Du er her:

  • Finnmark
  • Verneområder
  • Guovdageaidnu og Kárášjohka bør samarbeide om naturforvaltning og naturinformasjon
Verneforslag

For 8 år siden avviste begge kommunene planen om utvidelse av Anárjohka nasjonaloark. Nå har de fått ansvaret for forvaltninga av den eksisterende nasjonalparken.

Guovdageaidnu og Kárášjohka bør samarbeide om naturforvaltning og naturinformasjon

Åpent brev fra Naturvernforbundet i Ávjovárri til Nasjonalparkstyret for Øvre Anárjohka nasjonalpark, Guovdageaidnu og Kárášjohka kommuner.

(Norsk tekst etter den samiske)

Rabas reive Anárjoga álbmotmeahccestivrii, Guovdageainnu suohkanii ja Kárášjoga gildii.

 

Guovdageaidnu ja Kárášjohka berrejit ovttasbargat meahccehálddašeami ja diehtojuohkima birra!
 

Ávjovári luonddugáhttenlihttu hástá gielddaid ovttasbargat meahccehálddašeamis ja diehtojuohkimis suodjalanguovlluid ja eará meahci birra.

Guovdageaidnu ja Kárášjohka leat Norgga stuorimus gielddat ja dain leat hui stuora meahcceguovllut. Báikkálaš olbmot geavahit meahci boazodollui, meahcásteapmái ja olggostallamii, seammás go meahcci geasuha ollu turisttaid. Luondu galgá hálddašuvvot buorimus lagi mielde vai seailluhit elliid ja šattuid, ja báikkálaš olbmuid ja sámi kultuvrra buorrin. Dehálaš oassi hálddášeamis lea ahte sihke báikkálaš ja johtti olbmot ožžot buriid dieđuid meahci ja dan geavaheami birra.
Áiggiid čađa lea leamaš ollu riidu báikkálaš olbmuid ja guovddáš eiseválddiid gaskkas mo meahcci galgá hálddašuvvot ja mii galgá ja mii ii galgga leat lohpi dahkat. Dat guoská ee. suodjalanguovlluid álggaheapmái ja hálddašeapmái. 1975 rájes lea leamaš Anárjoga álbmotmeahcci, mii lea Norgga stuorimus álbmotmehcciid gaskkas ja lea goappašiid gielddain. Dat lea, maŋimussan Norgga álbmotmehcciid gaskkas, 2018:s viimmát ožžon iežas álbmotmeahccestivrra, mas leat áirasat gielddain, fylkagielddas ja Sámedikkis.

Ávjovári luonddugáhttenlihtus leat miellahtut sihke Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja mii háliidit nannet luonddugáhttema ja diehtojuohkima dás. Mii sávvat ođđa álbmotmeahccehálddašeami bures boahttima, muhto vuorjášuvvat go lea šaddan riidu gielddaid gaskkas álbmotmeahccestivrra konstitueremis, hálddašeaddji lokaliseremis ja álbmotmeahcceguovddáža vuođđudeamis. Mii áigut danin hástit gielddaid ovttasbargat sihke dálá ja vejolaš ođđa suodjalanguovlluin ja diehtojuohkinbargguin álbmotmeahcceguovddáža / meahcceguovddáža bokte.


