Du er her:

Årsmelding 2010-11

Vedtatt på fylkesårsmøtet 09.04.2011

Styret har bestått av:

Gunnar Reinholdtsen, Sør-Varanger

Vigdis Siri, Nesseby,

Dag Elgvin, Alta,

Ravdna Anti, Karasjok

Bjørn Hansen, Alta (kasserer).

Varamedlemmer:

Oddvar Betten, Nesseby

Eva McMaster, Vardø

 

Det har vært vanskelig å få noen til å påta seg ledervervet. I perioden har Naturvernforbundet i Finnmark hatt flat struktur. Vigdis Siri har vært koordinator, for styret. Bjørn Hanssen trakk seg fra styret i januar. Etter dette har vi ikke hatt en egen kasserer. Dette har gjort styrearbeidet noe komplisert. Tidligere kasserer Torbjørn Schei påtok seg å betale regningene i forbindelse med seminaret om ”Samisk naturbruk og naturforståelse”.

 

Revisor: Gunnar Tangvik, Alta

Sentralstyrerepresentant: Gunnar Reinholdtsen.

Landsstyret: Fast medlem: Vigdis Siri. Vara til landstyret: Vera Eriksen.

 

Utvalg i Fylkeslaget:

Rovdyrutvalget: Magne Klingsheim og Eva McMaster.

Motorferdselsutvalget: Bjørn Hansen, Dag Elgvin og Ravdna Anti.

 

Forum for natur- og friluftsliv, FNF Finnmark

NNVF er tilsluttet samarbeidsnettverket FNF for natur- og friluftsorganisasjoner påfylkesplan. Gunnar Reinholdtsen er vår representant i arbeidsutvalget.

 

Norges Naturvernforbunds Fjellrevutvalg:Vigdis Siri er nestleder i utvalget og sitter i referansegruppa for Universitetet i Tromsøs prosjekt: ”Fjellrev i Finnmark.”

 

Å leve i naturen”: NNVF er representert i styringsgruppa for prosjektet ”Å leve i naturen” med Magne Klingsheim.

 

Fylkeslagets overordna strategi for perioden 2010 - 2011:

  • Ta tak i regionale utfordringer for miljø og natur i Finnmark i et urbefolknings og flerkulturelt perspektiv

  • Holde et våkent øye med trusler mot natur og livsgrunnlag uavhengig av nasjonale grenser

  • Engasjere medlemmene, befolkningen og ungdommen spesielt.

  • Organisatorisk forbedring av fylkeslagsarbeidet.

 

Fylkeslagets arbeid med aktuelle naturvernspørsmål

Årsmøtet for 2010/11 gikk inn for å jobbe med 13 prioriterte saker. Her følger en oversikt over hva vi har gjort med de enkelte sakene.

 

1. Marine utfordringer

Vi skrev høringsuttalelse mot planene for nytt lakseoppdrett på nordsida av Varangerfjorden. Dette ble en sak som både hobby-fiskere og yrkesfiskere gikk i mot. Sametingets kulturminneavdeling kom også med sterke protester mot planene. Alle protestene førte til at planene inntil videre er utsatt.

 

2. Motivasjon for en bærekraftig utvikling.

(Ingen spesiell aktivitet)

 

3.Motorferdsel:

DNs prosjekt om barmarkskjøring: Vi har deltatt på møter i arbeidsgruppa. Vi skrev høringsuttalelse. Naturvernforbundet støtter hovedmålet: “å redusere den skadelige barmarkskjøringen i Finnmark”. Vi var kritiske til noen av forslagene. Utvalget foreslo “å åpne for flere kjøreformål i flere godkjente barmarks-løyper.” Dette vil opplagt ikke bidra til at hovedmålet oppnås. Det vil være feil å starte med å gjøre lovstridig praksis lovlig og opprette nye traséer. Den store utfordringen er å gjennomføre effektive tiltak som kan redusere barmarkskjøringen.

