Du er her:

Stille natt, hellige natt?

Debattinnlegg av Arnodd Håpnes og Christian Børs Lind, Naturvernforbundet. Trykt i Nationen 28.12.2012.

Stille natt, hellige natt?
Eller støyende skuterkjøring? Vi bruker naturen for å nyte stillhet og ro. Vi utøver helsebringende friluftsliv og trening. Gjennom arealforbruk, utbygginger, overutnyttelse, forurensing og farlige klimaendringer presses vårt naturmangfold fra mange hold. Arter og naturtyper trues. Vi må sette grenser for påvirkning som vi vet øker presset på naturen. Presset for å åpne for lystkjøring med skuter og ATV i naturen er formidabelt. Høyre, Fremskrittspartiet og deler av Arbeiderpartiet overbyr hverandre med nye forslag som skal legge til rette for frislipp med skuter på løyper i hele Norge. Er det viktigere at noen få skal dure rundt i skog og fjell med skutere enn at resten av oss skal få oppleve stillheten i motorfri natur?
Naturen er sårbar, særlig om vinteren. Dyr og fugler går på sparebluss, lite skal til for å forstyrre dem til døde. Det er nå vi kan sikre at våre utmarksarealer ikke skal bli tumleplass for snøskuterentusiastene. Miljømål om bevaring av biologisk mangfold blir vanskeligere å nå med økt motorisert ferdsel. Slippes det løs, starter vi en irreversibel prosess som vil få
store negative konsekvenser på lengre sikt.


Det har vært et overordna mål for storting og regjering å redusere omfanget. Det er nedfelt i «Friluftsmeldinga» fra 2001, og i «Rikets miljøtilstand» fra 2005. I prosjektet Motorferdsel og samfunn (MoSa, 2005) ble omfang og effekter av motorferdsel på mennesker, friluftsliv og dyre- og planteliv godt dokumentert. Det siste og tyngste faglige bidraget er NINAs Rapport nr. 90–2005. Her beskrives forsøk med lokal styring av motorferdsel i sju kommuner i perioden 2001–2005. Forsøkene er av snøskuterentusiaster og noen stortingspolitikere beskrevet som en suksesshistorie, der alle vesentlige problemer ble løst. Men NINAs konklusjoner er langt fra entydig positive. Rapporten uttrykker bekymring for naturmangfoldet. En dominerende virkning av forsøket var økt trafikk med større aksjonsradius. Dårlig for natur, dårlig for friluftsfolk. Ved å legge lovlige løyper utenfor sårbare naturområder, håpet man å redusere trafikken i slike områder til et minimum. Dette ble ikke innfridd. Tvert imot fortsetter den ulovlige kjøringen, selv når det ble opprettet lovlige løyper.
Fauske og Hattfjelldal er eksempler til tross for at nye løyper og et liberalt dispensasjonsregime er etablert. Fjelloppsyn og friluftsfolk har registrert at ulovlig kjøring har økt etter forsøksperioden. Dette er dokumentert i en rekke medieoppslag etter 2005. Rapporten viser også til økende støyplager i hytte- og friluftsområder flere steder. Det slås fast at det er håpløst å stramme inn på uønsket kjøring når den først er etablert.


Et viktig punkt er hvorvidt lokal styring også fører til en praksis som er mer i tråd med innbyggernes ønsker. Rapporten forteller om en virkelighet hvor det i praksis er den sterkestes rett som råder. Den har vurdert om «behandling og praktisering av motorferdselssaker blir mer demokratisk», i betydningen likeverdige muligheter til deltagelse og påvirkning. Konklusjonen er at natur- og friluftsinteressene er dårligere representert enn skuterinteressene i alle faser. De første har sjelden kommersielle næringsaktører i ryggen. Lokalt er det ofte liten vilje til å trekke inn naturvern- og friluftsinteressene. Slik vil det trolig fortsette dersom de viktigste beslutningene overlates til kommunene, uten at klare nasjonale føringer for ønsket utvikling er knesatt.


Salget av snøskutere øker sterkt. Det var registrert ca. 48.000 skutere i Norge i 2000. Dette hadde økt til nesten 70.000 i 2011. Antall dispensasjoner for kjøring er også økende. Hele 97 prosent av søknadene innvilges. Utviklingen er svært tydelig, flere skutere fører til mer kjøring i skog og fjell. Allerede i dag er det for mye, og etter forsøket i 2005 har andelen lystkjøring økt ytterligere. Samtidig er det et stort press fra skuterentusiastene for å åpne stadig nye naturområder for snøskuter.


TNS Gallups miljøbarometer for 2010 viste at hele 53 prosent av befolkningen vil ha strengere regelverk, mens bare 19 prosent var negative til innstramming. I Nationens distriktsbarometer fra 2012 svarer 57 prosent at de ikke vil at det skal bli enklere å kjøre snøskuter i utmark. Lystkjørerne som vil liberalisere lovverket og som dominerer mediebildet, er i mindretall!
Skuterkjøring stresser dyre- og fugleliv. Flere løyper øker skuterkjøringen og ulovlig kjøring i sårbar natur fortsetter. Kjøringen kommer i konflikt med store brukergrupper som bruker naturen skånsomt. Det er godt dokumentert at friluftsliv har helsebringende og sykdomsforebyggende effekter.

 Naturvernforbundet ønsker å opprettholde naturen som en arena for stillhet, ro og helsebringende aktiviteter. Derfor sier vi nei til fornøyelseskjøring. Vi trenger en streng lov om motorferdsel i utmark, slik den ble vedtatt i 1997 med et klart formål: «Ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen». Det betyr en forbudslov som skal redusere kjøring til det som er absolutt nødvendig. Det er dette folk flest ønske og som Stortinget har bedt om. Motorfri natur er og bør være et verdifullt fellesgode som også tilhører framtidige generasjoner. Derfor sier Naturvernforbundet ja til ro, stillhet og helsebringende opplevelser i en motorfri julenatur, med ønske om et støyfritt godt nytt år.


Arnodd Håpnes
Christian Børs Lind
Naturvernforbundet

 

Nyheter

Viser fra 1 til 4 av totalt 52 artikler