Du er her:

Havøya

Vindkraftverket på Havøygavlen var det første i Finnmark. Det er eid av Finnmark Kraft. (Foto: Svein Lund).

Blir Norge grønnere med vindkraft?

Svar om vindkraft fra Naturvernforbundet til Finnmarkseiendommen og NORWEA, 01.06.2017

Naturvernforbundets innlegg mot vindkraftplaner i Finnmark har ført til forsvarsinnlegg fra Finnmarkseiendommen (FeFo) og Vindkraftbransjens interesseorganisasjon NORWEA. Begge forsvarer vindkraftplanene som grønn og fornybar energi, og spør hvordan vi som miljøorganisasjon kan være mot dette.

Sjøl om fornybar energi er bedre enn ikke-fornybar, betyr det ikke at vi kan godta alle planer uten hensyn til andre sider ved saka. Vår motstand mot vindkraftplaner bygger i første rekke på at de fleste planlagte anlegg vil bety alvorlige varige naturinngrep, som vil ramme dyre- og planteliv, friluftsliv og reindrift. Likevel fortsetter vindkraftselskapene å planlegge stadig nye kraftanlegg i sårbare natur- og reindriftsområder, for en stor del i områder uten tidligere inngrep. Vindkraftutbyggingen fører med seg et stort behov for mineraler – som igjen øker behovet for gruver, smelteverk og transport, noe som gir økt CO2-utslipp. Vindkraft bidrar derfor ikke bare positivt i arbeidet med å redusere klimaendringene. I tillegg gir vindkraftverk forurensing til naturen av bl.a. kobber.

Vi er på ingen måte mot overgang fra fossil til fornybar energi. Men det er ikke det som skjer i Norge i dag. Det blir leita etter olje og gass som aldri før og regjeringa ønsker ingen nedtrapping av den fossile energiproduksjonen. Resultatet av vind- og vannkraftsatsinga er at strømmen har blitt så billig at energisparetiltak blir ulønnsomme. Naturvernforbundets svar er først å satse på energiøkonomisering, så kan vi diskutere en overgang fra fossil til fornybar energi, men forutsetninga for å bygge ut ny fornybar energi må det være en klar plan for nedtrapping i utvinning og forbruk av kull og olje.

NORWEA påstår i sitt innlegg at det ikke foregår statlig subsidiering av vindkraft. Formelt skjer ikke subsidieringa direkte over statsbudsjettet, men staten har bestemt at vindkraftverka skal subsidieres gjennom "grønne sertifikat" og at utgiftene til dette belastes strømforbrukerne gjennom nettleie. Dette er en form for indirekte subsidier, og uten disse ville det knapt ha blitt bygd et eneste vindkraftverk.

NORWEA skriver: "Vi imøteser gjerne en forklaring på hvordan Naturvernforbundet planlegger å kutte utslippene på Melkøya uten mer kraftproduksjon, og mer nett." Vårt svar er at Naturvernforbundet ikke kan ta ansvaret for å løse problema som er skapt av ei utbygging vi hele tida har vært imot. Allerede under planlegginga av utbygginga på Melkøya advarte vi mot at dette ville føre til store utslipp av klimagasser. Det er en uforsvarlig politikk å først tillate ei utbygging som gir gigantiske utslipp av CO2 og så i ettertid bruke utslippa som påskudd for økt kraftutbygging for å rette opp skadevirkningene.

Det ser ut som vi ennå en gang må presisere at Naturvernforbundet ikke har gått mot en hver vindkraftutbygging. Men vi har gått mot utbygging som ødelegger natur og reinbeiteområder, og vi har stilt som vilkår at krafta skal brukes lokalt. Det vi ser nå er det stikk motsatte. Krafta planlegges sendt rett over til Finland og det synes ikke å være noen grenser for hvor man vil bygge ut, så lenge investorer ser sjanse til å tjene penger på ødeleggelsene.

Naturvernforbundet i Finnmark
Leif Wasskog, Vigdis Siri, Svein Lund

Nyheter

Norsk vindkrafteksport til Russland?

05.10.2005:

Innlegg av Dag T. Elgvin, fylkesleder i Naturvernforbundet i Finnmark, ogYngvild Lorentzen, koordinator for Russlands-arbeidet i Norges Naturvernforbund Varanger Kraft og Naturvernforbundet er enig om en ting: Vindkraft er bedre enn atomkraft. Likevel virker det som Varanger kraft vil importere atomkraft. Er det for å gi russerne vestlig valuta så de kan få råd til å bygge vindmøller?

Naturvernglede for vern av vassdrag i Finnmark

Naturvernglede for vern av vassdrag i Finnmark

15.06.2005:

Stortinget vil nå verne over 50 nye vassdrag. ? Det er spesielt gledelig at Skillefjordelva og Sør-Tverrfjordvassdraget kommer med i verneplanen, sier Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet i Finmark. Norges Naturvernforbund har i en årrekke kjempet for å verne verdifulle elver og fosser.

Glem ikke trusselen fra det foreldede atomkraftverket på Kola!

Glem ikke trusselen fra det foreldede atomkraftverket på Kola!

14.06.2005:

Vi har et av verdens eldste kjernekraftverk i drift på Kola i et tett befolket område og få mil fra norskegrensa. To av de fire reaktorene er passert mer enn 30 år, som var den opprinnelige levealderen de var konstruert for. I stedet for å stenge ned de overtidige reaktorene har EEA, det internasjonale atomenergibyrådet i Sveits, gitt dispensasjon for 25 års videre drift. Dette må norske myndigheter følge nøye opp i forhold til ivaretakelse av sikkerhet, kontrollrutiner og ikke minst uløste atomavfallsproblemer!Det sa Dag T. Elgvin i Naturvernforbund et i Finnmark da naturvernere fra hele landet møtte miljøvernminister Knut Arild Hareide på Norges Naturvernforbunds landsmøte som ble avviklet denne helga i Porsgrunn.

Varanger Kraft hører ikke - men fortsetter i sitt eget spor

25.05.2004:

Selskapet ble pålagt å utrede alternativ til trasé for kraftlinje. Det er gjort, men Varanger Kraft står steilt på sitt første forslag, som nær sagt alle instanser har vendt tommelen med for. Styremedlem Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Finnmark deltok på folkemøte og har skrevet referat.

Viser fra 41 til 44 av totalt 44 artikler