Styret har jobbet aktivt med motorferdselssaker, spesielt i Tana og Porsanger, men vi vil også nevne Kvalsund, Alta Nesseby og Loppa:

Vi har skrevet høringsuttalelse mot sammenknytning av skuterløyper i Kvalsund kommune. Vi argumenterte mot satsing på motorisert turisme og gikk inn for tilrettelegging for organiserte skiturer samt hundekjørings-turisme. Vi skrev i tillegg at kommunen burde legge til rette for turisme i samarbeid med reindriftsnæringen.

Styret har også klaget på en del disp-vedtak i enkelt-kommuner, spesielt i Tana, Porsanger og Nesseby kommuner.

Nasjonal betydning: Siden disp-praksisen i Finnmark har betydning for resten av landet, har vi jevnlig orientert DNT og FRIFO om situasjonen.

 

Medie-debatt:

- Terje Tretnes hevdet i et avisinnlegg at motorferdsellovens formål “øke trivselen” gjelder dem som kjører snescooter. Vi skrev et svar: Forarbeidene til loven viser at dette formålet gjelder friluftsliv, dvs ikke-motorisert ferdsel (sept).

- Avisa Ságat hevdet at “Tana kommune har rett og fylkesmannen tar feil”. Avisa viste til et brev fra sivilombudsmannen og hevdet at fylkesmannen ikke kan instruere hva en kommune skal vedta. Vi skrev et svar: påviste at avisa hadde sitert brevet feil. Andre utsagn i brevet gav motsatt konklusjon enn den avisa kom med. Vi kvalitetssikret innlegget ved å kontakte sivilombudsmannen. (sept)

- Hets-innlegg fra Ole M Rønning i Hammerfest. Vi har skrevet et svar.

- Dag deltok i debatt på NRK Nordaførr 10. mai 2010, mot Frank Bakke Jensen, H, som krever at kommunene må få bestemme over motorferdselen.

Se forøvrig vedlegg 2.

 

4. Nordområdesatsning
Dette er en prosess som er påbegynt og som styret ønsker å videreføre. Temaet har vært debattert i Naturvernforbundet sentralt, hvor representanter fra fylkeslaget har deltatt. Fylkesstyrene i Nordland, Troms og Finnmark har hatt jevnlig kontakt om saka.

 

5. Russlandssamarbeid.

(Ingen spesiell aktivitet)

 

6. Økoturisme.

(Ingen spesiell aktivitet)

 

7. Bærekraftig arealforvaltning.

Naturvernforbundet i Finnmark har kommet med en uttalelse ang. Nesseby kommunes arealplan:

  • Areal for etablering av nye oppdrettsanlegg.

  • Gjenåpning og utvidelse av vedtatt stengt grustak i Hammernes.

  • Etablering av nye og utvidelse av eksisterende hyttefelt.

  • Forslag om å gjøre randsona til Varangerhalvøya Nasjonalpark, dvs området sør i parken til et område hvor man tar særlig hensyn til naturmiljø


Hammerfest: forslag ny trasé for Rv 94 Saragammen - Fuglenes: Naturvernforbundet ville ikke anbefale de foreslåtte traseene pga for store negative konsekvenser for Storvannet og fiskebestanden i vannet. Storvannet er et viktig rekreasjonsområde for befolkningen. Naturvernforbundet anbefalte at en arbeider med å finne løsninger som kan fungere optimalt for oppvandring av sjørøye, slik at det ikke blir et vandringshinder.

 

Nye reingjerder:Styret har diskutert planene om å bygge nye, omfattende reingjerder over hele Finnmark, for å hindre konflikter i næringa. Dette er eisak vi i kommende periode må bruke mer tid på å sette oss inn i.

 

Verneområde ved Goahteluoppal, Høringsuttalelse.

Naturvernforbundet i Finnmark støtter forslaget om vern av områdene rundt Goahteluoppal, og håper at man gjennom utredning av de innkomne uttalelser og de muligheter som det er pekt på kommer frem til et godt verneregime.

Både for å øke muligheten for å få vedtatt en plan, og for å sørge for at vernet får effekt, er det svært viktig å møte lokalbefolkningens behov så langt verneformålet og lovens rammer tillater. Blant de forslåtte løsninger støtter vi modellen med landskapsvernområde (B1), men helst ønsker vi en nasjonalpark omkranset av et landskapsvernområde i sammenheng med Reisa nasjonalpark.

