Du er her:

Lopphavet

Noe av det planlagte marine verneområdet – Utsikt fra Håen på Sørøya mot Loppa. (Foto: Svein Lund).

Marin verneplan på overtid

Høringssvar forslag til marin verneplan for Lopphavet

Naturvernforbundet i Finnmark har avgitt høringssvar til Fylkesmannen i Finnmarks forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner. Vår anbefaling er at alternativ B i sin helhet fjernes fra forslaget til marin verneplan for Lopphavet. Alternativ B er en redusert verjson av den opprinnelige avgrensningen av verneområdet. Det må foreligge én - og kun én - anbefalt avgrensning av verneområdet - ikke flere alternativer. Verneområdet kan ikke på noen måte kan være mindre enn den opprinnelige avgrensningen.

Høring av forslag til Lopphavet marine verneområde i Hasvik, Loppa, Hammerfest og Alta kommuner

Vi takker for innbydelsen til å levere høringssvar. 

Innledende kommentarer

Vi vil først anmerke at prosessen har tatt uforholdsmessig lang tid. Oppstart ble meldt allerede i 2009. Det betyr at mye av arbeidet som er lagt ned hos oss og andre aktører, må gjøres på nytt. Siden det gjelder en verneplan, kan også det ha medført tap av uerstattelig naturverdier som korallrev i områder. 

Vi er sterkt kritisk til sammensetningen av både arbeidsutvalget og referansegruppen. Arbeidsutvalget består av hele 6 representanter fra næringsinteresser. i tillegg må Fiskeridirektoratet regnes som en næringsrepresentant her. Det er kun én representant som kan kalles en motvekt, SABIMA. Referansegruppen består utelukkende av næringsinteresser. 

Det er sterkt kritikkverdig at man ikke har tatt inn Naturvernforbundet eller andre naturvernorganisasjoner for å balansere sammensetningen. Likeledes er det ikke inkludert representanter fra aktuelle fagmiljø i forskningsinstitusjoner eller ved universiteter.

Bakgrunn

I kyst- og havområder har forurensning hatt en økende innvirkning på det biologiske mangfoldet. Habitater endres relativt raskt. På samme tid er det tilkomst av fremmede arter, og overutnyttelse har en økende innvirkning. Klimaendringer har en sterkt økende innvirkning. Presset på kysten og havområdene er økende, og behovet for reguleringer og verneplaner i så måte er presserende.

Den marine verden er preget av overbelasting av miljøet og overbeskatning av ressurser. En av mange konsekvenser er at sjeldne naturtyper kan forsvinne.

I Norge kan korallrevene langs norskekysten være ødelagt eller påvirket. Tareskogen er i tilbakegang, og strandsonen blir i økende grad bygd ned. 

I korte trekk betyr at den marine verneplanen må balansere forholdet mellom vern og bruk.

Vern og bruk har vært og er politisk kontroversielt. Det gjelder særlig vern til havs med alle de ressursene som fins der og muligheten til å bruke disse. Det skyldes delvis at det i praksis er så og si umulig å ekskludere noen fra bruk av ressurser i havet selv om bruket medfører overbeskatning eller varig skade på ressurser og miljø.

Avgrensninger – alternativ A og B

Det følger av høringsdokumentet av alternativ A er basert på den opprinnelige avgrensningen fra melding om oppstart i 2009. 

Det er videre introdusert et alternativ B uten en nærmere begrunnelse på hvorfor man opererer med to alternativer. 

Det følger av Naturmangfoldsloven (NML) § 34 at ”Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet.” Verneområdet må få en utstrekning som gjør det mulig å ivareta verneformålet, og i utgangspunktet kan det ikke opprettes større områder enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet.

Videre sier NML § 34 at: ”Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger.” 

Vi kan ikke se at det er tilfredsstillende ivaretatt her. Kapittel 8.1 i høringsdokumentet kan dermed ikke sies å tilfredsstille kravene i
§ 34 i NML. Det foreligger ikke en begrunnelse eller diskusjon på om den opprinnelige avgrensningen er omfattende nok i lys av av det har gått 8 år siden melding om oppstart ble gitt. 

Introduksjonen av alternativ B er ikke tilfredsstillende begrunnet. Hvorfor er alternativ B aktuelt? Er alternativ B introdusert for å tilfredsstille næringsinteressene?

