Du er her:

Skutersafari

Skutersafari er et populært tilbud til turister. Her skuterparkering utafor Thon Hotel Kautokeino. Foto: Svein Lund

Naturvernforbundet sier nei til flere skuter- og barmarksløyper i Porsanger

Naturvernforbundet i Finnmark sendte 15.08.2014 dette høringsbrevet til Porsanger kommune.

Høring: Revisjon av scooter- og barmarksløyper i Porsanger kommune

Naturvernforbundet i Finnmark (NNVF) vil med dette gi høringsuttalelse til utkast til endring av løypenettet i Porsanger kommune.

NNVF har ikke mottatt høringsdokument til forslag om utvidelse og endring av scooterløypene i kommunen. Vi beklager dette da vi mener å være formell interessepart og ber derfor om mulighet for å komplettere dette høringsinnspill når høringspapirene kommer oss i hende. Samtidig ber vi om forståelse for at vi forholder oss til de dokumenter vi har funnet tilgjengelige på nett, og hvis vi på grunn av uvitenhet spør etter ting som er dokumentert i saksfremlegget/ høringsdokumentet vil vi beklage også det.

Vi legger til grunn at det er foreslått 10 nye scooterløyper, 6 nye tilknytningsløyper og at 4 løyper er endret. Selv om ca 4 løyper synes å være strøket er dette en betydelig utvidelse av løypenettet. Den begrunnelse som er mest brukt for denne utvidelse synes å være ”turistkjøring”. Vi ser også at strukturen, fordeling av løyper geografisk i kommunen, er endret.

Lov om motorferdsel

Hjemmelsgrunnlaget for opprettelsen av scooterløyper finner vi i ”Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag” (MFL) med forskrifter som legger rammene for scooterkjøring.
Her fremgår det at formålet med loven er ”ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.

Andre krav i lovverket

I Naturmangfoldloven framgår det at ”offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for.”
Det er viktig at disse vurderingene er dokumentert for at høringsparter og beslutningstakere skal kunne vurdere disse. Vi ser ikke slike vurderinger i det materialet vi har funnet. Vi finner verken høringsutkastet eller referat fra møtet i sommer der formannskapet vedtok dette.

Vi vil i denne sammenhengen peke på klimaeffekten av økt motorisert ferdsel som en faktor som må vurderes i en slik sammenheng

 

Prosess og saklige avveininger/vurderinger

 

Vi har henvist til lovverket som krever at det gjøres vurderinger, og at disse skal dokumenteres.
Med forbehold nevnt i pkt 1, så ser vi ikke av det fremlagte materialet hvilke vurderinger som er gjort ved avveining av de forskjellige samfunnsinteresser og naturinteresser mot hverandre.

Motorferdsellovens formålsparagraf peker på at en skal grunnlegge forvaltningen på ”et samfunnsmessig helhetssyn” og at en skal ”verne om naturmiljøet og fremme trivselen”. Hvordan er det ivaretatt i denne prosessen?

Har det vært brede samfunnsmessige prosesser lagt til grunn for restruktureringen slik at det er tatt hensyn til alle befolkningsgrupper, eldre, idrett jakt og friluftsliv osv.? Har reindrift og jordbruk deltatt?

Forskriftene krever at scooterløypene skal ligge ”adskilt fra tradisjonelle skiløyper. Løypene må ikke legges inn i sårbare naturvern-, frilufts- eller viltområder.”
Er det ved plassering av scooterløyper lagt til rette for at skiløyper for tur og idrett også har fått anledning til å konkurrere om de beste løypene, og gis det plass for utøvelse av idrett og friluftsliv skjermet for støy og forstyrrelser fra scooterløypene?

Rammer for motorferdsel

Det er lagt opp til økt tilknytning til løyper i andre kommuner. Behovet for slike løyper er omdiskutert, og oppretting av nye løper bør ha en begrunnelse knyttet opp til et konkret behov.
Er hovedbegrunnelsen turistnæring så bør det foreligge et uttrykt behov fra en konkret bedrift før en har grunnlag for å si at det er et behov. Da sikrer også kommunen at det ikke er vikarierende behov som ligger til grunn, som gir en helt annen effekt enn den som er vurdert i grunnlaget for opprettelsen.
Opprettelse av tilknytningsløyper bør ikke gjøres før en har avtalt dette med nabokommunene slik at kommunen og avgjørende myndighet kan se det reelle/totale omfanget av den økte løypelengde.

Den utvidelse av et allerede betydelig løypenett som er foreslått, er omfattende, og vi kan ikke se at det er dokumentert at den samfunnsmessige positive betydning overstiger de negative faktorer.

Natur og miljø

Generelt vil økning i løypenett medføre en økning i omfanget av motorferdsel. Større løypenett vil altså øke slitasjen på naturområder, naturtyper og forstyrrelser for dyre- og fugleliv. Som et eksempel kan vi nevne truede gjess som kan forstyrres av økt virksomhet og av motorisert ferdsel, og som trekker til områdene i Porsanger i den periode som scooterløypene er åpne.

Motorferdsel i utmark har mange uheldige sider for natur og miljø, og disse er årsaken til at det er laget en lov som i utgangspunktet forbyr motorferdsel i utmark. Utvidelse av løypenettet til flere områder og til en større lengde er altså både uheldig og lovstridig. Det bør derfor vises stor forsiktighet med slike tiltak, og begrunnelsene bør være tungtveiende.

Blant friluftsaktivitetene er fiske viktig i Porsanger kommune, som har en unik ressurs når det gjelder ferskvannsfisk i vann og vassdrag. Flere løyper til kjente vann og vassdrag og tilrettelegging for turisme kan øke presset på ressursene. Mange fiskebestander trenger høsting, men vi har også mange bestander som er blitt utfisket, er truet og trenger hjelp med utsetting av yngel for å opprettholde en bærekraftig bestand. Det må utvises forsiktighet slik at ikke løypene kanaliserer for mye trafikk og overbelastning kan bli resultatet. Det kultiveringsarbeid som foregår i mange elver og vassdrag er viktig, og med for stor økning i turisme og for mange eksterne som fangster, risikerer en at motivasjonen for slikt viktig frivillig arbeid forvitrer, med nedgang i bestanden som resultat.

Ved satsing på turisme er det behov for kontroll med at ikke virksomheten medfører fare gjennom innføring av arter (gyrodactilus salaris og evt. levende agn). Økt satsing øker risikoen og medfører behov for god forvaltning, informasjon og kontroll. De krav dette medfører bør ligge til grunn for

Konklusjon

Naturvernforbundet i Finnmark finner at vi ikke har sett dokumentasjon på de avveininger og vurderinger som lovverket krever for å gjøre de beslutninger som formannskapet her har gjort.

Det innebærer at det ikke er fremlagt tilstrekkelig grunnlag for en utvidelse av eksisterende løypenett.

Økning i motorisert ferdsel i utmark betyr en økning i trafikk og slitasje på natur og dyreliv som kan gå ut over naturmangfoldet. Økning i motorisert ferdsel betyr også at det blir vanskelig å nå de klimamål FN og det norske Storting har vedtatt.

Siden vi nå skriver 2014 vil vi også henvise til Grunnloven og sitere fra § 110b som en viktig føring for forvaltningen av vår natur:
”Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.”

Ut fra det materiale vi har tilgang til vil vi sterkt fraråde nyopprettelse og forlengelse av Porsanger kommunes scooterløyper.

For Naturvernforbundet i Finnmark

Gunnar Reinholdtsen
styremedlem

 

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 52 artikler