Du er her:

Gråberg

Gråberghauger i Biedjovággi, to tiår etter nedlegginga av gruvedrifta. (Foto: Svein Lund).

På tide: Biedjovággi tilbake til naturen!

Uttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri 11.04.2017

Guovdageaidnu kommunestyre har i arealplanen vedtatt å føre Biedjovággi-området tilbake til LNFR-område (Landbruk, natur, friluftsliv, reindrift). Naturvernforbundet i Ávjovárri er svært glad for dette vedtaket. Når det er avklart at det ikke lenger er aktuelt å starte opp igjen gruvedrift på Časkijas i overskuelig framtid, kommer spørsmålet hvordan vi ønsker at dette området skal være i framtida. Det har gått 26 år siden det var drift, og 21 år siden det var erklært opprydda. Siden er det gjort svært lite, i påvente av endelig avklaring om det blir ny oppstart av gruvedrift. Det er gjort et lite eksperiment med revegetering, uten at man har oppsummert og trukket konklusjoner av det. Den eneste gjenstående bygning og veien har forfalt ytterligere. Lite har grodd til og det aller meste ligger fortsatt som et ruinlandskap, med mye skrot både fra gruvetida og seinere. Det er ikke gjort noe for å renske opp i den forurensinga som ligger i klaringsdammer, gjenfylte dagbrudd, avgangs- og gråberghauger og i vassdraga som starter i og nær gruveområdet. I forbindelse med vannforvaltningsplan for Finnmark blei Biedjovággi peka ut som område der det var stor forurensing, men ingen tiltak blei foreslått, på grunn av påstått uklarhet om eierforhold og ansvar.
Nå er tida inne til å gjøre noe med det. Fra Naturvernforbundet har vi to ganger tidligere reist forslag om revegetering i Biedjovággi, 20.10.20131 og 29.05.20142. Vi vil nå gjenta dette og komme med noen flere ideer til hva som kan gjøres.

Alternativa i dag er

– å føre gruveområdet mest mulig tilbake til naturen.

– å gjøre restene etter gruvedrifta til en turistattraksjon.
Vi mener begge alternativa bør vurderes, også om det er mulig med en kombinasjon.

1. Tilbakeføring til naturen
Dette vil først kreve en grundig kartlegging av hvilke påvirkninger gruva har hatt på området, bl.a. i form av kjemisk forurensing til vassdrag. Deretter må det legges en plan for kjemisk, fysisk og biologisk tilbakeføring. Det kan bli nødvendig med rensing av vannet i dammene fra gruvedrifta, kartlegging av forurensingskilder, tildekking og evt. tiltak på mer permanent basis for å nøytralisere visse kjemiske stoffer. Dette har verken vi eller andre idag full oversikt over. Rundt om i Norge er det satt igang tiltak ved ei rekke gruver, særlig kobbergruver, og man bør studere erfaringene fra disse. Dette vil selvfølgelig koste, men dette ansvaret ligger til Staten som har gitt tillatelse til gruvedrift. Vi kan nevne at ved Løkken Verk, som blei lagt ned 4 år før Bidjovagge Gruber, har staten bevilga over 100 mill. kr. til opprensking etter gruvedrifta.

Det er deretter nødvendig med fullføring av terrengforminga som blei gjort rett etter at drifta blei nedlagt, slik at man får bort både de skarpeste kantene og får mer naturlige formasjoner som gir bedre grunnlag for plantevekst. Så må det gjennomføres en revegetering i store deler av området, der man utnytter erfaringene fra tidligere forsøk. Vi vet at det er et stort og tidkrevende arbeid, men det ville også være en interessant utfordring til forskere. Vi foreslår derfor at det i Biedjovággi-området blir starta et nasjonalt naturgjenopprettings- og revegeteringsprosjekt.

