Du er her:

Nei til økt motorferdsel på Finnmarksvidda


Foto: Fjelltjenesten i Finnmark
Sivilombudsmannen er sterkt kritisk til at Kautokeino kommune ikke følger Fylkesmannens instruks om å innvilge færre dispensasjoner til å kjøre med firehjulinger i naturen og utenfor løypenettet. - Dette er gode nyheter for de som mener at motorferdsel i sårbare naturområder må begrenses, sier Dag Elgvin, leder i Naturvernforbundet Finnmark.
- Vi ønsker ikke å stanse all kjøring i utmark. Men slik kjøring bør være forbeholdt de som driver med næringsvirksomhet og fritidskjøringen må først og fremst skje i det godkjente løypenettet. Konklusjon til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen om at Kautokeino kommunes dispensasjonspraksis må strammes inn, er derfor bra for både reindriften, dyrelivet, den sårbare vidda og for de som vil plukke multer i støyfrie omgivelser, sier Elgvin.

Store forskjeller fra kommune til kommune
Hovedregelen er at all motorferdsel i utmark er forbudt. Imidlertid kan den enkelte kommune gi dispensasjon til slik kjøring hvis "særlige behov" tilsier det. Dispensasjonspraksisen varierer imidlertid svært mye fra kommune til kommune. Kautokeino kommune har innvilget over 90 prosent av søknadene om dispensasjon til å kjøre utenom løypenett. Derfor har Naturvernforbundet i Finnmark klaget kommunen inn for Fylkesmannen.

Naturvernforbundet fikk medhold på klagen og Fylkesmannen ga kommunen instruks om å stramme inn dispensasjonspraksisen. Kommunen er uenig i Fylkesmannens konklusjon og har derfor ignorert den og fortsatt med sin lovstridig dispensasjonspraksis. Derfor bestemte Dag Elgvin og hans støttespillere at de ville klage saken inn for Sivilombudsmannen og vise til at kommunen ikke rettet seg etter føringer gitt av en overordnet instans.

Finnes ikke sanksjonsmuligheter
I et utdrag fra Sivilombudsmannens konklusjon står det: ”Jeg ser det slik at kommunen har plikt til, som underordnet instans, å rette seg etter fylkesmannens syn. - Slik saken er opplyst for meg, kan Kautokeino kommunes dispensasjonspraksis og uttrykte holdninger til overordnet forvaltningsorgan ikke aksepteres.”

Elgvin forteller at Sivilombudsmannen erkjenner at dagens lov ikke gir sanksjonsmuligheter. Sivilombudsmannen viser til forslaget til ny motorferdsellov, der det etter planen skal finnes slike sanksjonsmuligheter. Derfor gjør ønsker ikke Sivilombudsmannen ikke å gjøre mer med denne delen av saken. Elgvin understreker at økt motorferdsel i naturen også er et nasjonalt problem ved at bl.a salget av terrengkjøretøy har hatt en betydelig vekst de siste årene.

Har flere tusen km med godkjente kjøretraseer
Elgvin forteller at Finnmark har over 5 500 km med scooterløyper og 750 km med åpne barmarksløyper. Hensikten er lettere tilgang inn til fiskevann, multemyrer og jaktområder. Likevel gir noen av kommunene i Finmark hvert år mange hundre dispensasjoner for kjøring utenfor dette løypenettet. De fleste gis for kjøring i forbindelse med fiske, bærplukking eller jakt. Naturvernforbundet i Finnmark har klaget inn disse kommunene for Fylkesmannen og Fylkesmannen har slått fast at det ikke skal gis dispensasjon til dette formålet hvis det ikke dreier seg om næringsvirksomhet.

Finnmarksvidda er sårbar fordi den har sub-arktisk klima
Mye motorferdsel i utmarksområder forstyrrer dyrelivet og gir mer forurensning. I tillegg blir vegetasjonen slitt bort. Finnmarksvidda har sub-arktisk klima. På tørre steder er jordsmonnet bare noen få cm tykt, 10 000 år etter istiden.

- Det forteller oss at det gror sakte. Kjørespor vil derfor være der svært lenge. Sporene i skråninger vil gi erosjon når det regner og ved snøsmelting. I myrområder kan kjørespor føre til drenering, påpeker Elgvin.

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 52 artikler