Du er her:

Vanndragkonkurranse i Kautokeino

Vanndragkonkurranse i Kautokeino.

Skuterkjøring på vann bryter norsk lov

Innlegg av Roy-Arne Varsi, leder i Naturvernforbundet i Ávjovárri

Kommunene overser norsk lov når de har gitt løyve til kjøring med snøscootere på åpent vann, mener Naturvernforbundet.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, forteller at deres organisasjon ikke har noe spesielt i mot motorsport annet enn at den bør være lovlig og bærekraftig, hvor bærekraftig bruk betyr at den bør ta vare på den naturen vi ferdes i. Disse prinsippene, særlig at norsk lov overses, bryter Karasjok- og Kautokeino kommune i forbindelse med løyvene de har gitt til motorklubber som har søkt om å få ta i bruk ferskvannsområder for å kjøre med snøscootere på åpent vann. Naturvernforbundets lokallag Ávjovárri (Nvf-A) vil klage kommunene inn til Fylkesmannen for lovbrudd. 

Mye av søkelyset i media angående den fremvoksende motorsporten som gjelder snøscooter kjøring på vann har vært mot Bliens verdensrekord som ble satt i Tanaelva tidligere i år. Det har i  mindre grad blitt satt søkelys mot lovbruddet som Karasjok- og Kautokeino kommune står til ansvar for etter at de tillot øvelseskjøring av denne typen på ferskvann i sine kommuner. I Karasjok kommune gjelder dette i Dievaljávri og  i Kautokeino gjelder det Coagesjávri. Begge vann ligger kun noen få kilometer fra bygdenes sentrum.

Grunnlaget for slike søknader skal kommuner minst følge Mororferdelsloven, Plan- og Bygningsloven og spesielt vannscooterforskriftens § 7, punkt D hvor det står følgende: “organisert trenings- og konkurransekjøring i regi av motorsportklubber som er underlagt de bestemmelser og reguleringer som er fastsatt av Norges Motorsportforbund og Norges Idrettsforbund, på godkjente baner regulert etter plan- og bygningsloven eller i særlige tilfeller dersom departementet etter søknad gir tillatelse til det.”.

Nvf-A har vært og sett på skadene i Coagesjávri. Fra hovedveien har utøverne kjørt opp store spor ca. en kilometer ned til vannet. Ved vannkanten har utøverne kjørt ned og opp av vannet med scooterne, siden de ikke flyter, og ødelagt vegetasjonen i et stort område langs vannet som går omtrent 50 meter innover. Vi har sett at skadene har pløyd bort en halv multebærmyr.

 

Image

Coagesjávri – disse spora er nye av året. (Foto: Svein Lund).

Dievaljævri ligger like ved E6 og det er mulig å kjøre med bil omtrent helt ned til vannkanten. Det er her derfor påført betydelig mindre skader på vegetasjonen langs vanntraseen fra snøscootere enn ved Coagesjævri. Tidligere har Dievaljávri blitt utsatt for store inngrep i form av veibygging og kraftlinjer ved vannet. Før inngrepene var det bra med fisk i vannet i følge lokale beretninger, mens i dag er fiskebestanden lav. På grunn av at det er fisk i vannet og at vannet ligger lett tilgjengelig, så er det flere forskjellige aktører i kommunen som benytter seg av å fiske i vannet året rundt.  Når det nå trenes med snøscooter på vannet blir disse friluftsinteressene presses bort og kjøringen bidrar med mer forurensing av vannet.

Små ferskvannsområder i Finnmark befinner seg i arktisk naturområde som vi vet er ekstra sårbare for inngrep siden det tar lang tid for naturen å regenerere seg selv. I disse områdene befinner også de største forekomster av biologisk mangfold seg. Å bevare verdier langs strandsoner er f.eks. noe av bakgrunnelsen for at forbud mot bygging i 100-metersbeltet ble tatt inn i plan- og bygningsloven i 1985. I følge Norsk rødliste 2010 finnes 267 truede arter i ferskvann og forurensing er hovedtrusselen. Artsmangfoldet både i Karasjok- og Kautokeino kommune er dårlig kartlagt. Verken Coagesjávri eller Dievaljávri er regulert i kommunenes arealplan og løyvene har ikke tatt hensyn til lovreguleringene, så uansett hva en måtte mene om denne type kjøring, så har kommunene brutt lover og står til ansvar for skader på miljøet. I tillegg mener Nvf-A at disse ferskvannsområdene må betraktes som «særlige tilfeller» hvor kommunene må få tillatelse fra Departementet om å få tillatelse til å drive organisert trening, slik vannscooterforskriften henspeiler.

Leder for Karasjoklista, Sissel Gaup, inviterte tidligere i år kommunens innbyggere til samfunnshuset for å diskutere om kommunen burde jobbe for å få naturforvaltningsmyndighet overført til kommunen. I utgangspunktet mener Nvf-A at det er lokalbefolkningen som er de beste naturforvalterne. I dette tilfelle er vi enige med Generalsekretæren i Norsk Friluftsliv som i forbindelse med Blien-debatten, mener at den åpenbare ulovligheten kommunene tillot, er en gavepakke til de som mener kommunene ikke bør få ansvar for naturforvaltningen.

I bakgrunn for kommunenes lovbrudd og skader som er påført natur vil Nvf-A klage inn kommunene til Fylkesmannen.

Roy-Arne Varsi

Leder for Naturvernforbundet Ávjovárri

 

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 52 artikler