Du er her:

  • Finnmark
  • Referat fra seminar om naturbruk og naturvern 22. -23. januar 2011

Foto: Svein Lund

Referat fra seminar om naturbruk og naturvern 22. -23. januar 2011

Lørdag 22. januar arrangerte Naturvernforbundet i Finnmark sammen med lokallaget i Kautokeino åpent seminar om naturbruk og naturvern. Bakgrunnen for møtet var ønske om å bygge kunnskap og bidra til dialog mellom samiske naturbruksinteresser og Naturvernforbundet. Det var omlag 30 personer tilstede på hele eller deler av seminaret.

Historisk sett har Naturvernforbundet vært en viktig alliansepartner for de samiske interessene. Spesielt i forbindelse med kamp mot større fysiske inngrep som har truet samiske næringer og lokale høstingstradisjoner i samiske områder. De seinere åra er det likevel motsetningene mellom naturbruks- og naturverninteressene som har vært mest framtredende, og lokalt har det ofte vært liten oppslutning om naturvern i de områder hvor høsting har stått sentralt. Naturvern har i mange sammenhenger vært sett på som noe som hindrer høsting av lokale ressurser, i stedet for forutsetning for bærekraftig høsting. Møtets målsetning var ikke å avklare alle uenigheter, men å opprette dialog og bidra til utveksling av kunnskap om hverandres ståsteder og ikke minst kartlegge viktige saksområder hvor naturvern og naturbruksinteresser kan stå sammen.

Image
Fotograf: Anne U. Dahl

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken innledet seminaret med et historisk tilbakeblikk. Kampen mot Alta-utbygginga var og er en inspirasjon for naturvernere og fikk også stor betydning for samiske interesser og arbeidet med urfolksspørsmål. Lars Haltbrekken viste også til andre eksempler på samarbeid mellom samiske interesser og naturverninteresser.

De store vernekampene i forbindelse med det klassiske områdevernet nærmer seg nå slutten. Nasjonalparkplanen sluttføres i 2011, men det er mange andre viktige utfordringer som står foran naturverninteressene, - ikke minst knyttet til nordområdesatsinga med offensiv industrialisering. Allianser har vært og er viktig i naturvernet. Dersom ulike interessegrupper med interesse for ressursutnytting og naturbruk fokuserer på uenigheter i stedet for hva man kan enes om, vil de store aktørene tjene på det. I den store sammenhengen er høsting av natur en liten trussel i forhold til spørsmålene om arealinngrep, klimaendringer og innvandring av fremmede arter.

Se Lars Haltbrekkens presentasjon.

Image
Fotograf: Svein Lund

I forbindelse med arbeidet med forslag til nasjonalpark i Goahteluoppal og dessuten planene for vern av myr og våtmarksområder i Finnmark ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle drøfte vernforslagenes konsekvenser i forhold til lokale naturbruksinteresser. Berit Anne Oskal Kemi fra reinbeitedistrikt 30 B, Guovdojohtolat, representerte reindrifta i arbeidsutvalget. Hennes presentasjon illustrerte hvordan departementets føringer og umulige rammefaktorer kan hindre reell lokal innflytelse i vernearbeidet. Konsekvenser kan være økt motstand mot vern, i stedet for konfliktforebygging gjennom tilrettelegging for lokale interessers medvirkning og innflytelse. Berit Anne Oskal Kemi refererte også erfaringer fra møter med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms i tilknytning til verneprosesser i Lyngen. Der ble det gitt rom for at også reindriftsinteresser kunne bli hørt. Hun understreket at selv om det nok er ulike oppfatninger om arealvern og konsekvenser for næringsutøvelse innen reindrifta, er hennes egen erfaring at vern er næringas beste beskyttelse mot større arealeksploatering av beiteområdene. Hun oppfatter at reindriftsnæringa og naturvernet har samme grunnleggende interesser og at dialog er viktig.

Les Berit Anne Oskal Kemis foredrag - på norsk

Loga Berit Anne Oskal Kemi logaldallama - sámegillii

 

Nils A. Skum er tidligere leder av Kautokeino utmarkslag. I følge Nils A. Skum kan en ikke velge mellom vern eller bruk i samiske lokalsamfunn, men må legge til grunn en aksept av at finnmarksnaturen alltid har vært brukt av mennesker og at det må være mulig for lokalbefolkningen fortsatt å kunne bruke naturen slik de har gjort opp gjennom tidene. Det innebærer imidlertid ingen rett til å ødelegge natur, eller fri ferdsel med motorkjøretøy. Hver enkelt av oss må ta et selvstendig ansvar for å verne og beskytte naturen. Samtidig må samfunnet bidra til å legge til rette for kontrollert ferdsel etter de ferdselsårer hvor folk alltid har ferdes i forbindelse med høsting av natur. Nils A. Skum diskuterte også villmarksbegrepet. Begrepet villmark er ukjent på samisk, men har betydd økt bruk av ordet ”luondu” (natur). Lokalt har en ikke tidligere brukt ”luondu”, men derimot meahcci. Meahcci har alltid vært forbundet med der man henter mat og materialer man behøver i hushold og håndverk.

