Du er her:

  • Finnmark
  • Kraft
  • Varanger Kraft hører ikke - men fortsetter i sitt eget spor

Varanger Kraft hører ikke - men fortsetter i sitt eget spor

Selskapet ble pålagt å utrede alternativ til trasé for kraftlinje. Det er gjort, men Varanger Kraft står steilt på sitt første forslag, som nær sagt alle instanser har vendt tommelen med for. Styremedlem Gunnar Reinholdtsen i Naturvernforbundet i Finnmark deltok på folkemøte og har skrevet referat.

24 engasjerte mennesker deltok tirsdag på orienteringsmøte om Varanger Krafts nye kraftlinjeprosjekt fra Varangebotn over Munkefjord og til Skogfoss. Prosjektutkastet ble i fjor nedstemt av høringspartene med kommunen i spissen. Kraftselskapet ble pålagt å utføre en konsekvensutredning, og utrede et annet linjevalg som brukte gamle linjegater. Nå foreligger utredningene som vurderer virkning for landskap, naturmiljø, kulturminner, friluftsliv og reindrift for både alternativ 1 og 2 (det nye). Alle utredere satte tommelen ned for alternativ 1 over Sameti, fordi det har de største negative konsekvenser på alle de nevnte feltene.

Prosjektleder Leif Jankila fra Varanger Kraft fortalte at de ikke vil søke noen annen linje enn den korteste veien rett gjennom Sameti (alternativ 1) - selv om han sier de vil tjene like mye på begge løsningene. Det store spørsmålet fra deltakerne på møtet var hvorfor?

Ingen kunne skjønne hvorfor de ikke vil søke en linje med mindre ulemper: De ekstra utgiftene vil trolig være inntjent på under en tidel av planperioden, og konsesjonssøker er faktisk pålagt å finne frem til det alternativ som gir minst mulig skadevirkninger. Det har de ikke gjort i dette tilfellet.

Forum for Natur og Friluftsliv hadde tatt initiativ til møtet, og fylkessekretær Rolf Randa presenterte et alternativt linjevalg som unngikk det meste av ulempene i Varanger Krafts ultimatum. I motsetning til det alternativet kraftlaget hadde tegnet, så fulgte Randas forslag gamle kraftlinjegater helt opp mot Sandnesområdet slik målet med den alternative traseen skulle ha vært, og det unngikk også bebyggelsen der, noe kraftlaget ikke klarte. I tillegg er forslaget kortere, og dermed trolig vesentlig billigere enn alternativ 2 fra kraftlaget.

Mange følte seg sterkt provosert av kraftlagets avvisende holdning. Det ble spurte direkte om de med vilje hadde planlagt sitt alternativ inn i en blindgate slik at det ville bli avvist som urealistisk. Også fra reindriftshold ble det pekt på at det var areal nok å bruke hvis en ønsket å finne et godt alternativ som tilfredsstilte kommunens krav og gav mindre konsekvenser.

Forsamlingen lot seg heller ikke overbevise over at Varanger Kraft bruker vernemotiver og vindkraft som argumenter for sin egen utbygging. Det var stor skepsis til teorien om at Kolenergo vil legge ned atomkraftverket mens de enda kan tjene penger på det. Det ble derfor uttalt motstand mot slike tiltak som kan være med på å forlenge driftstiden for det russiske atomkraftverket.

Befolkningen i Sør-Varanger og Finnmark har valgt å leve sitt liv her oppe fordi de ser på den levende naturen som en rikdom. Når noen andre vil berike seg på bekostning av ”våre” naturverdiene så vekker det motstand og engasjement. Denne saken vil nok også våre engasjere våre lokale politikere i de nærmeste ukene. Vår viktigste ressurs nå for tiden er menneskene, og vi må legges til rette for at de blir, og hindre at det som gir trivsel blir røvet vekk.

Nyheter

Raudfjellrein
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport

Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning

Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.

Vindgarte
Årsmøteuttalelse fra Naturvernforbundet i Ávjovárri 22.02.2020

Skal vi ofre naturen og reindrifta for klimaprofitørene?

Alle inngrep i naturen blir nå begrunna med at det er nødvendig for klimaet. I Finnmark skal det bygges vindindustrianlegg etter hele kysten, langt innover vidda og på fiskefelta, for å gi "utslippsfri kraft". Nussir skal utvinne kobber for "det grønne skiftet". Elkem Tana skal utvide fordi "fornybarindustrien" trenger kvarts. Det skal bygges monsterlinje tvert gjennom Finnmark fordi Norge skal bli "Europas grønne batteri".

Vindkraft

Gullgruve ved Rásttigáisá?

Under overskrifta «Mener det blir en gullgruve for Finnmark» har iFinnmark 30.12.2019 et kjempeoppslag om vindkraftanlegget som Grenselandet AS planlegger å bygge på Laksefjordvidda ved Rásttigáisá.

Viser fra 1 til 4 av totalt 46 artikler