 

Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark og landskapsvernområde: Høringsuttalelse.

Til høringen hadde Naturvernforbundet kommentarer, spesielt knyttet til motorferdsel og bruk av hest i Nasjonalparken.

 

8. Energisaker

Vi skrev høringsuttalelse mot den nye høyspentlinja som skal bygges rett gjennom fylket vårt, fra Skaidi i vest til Varangerbotn i øst. Disse mastene vil bli det største naturinngrepet som er gjort i Troms og Finnmark. Utbygginga vil ha stor innvirkning både på naturtyper, sårbare arter og den tradisjonelle arealavhengige reindriftnæringen.


Vindkraft: Endelig går Finnmark fylkeskommune inn for fylkesdelplan for vindkraft. Dag holdt innlegg på konferanse arrangert av Finnmark fylkeskommune, Alta nov -2010.

 

9. Gruvedrift

Gunnar Reinholdtsen har vært ansvarlig for gruvesaker og har jobbet spesielt med saker knyttet til gruvevirksomhet i Sør- Varanger.

 

Gruvedeponering i fjord – Sydvaranger gruve AS og Bøkfjorden:

Vi engasjerte oss også mot Sydvaranger Gruves giftutslipp i Bøkfjorden.

På verdensbasis er det stor oppmerksomhet mot dumping av avfall i havet og forbud er i kraft i de fleste land. I Norge planlegger gruveindustrien å fortsette med dumping, og KLIF gir dem lov. I Bøkfjorden er det store tema utslipp av miljøgifter sammen med enorme mengder steinslam. Lokallaget har arbeidet lenge og hardt mot utslippene og spesielt mot bruk av de giftige kjemikaliene Lilaflot og Magnafloc. Hvilke tillatelser som endelig blir gitt er ikke avgjort.

Fylkeslaget har bidratt gjennom ansvarlig for gruvesaker og gjennom innspill til saksbehandlingen fra lokallaget.

 

Vi har også reagert på Forslag til planprogram for gruvedrift i Kvalsund.

Vi pekte på at de foreslåtte konsekvensutredninger er svært viktige og nødvendige og at disse må bli ferdige før det blir gjort endelig vedtak om gruvedrift. Planprogrammet bør inneholde avveiningen mellom eksisterende verdier som natur og kultur og den samfunnsmessige vekt som gruveprosjektet kan tilføre. De alternativ som gir minst skader i naturen og for næringsutøvere må utredes, selv om en i utgangspunktet synes prisen er høy.

 

10. Fokus på naturbruk og natursyn i Finnmark

I januar 2011 arrangerte fylkesstyret og Kautokeino lokallag et seminar med tema ”Bruk og vern av naturen i Finnmark”. Reindrift var et sentralt tema på samlingen. Møtet fant sted i Kautokeino og hadde bra oppslutning og interessante og dyktige innledere. Innledningene er lagt ut på fylkeslagets nettside.

 

11. Olje

Oljeboringskompromisset i regjeringa mars 2011:

Vi skrev en pressemelding etter regjeringens olje-vedtak:

Her er et sitat derfra: ”Pustepausen om oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var en seier og viser at det nytter å kjempe. men Naturvernforbundet kan ikke akseptere prisen og vil fortsatt kjempe mot risikabel petroleumsaktivitet i nord.”

 

12. Rovdyrsforvaltning

Magne Klingsheim har representert Naturvernforbundet i Finnmark i styringsgruppa for prosjektet ”Å leve i naturen”. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt med næring, samfunnsinstitusjoner og fylkesmennene i Troms og Finnmark. Prosjektet er 3- årig og har som mål å redusere konfliktene mellom næringsutøvelse og tap til rovvilt. Prosjektet er en videreføring av et lokalt prosjekt i Nordreisa. Dette er det største samarbeids- og utviklingsprosjektet i landet.

 

Naturvernforbundet i Finnmark påklaget vedtaket datert 12-01-2011 om bruk av motorisert kjøretøy ved skadefelling av to jerv innenfor Varangerhalvøya Nasjonalpark. Vi støttet fullt ut klagen som ”Nasjonalparkens venner” sendte vedrørende saken.