Les Nils A. Skums foredrag - på norsk

Loga Nils A. Skum logaldallama - sámegillii

 

Nancy Porsanger Anti var invitert til å holde innlegg om reindrift og naturvern. Hun fokuserte på reindriftsnæringa som en økologisk og fullt ut naturbasert næring, med få eller ingen innsatsfaktorer i form av f.eks. fôr og medisinering. En naturbasert næring er avhenging av et økosystem i balanse. Reindrift i ubalanse med beitegrunnlaget, vil først og fremst skade næringa sjøl. Naturen vil alltid vinne i det lange løp, en forståelse som er dypt rotfesta i næringa. I diskusjon av reintallsproblematikken viste Nancy Porsanger Anti dessuten til forskning som dokumenterer reinens potensial for svært raske populasjonsøkninger. Populasjonsøkningen i Finnmark de seinere årene har sine paralleller i bestander på eks. Svalbard og Canada. Årsaksforholdene er ikke fullt kartlagt, men kan ha sammenheng med klimaendringer. Hun kom også inn på mer forvaltningsmessige årsaker til reintallsproblematikken og hvilke komplekse problemstillinger som reiser seg når reintallet skal reguleres. Nancy presenterte erfaringer fra dialog med utbyggere av vindkraft, og begrunnelser for reindriftas egne arealinngrep i form av reingjerder.

Se Nancy Porsanger Antis presentasjon

Les Nancy Porsanger Antis innlegg

Image
Fotograf: Anne U. Dahl

Ole Henrik Magga innledet med et blikk tilbake på tidligere tiders holdninger til ferdsel i naturen og hvordan kunnskap og holdninger ble overført mellom generasjonene. Grunntanken var at naturen var hellig. Samtidig var grensene mellom menneske og natur ikke så klare, menneske og natur var ett. Selv om det ikke eksisterer så mange skriftlige kilder, viser språkforskeres arbeid hvordan forholdet menneske natur reflekteres i begreper, fortellinger og mytologi. I vår tid ferdes folk med moderne og med mer utstyr. Samtidig er forståelsen av forbindelsen mellom menneske og natur i endring. Det er viktig å kunne synliggjøre denne grunnleggende samiske naturforståelsen i en ny kontekst og også å formalisere samisk kunnskap.

Ole Henrik Magga kommenterte kommunikasjonsutfordringer mellom samiske interesser og naturverninteresser hvor ulike ståsteder knyttet til naturforståelse og rettighetsproblematikk har gjort dialog utfordrende. Han understreket at uten anledning til å kunne være med å påvirke beslutningsprosessene vil en helle ikke bygge forståelse for betydning av vern.

Les Ole Henrik Maggas foredrag - på norsk

Loga Ole Henrik Magga logaldallama - sámegillii

 

Kjell Derås, landsstyremedlem i Naturvernforbundet snakket om naturvernets alliansebygging med samiske interesser helt tilbake til 70-tallet. Samarbeid i forhold til skytefelt på Fosen, verneprosesser i Forra, Altasaken ble omtalt. Når slik alliansebygging ikke har gått like greit de seinere årene, kunne det i følge Derås ha sammenheng med hvilket natursyn Naturvernforbundet har forfektet. Snakker vi om vern som utstillingsvindu for nikkersadelen, eller er vern viktige grep for å forhindre større fysiske inngrep i den samiske befolkningens ressursområder?

Les Kjell Derås innlegg.

 

Sagt i diskusjonene:

Om reindrift:

- Finnmarks største trusler i forhold til naturvern ved siden av motorisert ferdsel, er reindrift.

I tillegg til at det høye reintallet har medført at kun 10 % av beitene er intakte, er vidda splittet opp av sperregjerder på kryss og tvers.