Et slikt prosjekt kunne føre til disse positive resultata:

– Det viktigste er at området så langt som mulig blir tilbakeført til slik det var før gruvevirksomheten starta. Da vil man igjen kunne ferdes i området og bruke det som før, til reindrift, utmarkshøsting og friluftsliv.

– Man bygger opp kunnskaper og erfaringer med å revegetere i arktisk klima. Denne kunnskapen vil være til nytte også i andre sammenhenger der natur har blitt ødelagt av gruvedrift, kraftutbygging eller andre naturinngrep.

– Etablere arbeidsplasser i Guovdageaidnu og utvikle lokal kompetanse på dette området.

I den sammenhengen foreslår vi at Guovdageaidnu kommune tar kontakt med FeFo, Miljødirektoratet, Klima og miljødepartementet og forskningsinstitusjoner, f.eks. Bioforsk og NINA.

 

2. Kulturminne / turistattraksjon.

Landet rundt er det hundrevis av nedlagte gruver. Mange av disse har blitt kulturminner og museer. Ved nedlegginga av Biedjovággi valgte kommunen å bevare fortykkerbygget med tanke på museum. Dette blei det ikke noe av, bl.a. fordi det var lite som sto igjen å vise etter gruvedrifta. Alle andre bygninger var fjerna og underjordsgruver og dagbrudd var fyllt opp. Ingenting av maskiner er tatt vare på. Fortykkerbygget er i stedet brukt til skraplager for borekjerner. Et annet argument mot museum på Biedjovággi er at det bare vil være tilgjengelig i en kort sesong, dersom man da ikke igjen skal ta utgiftene med opprusting og helårsbrøyting av vegen.

Vi mener likevel historia om Biedjovággi er verdt å ta vare på. Vi foreslår at det som en del av det planlagte natursenteret blir laga ei utstilling om historia om oppbygging, drift og nedlegging av gruva, med bilder og gjenstander i den grad det er mulig å oppdrive. En del av utstillinga bør være dokumentasjon av hvordan området ser ut i ettertid og av de tiltaka som er gjort og etter hvert vil bli gjort for opprydding og tilbakeføring. Utstillinga bør også kobles til ei geologisk utstilling som viser det geologiske mangfoldet i Biedjovággi-området spesielt og i Guovdageaidnu og Finnmark generelt. I tilknytning til dette bør det legges til rette for at turister på sommeren kan dra til Biedjovággi og se gruveområdet. Der bør da settes opp plakater som forklarer hva som har vært der og hva som er gjort for å rydde / renske opp / revegetere. Gråberghaugene etter drifta inneholder svært mye geologisk interessant materiale, og det bør vurderes hvordan disse kan utnyttes i turismen og til å trekke besøkende med interesse for geologi.

Vi har ikke noe fasitsvar på alt som bør gjøres. Det viktigste er at diskusjonen om dette nå kommer igang og at kommunen lager en plan i samarbeid med aktuelle fagmiljø og med reindrifta og andre brukere av området. Fra Naturvernforbundet vil vi gjerne delta i dette arbeidet.

 

Naturvernforbundet i Ávjovárri
 

Svein Lund

leder

1http://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/biedjovaggi-tilbake-til-naturen-article29792-2023.html

2https://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/naturvernforbundet-vil-revegetere-gruvene-i-biedjovaggi-article31637-2023.html

Nyheter

Reveget2

Ødelagt natur må restaureres!

Ødelagt natur kan og bør restaureres! Dette var budskapet da Naturvernforbundet i Ávjovárri 25.01.2020 holdt miljøkafe i Guovdageaidnu, med foredrag av restaureringsøkolog Dagmar Hagen fra NINA.

13-bidjo82

Gruver fra Biedjovággi til Kongo

Lørdag 30.11.2019 arrangerer Naturvernforbundet i Ávjovárri igjen miljøkafe på Kafe Boddu kl. 11-15. Tema er denne gangen gruvedrift – fra Biedjovággi til Guovdageaidnu

Viser fra 1 til 4 av totalt 156 artikler