 

13. Organisatorisk satsing

*Bedre arbeidsfordeling mellom styremedlemmene

*Aktiviserer flere medlemmer i saks- og utvalgsarbeid

*Opprette to nye lokallag

 

Vi kan bare slå fast at ambisjonene var større enn det vi har hatt kapasitet til. Saksfeltet er stort og komplekst, og vi som styre har problemer med å sette oss skikkelig inn i alle de enkelte sakene. Hver eneste finnmarkskommune har en rekke slike saker på dagsorden til enhver tid. Her må vi velge de kampene vi skal ta, og prioritere innsatsen vår strengere.

 

Styremøter:

På grunn av store avstander mellom styremedlemmene og stram økonomi prøver Naturvernforbundet i Finnmark å begrense fysiske styremøter. I stedet har vi telefonmøter og tilnærmet daglig kontakt via internett og telefon. I perioden 2010 – 2011 har vi hatt 2 fysiske styremøter, 2 telefonmøter.

 

Kontakt med Sametinget:

Rett før forrige årsmøte var det møte mellom Sametinget og Naturvernforbundet ved lederen og representant for fylkeslaget. Siden har det ikke vært møte. Vi ønsker å få en fast rutine på slike møter, der det fokuseres på forhåndsavtalte miljøsaker.

Media:
Naturbruk og naturvern er alltid aktuelle tema i vårt fylke.

1. Magne Klingsheim har uttalt seg til NRK Tv og radio ang. beitesituasjonen for rein i indre Finnmark. Dessverre blei det gjengitt på en slik måte at det ga et galt inntrykk av vårt syn.

2. Gunnar Reinholdtsen skrev sammen fylkeslederne i Troms og Nordland, et avisinnlegg om regjeringens beslutning om å utvide lete-områdene av olje lengre nord og øst.

3. Flere leserinnlegg om aktuelle miljøsaker har stått på trykk i finnmarksavisene denne perioden. Et ferskt eksempel er Ravna Antis innlegg om truslene fra atomkraft-anlegget på Kola, etter katastrofen i Japan.

4. Styremedlemmer og lokallagsledere har flere ganger vært intervjua i radio, bl.a. om motorferdsel. I noen tilfelle har de gitt uttrykk for motstridende oppfatninger.

 

 

Vedlegg:

 

1. Relevante aktiviteter i Naturvernforbundets Fjellrevutvalg:

Fjellrev i Finnmark: Vigdis Siri har på vegne av fjellrevutvalget deltatt på 2 informasjonsmøter i Varanger, hvor universitetet i Tromsø informerte om planene om klimaøkologisk senter på Varangerhalvøya. I forbindelse med denne saken, ble fjellrevutvalget v/ Siri invitert til et styremøte i reinbeitedistrikt 6, hvor hun informerte om vårt engasjement. Det planlagte klimaøkologiske senteret ble diskutert.

Utvalget fortsetter sitt samarbeid med Nesseby kommune og Várját Sámi Musea for et fjellrevsenter i Nesseby.

Vi har vært i kontakt med Isak Saba senteret i Nesseby angående oversetting av en bok om fjellrev til samisk.

 

2. Motorferdsel:

Tana kommune:

Anmeldelsen. Politiet i Øst-Finnmark gav kommunen et forelegg på 300.000 kroner. Kommunen har ikke vedtatt boten. Da blir det rettsak. På forespørsel fra politiet har vi sendt avisutklipp om debatten.

Kommunen innvilget disp til et bygdelag for fri kjøring i halve kommunen! Formål: Kjøring i forbindelse med kulturminne-kartlegging. Vi klagde på vedtaket. Fylkesmannen tok klagen til følge. Bygdelaget fikk i stedet lov å kjøre på disp-traséene.

Kommunen fortsatte å innvilge dispensasjoner for barmarkskjøring i forbindelse med jakt, fiske og bærplukking. Vi klagde på 15 vedtak av ca 200. Vi fikk medhold i ca 90 %. Den lange saksbehandlingstiden er et problem. Vedtakene kom etter at sesongen var slutt.