- Finnmarksvidda er ikke nedbeitet over alt. I store områder holder beitene på å ta seg opp til tross for at reintallene er høye. Forklaringen til dette er ikke helt kartlagt, men det kan ha sammenheng med klimaendringer. Det største problemet i forhold til endring av reinbeiter, er ikke nedbeiting, men gjengroing – noe som også kan ha sammenheng med klimaendring. F.eks holder hele Tanadalen på å gro igjen.

- Naturvern og reindrift har de samme mål, bør føre felles dialog

Image
Fotograf: Svein Lund

 

- I rovviltspørsmålet er det stor avstand mellom naturvernet og reindrifta, men en bør ikke unngå diskusjonen, - kan være verdt et eget seminar

- Som næring bør reindrifta kunne klare å regulere reintallet ved økt slakteuttak, også i de årene hvor produksjonen er høyere enn forventet.

- Ja, næringa bør klare å ta ut tilveksten i form av økt slakteuttak, men næringa har kanskje ikke vært godt nok forberedt til å kunne ta ut den økt tilvekst de seinere åra.

- Ikke enighet om at motorferdsel og overbeiting er hovedproblemet.

- Sauebonden bestemmer hvor mange sauer som skal være i fjøset. Reintallet bestemmes vel av reineieren?

Image
Fotograf: Svein Lund

Om verneprosesser og naturbruk

- Alle kulturer forandrer seg. Dagens unge bruker ikke naturen i samme utstrekning som tidligere og den eldre befolkningen synes dette er trist. Dagens unge har ikke de samme behov som tidligere generasjoner. Fredning er unødvendig med tanke på hvor lite det faktisk er som høstes i naturen i dag i forhold til den mye mer intensive høstinga i tidligere generasjoner.

- Selv om visse forandringer kan observeres, kan ikke alle beskrives som ødeleggelse av naturen. I tillegg må vi tenke på at befolkningen har økt. Samlet sett kan vi ikke si at naturødeleggelsene er særlig store her i Finnmark.

- Det har alltid ferdes mennesker i Finnmarksnaturen. Vi har ikke noe forhold til begrepet villmark, dette er for oss et kulturlandskap hvor vi bedriver ”meahcásteapmi” (utmarksbruk). Både næringsutøvere og lokalbefolkningen har ferdes i de samme områdene. Det å klare seg med det en kan høste fra naturen har vært viktig; - ”luondobirgejumis”

- Lokalbefolkningen må få forvalte lokale ressurser. Regulering av bruk ved regelverk kan virke fremmedgjørende og kan true unge menneskers interesse for bruk av natur.

- Nærmiljøet bør ikke fredes. For sterk regulering av lokalsamfunns tradisjonelle høstingsområder er uheldig.

- Årsaken til at verneprosesser er kontroversielle i Finnmark er ikke restriksjoner på tradisjonell bruk av områdene. Vern innebærer ingen begrensninger på høsting. Lokalbefolkningens motstand har stort sett sammenheng med restriksjoner i motorisert ferdsel i verneområdene

- Goahtteluobbal er lokalbefolkningens største ressursområde i indre Finnmark. Arbeidsgruppa som jobbet med verneprosessen tok ikke i tilstrekkelig grad kontakt med lokalbefolkningen når lokale interesser ble beskrevet.

- Betingelse for arbeidsutvalgets arbeid, spesielt tidsfristene gjorde arbeidet svært vanskelig. Melding fra Heidi Sørensen var aksepter tidsfristene eller trekk dere fra prosessen. Vi bestemte oss for å fortsette etter beste evne. Vi krevde folkemøter, men fikk gjennomslag for dette alt for seint. Mye av arbeidet ble derfor ikke så godt som en ideelt sett kunne ønske.

- Det arbeid som ble utført av det lokale arbeidsutvalget hvor lokalbefolkningens interesser ble belyst, ble underkjent i MD.

- Uten vern, - vil da alt forbli som det er? Må vi ikke nettopp ha vern for at den tradisjonelle bruken skal få fortsette, et vern mot større inngrep utenfra?

- Den internasjonale naturvernunionen IUCN bruker begrepet ”verna ressursområde” – slike områder vernes tradisjonell bruk mot anna bruk. Verneformen er ikke tatt inn i norsk regelverk til tross for at Sametinget ytret ønske om det. Miljøverndepartementet uttalte at ”ressursbruk er ikke et mål for områdevern” og Sametinget tok dette til etterretning. Ressursområde hadde vært en egnet vernekategori for Goahteluoppal.

- Det går an å drive næringsvirksomhet i nasjonalparker. Svenske samers bruk av Dividalen nasjonalpark er eksempel på dette.