Ávjovári luonddugáhttenlihttu álggahii 2015 barggu vuođđudit meahcceguovddáža Guovdageidnui ja čađahii 2016–17 ovdaprošeavtta, ekonomalaš doarjagiin ee. Guovdageainnu suohkanis ja FeFos. 2016 válddiimet oktavuođa Kárášjoga gielddain ja bivddiimmet čoahkkima singuin vai geahčat livččii go vejolaš ovttastahttit min plána ja sin plána hukset álbmotmeahcceguovddáža, muhto dađe bahábut sii eai háliidan deaivvadit minguin.
Guovdageainnus álggahuvvui interimstivra čakčamánu 2017 ja Guovdageaidnu meahcceguovddáš vuođđuduvvui searvin geassemánu 2018. Kárášjogas lea gielda álggahan álbmotmeahcceguovddáža interimstivrra 2018 giđa. Dán rádjái lea leamaš hui unnán oktavuohta daid gaskkas. Mii leat gullan ahte Kárášjoga gielddas lea leamaš njuolga oktavuohta Birasdirektorahtain vai oažžut álbmotmeahcceguovddáža Kárášjohkii ja Guovdageaidnu lea vástidan ahte sii maid dalle ferte mannat direktoráhtii. Direktoráhtta lea fas cealkán ahte gielddat ferteba ovttasbargat, ja mii ballat ahte jus gielddat eaba sáhte ovttastahttit sin barggu, de šaddá boađus ahte ii goabbage oažžu maidege. Danin mii bivdit ahte gielddat dán rájes ovttasbarget eiseválddiid ektui fylkka- ja riikkadásis.
Min mielas lea Guovdageaidnu ja Kárášjohka hui buorri vuođđu hukset diehtojuohkima meahci birra. Dát berre fátmmastit sihke dálá ja evttohuvvon suodjalanguovlluid ja olles luonddu / meahci gielddain ja dokumenteret elliid, šattuid, eanadaga, geologiija, árbevirolaš ja ođđaáigge luonddugeavaheami, ja čađahuvvon ja plánejuvvon sisabahkkemiid bohtosiid. Lea vejolaš dahkat ollu dálá autoriseren- ja ruhtadanortnegiid siskobealde, nugo álbmotmeahci, "våtmark"1, boraspire ja máilbmeárbbi "besøkssenter". Vásahusat eará baikkiin Norggas čájehit ahte dákkár guovddážis sáhttá leat moadde ossodaga, ja danin mii jáhkkit ahte omd. álbmotmeahcceguovddážis dahje "våtmarksenter" sáhtášii leat váldobáiki nuppi suohkanis ja ossodat fas nuppis. Berre dalle leat vejolaš gávdnat ortnega mas diehtojuohkin ja stáhtadoarjja juohkojuvvo gielddaid gaskii. Seammas berret bargat dan ala ahte goit sámi guovllus luvvejuvvojit dálá "besøkssentera" autorisašuvnna njuolggadusat. Berre leat vejolašvuohta oažžut stáhtaruhtadeami sámi luondduguovddážiidda mat čilget luonddu ollisvuođa, ii fal dušše rádjejuvvon guovlluid, vissis luonddutiippaid dahje vissis šlájaid.

Ávjovári luonddugáhttenlihttu háliida ovttasbargat goappašiid gielddain ja háliida ságastallat dáid áššiid birra álbmotmeahccestivrrain ja singuin geain lea ovddasvástádus gielddaid luondduhálddášeapmái ja álbmotmeahccebargui.

Dearvvuođaiguin
Ávjovári luonddugáhttenlihttu

 

Svein Lund
jođiheaddji

 

 

 

Åpent brev til Nasjonalparkstyret for Øvre Anárjohka nasjonalpark, Guovdageaidnu og Kárášjohka kommuner.

 

Guovdageaidnu og Kárášjohka bør samarbeide om naturforvaltning og naturinformasjon
 

Naturvernforbundet i Ávjovárri vil oppfordre kommunene Guovdageaidnu og Kárášjohka til å samarbeide om naturforvaltning og om informasjon om verneområder og annen natur på Finnmarksvidda.

De to kommunene er Norges største og nest største i areal, og har enorme naturområder. Disse er brukt av lokalbefolkninga til reindrift, utmarkshøsting og friluftsliv, og samtidig ettertrakta av turister fra nært og fjernt. Naturen her må forvaltes best mulig for å ta vare på dyre- og planteliv og til beste for lokalbefolkninga og for opprettholding og utvikling av samisk kultur. En viktig del av forvaltninga er at både lokalbefolkning og tilreisende har god tilgang på informasjon om naturen og om bruken av den.
Gjennom tidene har det vært mye strid mellom lokalbefolkning og sentrale myndigheter om hvordan naturen skal forvaltes og om hvilke regler som skal gjelde for hva som skal være tillatt og forbudt å gjøre her. Blant annet gjelder det oppretting og forvaltning av fredningsområder som nasjonalparker og naturreservater. Fra 1975 har vi hatt Øvre Anárjohka nasjonalpark som er en av Norges største og som omfatter områder i begge kommunene. Denne har som siste nasjonalpark i Norge i 2018 endelig fått sitt eget lokale nasjonalparkstyre, med representanter for kommunene, fylkeskommunen og Sametinget.