Et annet moment ved avgrensningen av et verneområde, er føre-var prinsippet i NML § 9. Ofte er det usikkerhet rundt hvordan klimaendringer og forurensning vil påvirke området og dermed hvordan området skal avgrenses. Prinsippet taler dermed for å øke størrelsen på verneområdene for å forebygge påvirkningen av klimaendringer og forurensning og sikre robusthet i området. Heller ikke føre-var-prinsippet er diskutert eller problematisert i høringsdokumentet. 

Det må foreligge én anbefalt avgrensing av verneområdet som er begrunnet ut fra NML og kunnskapsnivået - ikke to alternativer.

Det må her understrekes at det er veldig begrenset kunnskap om habitat og organismer i kyst- og havområder som det også beskrives i høringsdokumentets kapittel 7.1. Vi må derfor si oss uenige i konklusjonen i siste avsnitt i kapittel 7.1. Den foreliggende kunnskap kan neppe sies å stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Her er det for mange ukjente faktorer og for lite kunnskap. Det taler for et utvidet bruk av føre-var-prinsippet.

Alternativ B må i sin helhet strykes

Alternativ B må i sin helhet tas ut av forslaget til marin verneplan. Vi kan ikke se at begrunnelsen om å ta ut områder i alternativ A for å lage et alternativ B kan forsvares ut fra vernehensyn. Det er her utelukkende tatt hensyn til oppdrettsnæringen. 

Det er vanskelig å se enkelte  formuleringer i høringsdokumentet i lys av verneformålet for eksempel: ”På grunn av lang tids påvirkning fra oppdrett og stor aktivitet i området foreslår vi at Øksfjorden og Sør-Tverrfjord med Langfjorden og deler av Bergsfjorden utelates fra det marine verneområdet.” Igjen, næringsinteressene må ikke få overstyre verneinteressene. 

I avsnittet ovenfor hevdes det: ”Det er kartlagt en korallforekomst (Lophelia pertusa) i Øksfjorden. Korallforekomsten er vurdert til å være svært viktig (Jørgensen et al. 2010). Det vil si av nasjonal interesse. I Rødlista for arter 2015 er Lophelia pertusa vurdert til å være nært truet (NT) i Norge.” Det taler for at Øksfjorden må være med i verneforslaget. 

Vi viser i tillegg til følgende: 

https://www.imr.no/filarkiv/2015/03/oppdrettsanlegg_kan_true_korallrev_i_fjordene.pdf/nb-no

I artikkelen pekes det på produksjon av oppdrettsfisk kan ha negativ effektiv på helsetilstanden til korallrev i fjordene. 

Status i dag er at det er relativt lite kunnskap om arter og habitat i våre hav, og det er lite kunnskap om hvilke skadevirkninger forurensing og klimavirkninger har på miljøet. Det er derfor all grunn til å bruke føre-var-prinsippet som den fremste rettesnoren. 

Vår anbefaling er at alternativ B i sin helhet fjernes fra forslaget til marin verneplan for Lopphavet. Det må foreligge én - og kun én - anbefalt avgrensning av verneområdet - ikke flere alternativer. Vi ser at alternativ A kan være den foretrukne avgrensningen. Siden det er åtte år siden den opprinnelige anbefalingen ble gitt, og det ikke er nærmere kartlagt etter det, kan et større område være aktuelt - alt avhengig av hva slags kunnskapsgrunnlag om foreligger nå. Uansett kan vi ikke se at verneområdet på noen måte kan være mindre enn det som er skissert i alternativ A. 

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Finnmark
Leif Wasskog
leder

 

Nyheter

Img_9311

Vern der det trengs!

Miljødirektoratet og Fylkesmannen har igjen blåst liv i en gammel plan om oppretting av ei rekke naturreservater på Finnmarksvidda. Her er kommentar fra Naturvernforbundet i Ávjovárri.

Coagesjavri
rri

Seminar om naturforvaltning i Guovdageaidnu

Naturvernforbundet i Ávjovárri arrangerer. i samarbeid med Guovdageainnu meahcceguovddáš og Sámi allaskuvla åpent seminar om naturforvaltning. Seminaret var planlagt i slutten av oktober 2018, men på grunn av problem med forelesere må det utsettes til januar 2019 Her kommer informasjon og foreløpig program

Viser fra 1 til 4 av totalt 24 artikler