler. Skal vi bytte ut bensinbiler med el-biler, må det skje med å skrote dagens nye bensinbiler. Er det god ressursforvaltning?

 

6. «Kobber er et metall som kan gjenvinnes i det uendelige. Kobberet blir ikke «brukt opp».»
Dette er bare delvis sant. Ved alt forbruk og all gjenvinning er det et visst svinn. God effekt av gjenvinning er avhengig av at produktene varer lengre. Men det ønsker ikke produsentene.

7. «Fredsprisvinner fra Kongo har bedt verden øke oppmerksomheten på hvor metallene kommer fra.»
Dette er sant, men det er utrolig frekt å bruke det som argument for å starte ei svært omstridt gruve i Norge.

 


B. SJØDEPONI

Image

 

1. «Deponiet vil ligge stabilt i et naturlig basseng på ned mot 90 meters dyp»

90 meter er internasjonalt regna som et grunt sjødeponi. Så godt som alle deponi i andre land skjer på flere hundre meters dyp.
Det er bare ei lita grop som er 90 meter dyp. Mesteparten av deponeringa vil skje på 50-60 meters dyp, men det hørest best ut når men bruker det største dypet.

2. «0,1% av mineralene inneholder stabile forbindelser der kobber inngår. Stabile mineraler er ikke et miljøproblem»
– Det er ikke slik at 0,1% av mineralene «inneholder» disse forbindelsene, 0,1% (minst) ER disse forbindelsene. Det er beregna omlag 1340 tonn årlig utslipp av kobber. Prosenten er liten, men det er fordi de samla utslippa er så enorme.

– De er ikke stabile, og det er svært omstridt i hvilken grad de vil løses opp og danne farligere stoffer.

 

3. «Tester viser at det vil avgis ca 30-40 kg kobber pr. år fra deponiet.»

Dette er fra en fullstendig upålitelig test utført under helt andre forhold, som ikke en gang selskapet som gjennomførte testen går god for. Dette tallet er tilbakevist mange ganger, men Nussir fortsetter å klamre seg til det. Undersøkelser i det gamle deponiet i Repparfjorden viser at utlekkinga av kobber er langt større.

4. «Kjemikaliene anses som akseptable for miljøet av Havforskingsinstituttet.»

Dette har ikke Havforskingsinstituttet sagt, men derimot har de advart mot sjødeponiplanen hele tida.

 

5. «Andre metaller. Det er ikke forventet registrerbare miljøutslipp av andre tungmetaller fra deponiet.»
Dette er Nussirs forventning, men avgangen vil inneholde store mengder andre metaller, bl.a. nikkel og kvikksølv.

6. «Deponiets tykkelse og spredning etter 10 år»
Kartet viser her et kjerneområde med 10-30m og ytre områder med 1-10m og ytterst 0,1-1m.

– Dette er etter ti år, men drifta er beregna å vare i 30 år, og deponiet vil derfor bli tre ganger større i volum.

 

C. BUNNLIVET

Image

1. «Den delen av området der deponiet vil ha påvirkning av betydning på bunnlivet vil være på ca. 1,1km2»
Dette er rein fantasi. Områder der det blir lagra opp til 10 meter tjukke lag av gruveavgang vil sjølsagt ramme livet på bunnen. Den direkte påvirkninga på bunnlivet blir i alle fall hele deponiområdet på 8km2.

 

2. «-- erfaring fra tilsvarende deponier i Norge og utlandet er at det tar 3-7 år for bunnlivet å vende tilbake.»
Erfaringer fra Jøssingfjorden er at normalt bunnliv ikke har kommet tilbake etter 30 år.

3. «Normalt liv har kommet tilbake over deponiet fra 1970-tallet»
Det som ikke sies er at dette livet har svært høye verdier av kobber.

 

D. LAKS OG FJORDFISKE

Image

1. «Laksen i Repparfjorden vil ikke påvirkes nevneverdig av sjødeponering»
Dette er stikk i strid med erfaringene fra 1970-tallet da det blei dumpa omlag 5% av det som nå er planlagt. Da var laksebestanden i ferd med å dø ut.

2. «Det har vært gjort omfattende undersøkelser og studier på laks i samarbeid med bl.a. Vest-Finnmark Jeger og Fisk og NIVA som viser at laksen ikke blir nevneverdig berørt av deponiet.»
– Vest-Finnmark Jeger og Fisk har ikke samarbeida om disse undersøkelsene, men derimot hele tida gått mot gruveplanen.
– NIVAs undersøkelse tyder på at smolten (eller noe av den) går raskt gjennom fjorden, men dette gir ikke grunnlag for denne konklusjonen.

