Du er her:

Havøya

Vindkraftverket på Havøygavlen var det første i Finnmark. Det er eid av Finnmark Kraft. (Foto: Svein Lund).

Blir Norge grønnere med vindkraft?

Svar om vindkraft fra Naturvernforbundet til Finnmarkseiendommen og NORWEA, 01.06.2017

Naturvernforbundets innlegg mot vindkraftplaner i Finnmark har ført til forsvarsinnlegg fra Finnmarkseiendommen (FeFo) og Vindkraftbransjens interesseorganisasjon NORWEA. Begge forsvarer vindkraftplanene som grønn og fornybar energi, og spør hvordan vi som miljøorganisasjon kan være mot dette.

Sjøl om fornybar energi er bedre enn ikke-fornybar, betyr det ikke at vi kan godta alle planer uten hensyn til andre sider ved saka. Vår motstand mot vindkraftplaner bygger i første rekke på at de fleste planlagte anlegg vil bety alvorlige varige naturinngrep, som vil ramme dyre- og planteliv, friluftsliv og reindrift. Likevel fortsetter vindkraftselskapene å planlegge stadig nye kraftanlegg i sårbare natur- og reindriftsområder, for en stor del i områder uten tidligere inngrep. Vindkraftutbyggingen fører med seg et stort behov for mineraler – som igjen øker behovet for gruver, smelteverk og transport, noe som gir økt CO2-utslipp. Vindkraft bidrar derfor ikke bare positivt i arbeidet med å redusere klimaendringene. I tillegg gir vindkraftverk forurensing til naturen av bl.a. kobber.

Vi er på ingen måte mot overgang fra fossil til fornybar energi. Men det er ikke det som skjer i Norge i dag. Det blir leita etter olje og gass som aldri før og regjeringa ønsker ingen nedtrapping av den fossile energiproduksjonen. Resultatet av vind- og vannkraftsatsinga er at strømmen har blitt så billig at energisparetiltak blir ulønnsomme. Naturvernforbundets svar er først å satse på energiøkonomisering, så kan vi diskutere en overgang fra fossil til fornybar energi, men forutsetninga for å bygge ut ny fornybar energi må det være en klar plan for nedtrapping i utvinning og forbruk av kull og olje.

NORWEA påstår i sitt innlegg at det ikke foregår statlig subsidiering av vindkraft. Formelt skjer ikke subsidieringa direkte over statsbudsjettet, men staten har bestemt at vindkraftverka skal subsidieres gjennom "grønne sertifikat" og at utgiftene til dette belastes strømforbrukerne gjennom nettleie. Dette er en form for indirekte subsidier, og uten disse ville det knapt ha blitt bygd et eneste vindkraftverk.

NORWEA skriver: "Vi imøteser gjerne en forklaring på hvordan Naturvernforbundet planlegger å kutte utslippene på Melkøya uten mer kraftproduksjon, og mer nett." Vårt svar er at Naturvernforbundet ikke kan ta ansvaret for å løse problema som er skapt av ei utbygging vi hele tida har vært imot. Allerede under planlegginga av utbygginga på Melkøya advarte vi mot at dette ville føre til store utslipp av klimagasser. Det er en uforsvarlig politikk å først tillate ei utbygging som gir gigantiske utslipp av CO2 og så i ettertid bruke utslippa som påskudd for økt kraftutbygging for å rette opp skadevirkningene.

Det ser ut som vi ennå en gang må presisere at Naturvernforbundet ikke har gått mot en hver vindkraftutbygging. Men vi har gått mot utbygging som ødelegger natur og reinbeiteområder, og vi har stilt som vilkår at krafta skal brukes lokalt. Det vi ser nå er det stikk motsatte. Krafta planlegges sendt rett over til Finland og det synes ikke å være noen grenser for hvor man vil bygge ut, så lenge investorer ser sjanse til å tjene penger på ødeleggelsene.

Naturvernforbundet i Finnmark
Leif Wasskog, Vigdis Siri, Svein Lund

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.06.2017

Nyheter

Raudfjellrein
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport

Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning

Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.

Vindgarte
Årsmøteuttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri 22.02.2020

Skal vi ofre naturen og reindrifta for klimaprofitørene?

Alle inngrep i naturen blir nå begrunna med at det er nødvendig for klimaet. I Finnmark skal det bygges vindindustrianlegg etter hele kysten, langt innover vidda og på fiskefelta, for å gi "utslippsfri kraft". Nussir skal utvinne kobber for "det grønne skiftet". Elkem Tana skal utvide fordi "fornybarindustrien" trenger kvarts. Det skal bygges monsterlinje tvert gjennom Finnmark fordi Norge skal bli "Europas grønne batteri".

Vindkraft

Gullgruve ved Rásttigáisá?

Under overskrifta «Mener det blir en gullgruve for Finnmark» har iFinnmark 30.12.2019 et kjempeoppslag om vindkraftanlegget som Grenselandet AS planlegger å bygge på Laksefjordvidda ved Rásttigáisá.

Viser fra 1 til 4 av totalt 46 artikler