Du er her:

KOLAKRAFTVERKET TRUER VÅR SIKKERHET I FINNMARK

Debattinnlegg av fylkesstyremedlem Ravdna Anti, sendt aviser i Finnmark 17.03.2011

Strålingsproblemene tårner seg opp i Japan. Det er lett å tenke at Japan er langt borte, det er ikke så farlig for oss. Men da glømmer vi at vi har minst like farlige anlegg på Kola, like ved vår riksgrense. Japan har fremstått som det landet i verden som har best kontroll på sine atomkraftanlegg, helt til jordskjelvet og tsunamien rammet landet. Vår russiske nabo, som ikke er kjent for å inneha den samme kompetansen, driver like fullt livsfarlige anlegg.

I et debattinnlegg for snart et år siden etterlyste jeg engasjementet fra våre politikere. Men reaksjonen har vært minimal. Jeg vil derfor gjenta innlegget jeg skreiv dengang, og håpe at de reagerer nå.

"Jeg håper inderlig at fylkespolitikere og sametingspolitikere straks følger opp Stine Østnors (energimedarbeider for Natur og ungdoms russlandsprosjekt) innlegg i FD, 07.04.2010 om at Atomkraftverket på kola har to gamle reaktorer som er gått ut på dato . Jan Porsmyr, seksjonsleder ved Halden-prosjektet, forteller om den gode kontakten mellom IFE (Institutt for energiteknikk) og Kola atomkraftverk til Aftenpostens nettside 22.mars.
“Skjer det en ulykke i Kola- kraftverket, får vi beskjed før de fleste andre”, sier Porsmyr. I 2004 ga Halden-prosjektet Kola atomkraftverk deler av kjerneovervåkningssystemet SCORPIO. Et system som både ifølge Statens strålevern og Kola atomverk, ikke er et sikkerhetstiltak. Denne overrekkelsen strider med Stortingets vedtak fra 2002 om at all videre støtte til Kola Atomkraftverk kun skal gå til prosjekter som er rettet mot nedleggelse og dekommisjonering av de gamle reaktorene.
Når jeg leser dette kan jeg ikke gjøre annet enn å spørre meg selv hvordan “denne såkalte gode kontakten” kan være til hjelp for oss mennesker og vår natur og vårt miljø ved en eventuell radioaktiv ulykke på Kola atomkraftverk?
De to eldste reaktorene ved Kola atomkraftverk nådde i 2003/04 sin anbefalte levetid på 30 år. Nå har reaktorene fått konsesjon til å drives 15 år utover disse 30 årene, uten at det har blitt utarbeidet en miljømessig konsekvensanalyse slik russisk lov krever. IFE må kreve at man i denne saken skal følge STORTINGSVEDTAKET FRA 2002. Nok er nok, folk i Finnmark ber om sikkerhet for seg, sin natur og sitt miljø. Her er det snakk om vår framtid.
Sikkerheten ved atomkraftverket påstås å ha blitt bedret etter den norske bistanden til en verdi av nesten 200 millioner kroner. Problemet er at de to eldste reaktorene, som er første generasjons VVER-reaktorer, aldri kan oppgraderes til vestlige sikkerhets standarer, da de blant annet mangler en sikkerhetsinnslutning rundt reaktoren som vil hindre radioaktivitet i å spre seg ved en eventuell ulykke.
Jeg ber om at Finnmarks politikere, fra fylkestinget og sametinget, gir sin støtte til Stine Østnor ved at de tar kontakt og øver press på DEN NORSKE regjering."


Ravdna Anti
Fylkesstyremedlem Naturvernforbundet i Finnmark.

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.03.2011

Nyheter

Abcd
Rapport fra Naturvernforbundet i Ávjovárri og Motvind Nord publisert 18.06.2020

Vindkraft eller reindrift?

Kan vindkraft og reindrift forenes? Dette spørsmålet forsøker Naturvernforbundet i Ávjovárri å svare på i en rapport som nå er gitt ut i samarbeid med Motvind Nord.

Oyfjell-gos2

Konsekvensene på bordet

I Finnmark Dagblad 29.05.2020 forteller Kjetil Hansen i Porsanger Ap at partiet ønsker konsekvensutredning av vindkraft i Porsanger. Begrunnelsen er som følger: "Vi trenger viten om hvem de er og hva planene deres vil medføre".

Raudfjellrein
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport

Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning

Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.

Viser fra 5 til 8 av totalt 53 artikler