3. «Det er ikke påvist økt dødelighet for egg og yngel av torsk, med de mengder av partikler i vannmassene som utslippstillatelsen angir.»
– Det er ikke foretatt realistiske forsøk som kan gi grunnlag for en slik konklusjon.
– Det er derimot gjort forsøk som viser at partikler i vannet skader egg og yngel.
– Det er svært delte oppfatninger av hvor mye frie partikler det vil bli i vannmassene.

4. «Forskingstokt i regi av Havforskningsinstituttet viser at Repparfjorden ikke er en viktig gytefjord for torsk.»
Dette er det stikk motsatte av hva undersøkelsene til HI viser.

 

E. REINDRIFT
 

Image

1. «Beiteområder for rein blir tilnærmet uberørt av gruvedriften»
Dette er en påstand fra selskapet som er tjent med å framstille det slik, men stikk i strid med det reindrifta sjøl og NORUTs konsekvensutredning om reindrift sier.
Om sjølve beitet forsvinner i liten grad, blir reindrifta ramma ved sperring av trekkveier og flytteveier og forstyrring som gjør at beitet ikke blir utnytta.

2. «Nussir drives fra et 0,2km2 regulert industriområde som ikke berører reindrifta.»
– Kartet på denne sida viser to slike regulerte industriområder. Det ene, på Markopneset, er ikke med i Nussirs reguleringsplan, men noe de har prøvd å snike seg til i ettertid. Dette er et viktig beiteområde for reindrifta.
– At ikke reinen i dag kan utnytte det eksisterende industriområdet, er et resultat av tidligere utbygging og steinbrudd.
– Kartet viser at det vil være vei også utafor de nevnte områdene.
– I tillegg kommer forstyrrelser fra luftekanaler og underjordiske sprenginger.

3. «Samarbeid. Nussir har bl.a. sagt ja til reindriftas forslag om felles prosjekt på lokalt feltslakteri. Nussir kjøper et visst antall tonn reinkjøtt per år til en høyere pris enn andre slakterier.»
Representanter for reinbeitedistriktet sier at de aldri har kommet med noe slikt forslag. Reindriftas problem er i dag ikke avsetning på reinkjøttet, men innskrenking av beiteområder.

4. Hva står ikke her?
Det står ikke at begge de berørte reinbeitedistrikta gjennom 10 år har gått konsekvent mot gruveplanen, tross alle forsøk fra Nussir på å kjøpe dem opp.

 

F. NUSSIR ASA

Image

1. «Nussir ASA er et norsk selskap registrert i Kvalsund kommune.»
Formelt er det rett, men man vet ikke hvor lenge det er dette selskapet som sitter på rettighetene. De kan når som helst selges til et eller flere utenlandske selskap, enten samla eller stykkevis ved aksjesalg. Alle tidligere større gruver i Finnmark (Sydvaranger, Austertana, Stjernøya, Bidjovagge, Folldal verk) var eid av norske selskap, men blei overtatt av utenlandske.

2. «De fleste aksjonærene i Nussir ASA er norske og selskapet har norsk ledelse»

Det er for øyeblikket. Trolig er ca. 40% av aksjene på utenlandske hender, og alt tyder på at det vil bli utenlandsk flertall ved neste aksjeutvidelse. Et aksjeflertall setter inn den ledelsen de ønsker.

 

3. «Norske bergverk har sterke tradisjoner for et trygt og godt organisert arbeidsliv»
Dette tyder på svært kort og selektiv historiekunnskap. Norske bergverk har tradisjoner for organiseringsforbud og fagforeningsknusing, bl.a. Sulitjelma og Sydvaranger.

 

Disse 27 punkta er sikkert ikke alt som er galt med brosjyra, men mer enn nok til å stille spørsmålet:

Er det dette regjeringa skal bygge på når de snart skal behandle klagene på driftskonsesjonen?

 

Nyheter

IMG_1449

Internasjonal kampanje mot gruvedumping

Planene om dumping av gruveavfall i Repparfjorden og Førdefjorden bekymrer ikke bare lokalbefolkninga, men har forlengst blitt ei nasjonal sak. Nå blir den også internasjonal, med at den amerikanske miljøorganisasjonen Earthworks 07.03.2018 lanserte sin kampanje mot gruvedumping.

Fiettarrein

Forsvar Nussir mot Nussir!

Naturvernforbundet i Finnmark har laga en mangespråklig orientering om planen om kobbergruve med sjødeponi i Kvalsund, og hvorfor vi går mot denne.

Viser fra 9 til 12 av totalt 152 artikler