- Fastboende samer vil aldri alliere seg med miljøbevegelsen. Bruk av områdene avtar og utmark høstes i mindre og mindre grad. Fredning er bare tull.

- I Nordland har det vær et godt samarbeid mellom naturverninteresser og reindriftsinteresser i en rekke saker. Vern er ingen trussel for reindrifta. Det er de ytre truslene som er de største utfordringene, eks vei - og kraftutbygging, olje- og bergverksindustri. Selv om vinklingen inn mot utfordringene er ulike, må en kunne samarbeide.

- Naturvernforbundet må ikke glemme at natur også handler om mennesker. Dersom en i arbeid med naturvern og i verneprosesser utelater å involvere mennesker, vil folk ikke kjenne seg igjen. Et eksempel har vært lokalt prosjekt om natur/kulturminnevern i Hamningberg og lokalsamfunnsutvikling. Tidligere prosesser handlet bare om hus, og ikke om folk i husene.

- Finnmarks befolkning er på sett og vis også en trua bestand. Nordområdepolitikk, regelverksutvikling med mer tenderer å umyndiggjøre og marginalisere befolkningen. Dette handler om mennesker; en må jobbe tett med de menneskene som lever i og bruker naturen, dersom en skal lykkes.

- Hva er natur, bare det vi ser på land, eller også ute i havet? Storstilt industrialisering i Finnmark vil forandre naturen. Ingen næring kan konkurrere med oljeindustrien. Alt kan kjøpes – naturalhusholdningen vil bli mer viska ut.

 

Om motorferdsel:

- I 1998 var det registret 300 ATV, hovedsakelig i reindrift. I dag er det ca 3000. I Kautokeino er det ca 200 km traktorløyper, primært gamle traktorveier. Kan noen definere hva som er nødvendige traseer?

- Oppsynet er observert i arbeid med å registrere spor, de genererte selv nye spor og det i en periode hvor det var generelt ferdselsforbud.

- Ofte kan det høres ut som at motorisert ferdsel automatisk kobles til det samiske, noe som ikke gir et korrekt bilde av de faktiske forhold i Finnmark.

- Ingen ønsker å forbruke natur, men bærekraftig bruk. Oppsynet må styrkes, det vil gi resultater i forhold til å forebygge skadelig ferdsel.

- Reindriften respekterer ikke alltid ferdselforbud i barmarkssesongen. Næringsutøvere kan påtreffes på barmark i vinterbeiteområdene.

- Forsøpling er et stort problem i mange områder og kan knyttes til motorisert ferdsel

Image
Fotograf: Anne U. Dahl

 

- Et viktig resultat av Altasaken i 1979 var at det ble slått fast at interesseorganisasjoner som Naturvernforbundet er part i saker som omhandler trusler mot naturen. Her er det viktig å huske at naturen selv ikke har egen talsmann. Dette ligger til grunn for den strategien som er valgt når Naturvernforbundet har brukt klager og anmeldelse av enkeltkommuner som en del av strategien i arbeidet mot skadelig motorisert ferdsel. Innledningsvis har en forsøkt å føre dialog, men når lokale myndigheter ikke har vært villig til å diskutere praksis, bruker vi andre virkemidler. I 90 % av de saker som Naturvernforbundet har klaget på, har Naturvernforbundet fått medhold.

- Vi har Finnmarks befolkning med oss for å stoppe motorisert ferdsel på sommeren.

- Litt snevert å bare se på kjøring og reintallet. Se på kysten også.

- Skal de elgjegerne som ikke trenger ATV prioriteres?

- Skuterkjørerne vil koble løypene sammen. De har fått med seg turistnæringen.

- Duodjiforeningen trenger å hente materialer og må få kjøre.

- Motorferdselen er en stor trussel mot vår natur. Vi er de skyldige, både fastboende og reindriftsutøvere.

- Samiske mannfolk krever å få gjøre det de sjøl vil: Det vi gjorde for 200 år siden vil vi gjøre fortsatt, men med motor.

- NSR er også redd for å miste stemmer og tør ikke ta opp dette med kjøring.

 

(Referatet er skrevet av Anne Nesbakken og Anne U. Dahl.)

Nyheter

Styremøte Naturvernforbundet Finnmark, 2.6.2016

Fremdeles er Nussir, mudringen i Tanamunningen, truet borealskog i Nord-Finland og Syd-Varanger Gruve de sentrale sakene. Vi vil fortsatt overvåke utviklingen i disse sakene. Sommerferien nærmer seg. Neste styre møte er 18. august.

Viser fra 1 til 4 av totalt 25 artikler