Fylkesmannen godtok disp for å hente ved, med begrunnelse at det går kjørespor inn til ved-teigen. Kommunen har opplyst at det går kjørespor til alle vedteigene. Vi har tatt opp saken generelt: Det er ca 3.000 vedteiger i fylket. Å hente ved med 4-hjuling og tilhenger gir større skader på naturen enn å kjøre til vedteigen når man skal hugge ved.

Fylkesmannen godtok kjøring til gamme, med begrunnelse høy alder og sykdom. Vi har tatt opp saken generelt: Det er ca 3.000 gammer i Finnmark. Alle blir gamle en gang, og mange blir syke. Hvis dette skal være god nok grunn til å få kjøre, vil det bli mange nye kjørespor.

Kommunen og mange politikere hevder at det kun gis disp på gamle kjørespor. Vi har sammenlignet kart over løypene (både åpne og disp-traséer) med 50.000-kartene fra 1970-tallet. Kun 10 % var kjerreveger. Ca 70 % av traséene er avmerket som sti. De siste 10 % var ikke merket som sti en gang! Vi har hatt god hjelp av medlemmer i Tana i denne saken. Dette viser at påstanden er feil. Det er blitt MANGE nye kjørespor etter at ATV-en kom i bruk. Vi har orientert FeFo om dette, og tatt det opp offentlig.

Dag har skrevet om praksisen i Tana kommune i tidsskriftet “Stat og Styring” (nr 3/2010).4

 

Porsanger kommune:

Kommunen innvilget i oktober pånytt “generell disp” ( = fri kjøring i utmarka). Vi påklaget vedtaket, og det ble inndratt i desember. Kommunen gav ny sånn disp i februar: Er påklagd.

Fordi kommunen har innvilget sånne disp’er i 5 år, bad vi i januar fylkesmannen om å følge med kommunen og inndra lov-stridige disp-vedtak på egen hånd. Svar: Han ville ikke gjøre det, fordi kommunen nylig hadde spurt Miljøverndepartementet om hvordan reglene for disp til funksjons-hemmede skal være. Svaret fra MD kom i februar. Solheim vil være like streng som reglene hittil sier. Vi har så bedt fylkesmannen om å følge opp kommunen på egen hånd; det kan ikke være riktig at en organisasjon skal gjøre det, når vi har påvist systematisk lov-stridige vedtak i 5 år.

Vi skrev til Direktoratet for naturforvaltning i januar og bad dem orientere alle kommuner og fylkes-menn om at det ikke er anledning til å gi “generell disp” . DN svarte med først å rose fylkeslaget for at vi tok opp lov-stridige dispensasjoner. Men DN ville ikke sende ut noe brev nå, fordi MD holder på å revurdere reglene. Dette arbeidet skal være ferdig i løpet av våren.

Kommunen innvilget i oktober tre disp’er for frakt av utstyr til gamme. Det var ikke angitt noe spesielt behov. Vi klagde på vedtakene, og de ble inndratt. Kommunen innvilget flere sånne disp’er i februar: Vi har klagd på de vedtakene også. Deretter har vi tatt opp saken generelt med fylkes-mannen: Når vi har påvist en “gjenganger-sak”, må fylkesmannen følge opp kommunen på egen hånd.

 

Loppa kommune:

Kommunen gav i januar disp til et film-selskap som skal filme en kjendis-skikjører. Vi klagde ikke på dette, fordi det var et “særskilt behov”. Finnmark Dagblad lagde et 1.- side oppslag som var feil; at vi ville stoppe kjøringen. Et lokalt turist-firma har fått disp for å frakte turister til to fjelltopper med snescooter. Vi har klagd på vedtaket, viste til Haldde-saken i Alta 2000 – 2001, og krevde oppsettende virkning. Dette siste ble umiddelbart imøtekommet av kommunen. Endelig vedtak er ikke kommet.

Nyheter

Årsplan 2012-13

Vedtatt i hovedtrekk på fylkesårsmøte 17.03.2012. Endelig vedtatt av fylkesstyremøte 11.04.2012.

Viser fra 13 til 16 av totalt 25 artikler