Du er her:

Naturvernglede for vern av vassdrag i Finnmark


Foto: Jan Helge Rambjør
Stortinget vil nå verne over 50 nye vassdrag. ? Det er spesielt gledelig at Skillefjordelva og Sør-Tverrfjordvassdraget kommer med i verneplanen, sier Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet i Finmark. Norges Naturvernforbund har i en årrekke kjempet for å verne verdifulle elver og fosser.
I forbindelse med stortingsbehandlingen har Norges Naturvernforbund arbeidet hardt for å få vern av Vefsna, Nausta, Bjerkreimsvassdraget og Tovdalsvassdraget helt ut til kysten. Øvre og midterste del av Tovdalsvassdraget er vernet fra før. Av disse verdifulle vassdragene er det bare Vefsna som ikke blir vernet i denne omgang. Nå vil Naturvernforbundet føre kampen for vern av Vefsna videre med full styrke.

Vefsna har maksimal verneverdi både med hensyn til geologi, biologi, landskapsbilde, friluftsliv, kulturmiljø, samiske interesser og landbruk. Vassdraget er svært variert med markerte fosser, stryk, gjel, stilleflytende partier, grotter og jettegryter. Ingen vassdrag er bedre kvalifisert for vern enn Vefsna.

To tredeler av vassdragene i Norge er bygd ut, og sju av de ti høyeste fossefallene er temmet. 26 av elvene har mistet laksebestanden på grunn av vassdragsregulering, noen ganger i kombinasjon med sur nedbør, veier eller andre inngrep. Norsk vassdragsnatur har lidd nok. Det som ikke lar seg måle i kilowattimer og kroner har også en verdi, enten det nå er buldrende fosser, klukkende bekker eller roen ved bålet langs sakteflytende vann.

Nyheter

Raudfjellrein
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport

Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning

Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.

Vindgarte
Årsmøteuttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri 22.02.2020

Skal vi ofre naturen og reindrifta for klimaprofitørene?

Alle inngrep i naturen blir nå begrunna med at det er nødvendig for klimaet. I Finnmark skal det bygges vindindustrianlegg etter hele kysten, langt innover vidda og på fiskefelta, for å gi "utslippsfri kraft". Nussir skal utvinne kobber for "det grønne skiftet". Elkem Tana skal utvide fordi "fornybarindustrien" trenger kvarts. Det skal bygges monsterlinje tvert gjennom Finnmark fordi Norge skal bli "Europas grønne batteri".

Vindkraft

Gullgruve ved Rásttigáisá?

Under overskrifta «Mener det blir en gullgruve for Finnmark» har iFinnmark 30.12.2019 et kjempeoppslag om vindkraftanlegget som Grenselandet AS planlegger å bygge på Laksefjordvidda ved Rásttigáisá.

Viser fra 1 til 4 av totalt 46 artikler