Naturvernforbundet i Ávjovárri omfatter begge kommunene Guovdageaidnu og Kárášjohka, og arbeider for å styrke naturvern og naturinformasjon her. Vi ønsker den lokale nasjonalparkforvaltninga velkommen, men ser med bekymring på at det i forbindelse med konstituering, lokalisering og oppretting av nasjonalparksenter har utvikla seg en konflikt mellom kommunene. Vi vil derfor oppfordre til samarbeid om forvaltning av eksisterende verneområder, oppretting av eventuelle nye verneområder og informasjonsarbeid gjennom nasjonalparksenter/natursenter.


Naturvernforbundet i Ávjovárri tok i 2015 initiativ til opprettinga av et natursenter i Guovdageaidnu og hadde i 2016–17 ansvaret for et forprosjekt med økonomisk støtte av bl.a. Guovdageaidnu kommune og FeFo. Vi kontakta i 2016 Kárášjohka kommune og ba om et møte for å se om dette kunne samordnes med det planarbeidet som da pågikk der med sikte på et nasjonalparksenter, men dessverre ville man da ikke møte oss.
I Guovdageaidnu blei det oppretta et interimstyre for natursenter i september 2017 og organisasjonen Guovdageaidnu meahcceguovddáš blei oppretta i juni 2018. I Kárášjohka har kommunen oppretta et interimstyre for nasjonalparksenter våren 2018. Det har så langt vært minimal kontakt mellom disse miljøene. Vi er kjent med at Kárášjohka kommune har hatt direkte kontakt med Miljødirektoratet om å få nasjonalparksenter til Kárášjohka, og Guovdageaidnu har svart med å planlegge tilsvarende. Signala fra direktoratet er at kommunene må samarbeide og vi frykter at dersom kommunene ikke kan samordne seg innbyrdes, vil resultatet bli at ingen av oss får noe. Vi ber derfor om at kommunene heretter opptrer samla overfor myndighetene på fylkesplan og riksplan.
Etter vår oppfatning har Guovdageaidnu og Kárášjohka sammen et svært godt grunnlag for å bygge opp en naturinformasjon. Denne bør omfatte både eksisterende og foreslåtte verneområder og helheten i naturen i kommunene, og dokumentere dyre- og planteliv, landskap og geologi, tradisjonell og nyere bruk av naturen, samt virkninger av inngrep som er gjort og planlagt. Mye kan gjøres innafor ramma av eksisterende ordninger for autorisasjon og finansiering, som besøkssenter for nasjonalpark, våtmark, rovdyr og verdensarv. Erfaringer fra andre steder i landet viser at slike senter kan ha flere avdelinger, slik at f.eks. et nasjonalparksenter eller et våtmarksenter kan ha hovedsete i den ene kommunen og filial i den andre. Det bør da være mulig å finne ei ordning der den samla informasjonen og den samla statsstøtten er jevnt fordelt mellom kommunene. Samtidig bør man arbeide for at det i alle fall i samiske områder blir åpna for å løse opp på regelverket for autorisasjon av besøkssenter. Det bør blir adgang til å få statsstøtte til samiske natursenter som ser naturen som helhet, ikke oppstykka i avgrensa områder, bestemte naturtyper eller bestemte arter.

Naturvernforbundet i Ávjovárri vil gjerne samarbeide med begge kommunene og ønsker å diskutere dette med nasjonalparkstyret og de ansvarlige for naturforvaltning og nasjonalparkarbeid i kommunene.

Med hilsen
Naturvernforbundet i Ávjovárri

 

Svein Lund

leder

1Mii eat leat gávdnan sámegiel sáni mii vástida dárogiel doahpagii "våtmark", muhto dat lea sullii jeakkit, jogat ja jávrrit.

Nyheter

Coagesjavri
rri

Seminar om naturforvaltning i Guovdageaidnu

Naturvernforbundet i Ávjovárri arrangerer. i samarbeid med Guovdageainnu meahcceguovddáš og Sámi allaskuvla åpent seminar om naturforvaltning. Seminaret var planlagt i slutten av oktober 2018, men på grunn av problem med forelesere må det utsettes til januar 2019 Her kommer informasjon og foreløpig program

Viser fra 1 til 4 av totalt 23 artikler