Du er her:

Utsikt over Tanamunningen

Utsikt over Tanamunningen med naturreservatet. (Foto: Øystein Hauge).

Nei til mudring i Tanamunningen!

Om mudring i Tanamunningen naturreservat. Eller: Det største naturinngrepet i Norge som er basert på et rykte. Innlegg av Øystein Hauge, vara til fylkesstyret i Naturvernforbundet i Finnmark

Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991 for å ta vare på det største uberørte elvedeltaet i Norge. Reservatet har Ramsarstatus og er det viktigste området for fiskeender og dykkender i Norge. Opp til 30 000 laksender er samlet her på en gang.

Elkem Tana har et stort kvartsittbrudd i Austertana, det skipes ut 8-900 000 tonn derfra årlig. For å komme til dette bruddet må båtene gjennom reservatet. Farleden er relativt grunn, derfor kan de ikke gå med full last på større båter enn 6000 tonn. Slik har det vært siden bruddet ble startet opp i 1974.

I reglene for naturreservatet er det enkelte unntak fra fredningsbestemmelsene. Det står bl.a. at «nødvendig mudring» i farleden gjennom reservatet kan utføres. Nå ønsker Kystverket å fjerne 400 000 m3 masse for å gjøre innseilingen til Elkem Tanas dagbrudd lettere. Mengden tilsvarer 50 000 lastebillass.

Veldig ofte ser man på utslipp til sjø, eller inngrep i sjøen som bagatellmessige. Naturen ordner selv opp. Alt liv i Tanamunningen er avhengig av biomassene under vann. Hvis man skulle bygge en flyplass på land hadde det møtt store protester, det kunne ha ødelagt for faunaen i området. Gjør man større inngrep under vann er de fleste fornøyd, selv om konsekvensene vil bli mye større enn ved en bygging av flyplass. Minst 99% av livet i Tanamunningen naturreservat er under vannoverflata.

Før det kan gis tillatelse til mudring er det mange ting som må avklares. Først begrepet «nødvendig» mudring. Elkem Tana har i bl.a. avisa Finnmarken hevdet at det har blitt grunnere og smalere gjennom sundet. På spørsmål fra meg svarte Kystverket på møte 15.1.15 at det ikke finnes målinger som viser at dette er riktig. Det ble gjort målinger i 2011, og nye skal gjøres i år. Å basere en eventuell mudring på to målinger vil være merkelig. Har det blitt grunnere fra 2011 til 2015 kan det hende at det blir dypere i 2016. Som representanten for Kystverket sa det så er det store sandmasser i konstant bevegelse i området. Foreløpig har ingen kommet med fakta som sier at det er behov for «nødvendig» mudring. Her er det altså planlagt et gigantisk arbeid på bakgrunn av et rykte.

Elkem Tana har også i avisene hevdet at rederiet de bruker, Wilson, faser ut sine 6000-tonnere som brukes til kvartsittfrakt i dag. Dette undersøkte jeg på nettet, og fant at Wilson har 15 båter mellom 6- og 7000 tonn. Langt flere enn de som går til Elkem Tana. Det er vel heller tvilsomt om de faser ut disse båtene hvis de fortsatt skal brukes i fraktingen. Dessuten er det mange andre rederier som har båter i samme størrelse. (Bl.a. Viking.)

Båtene har i dag bare lov til å gå gjennom sundet på flo sjø, men vi har dokumentasjon på at de også går på bunn fjære. En av båtene har også flere ganger satt ut krabbeteiner utenfor skipsleia, men i reservatet.

Ved å gå over til større båter reduseres nok risikoen for uhell. Men samtidig vil det være vanskeligere å fjerne en større grunnstøtt båt enn en mindre. Nå går det i snitt 3,5 skipslaster ut gjennom reservatet i uka. Trafikken har pågått fra 1974, og den har foregått uten grunnstøtinger hittil. Jeg har bare hørt om en grunnstøting i løpet av denne perioden, det var Kystverket som kjørte opp i fjæra ved fyret i Lavvonjarga. (Det sies at det var en grunnstøting i -74 eller -75, men det finnes ingen nedtegnelse om saken.)

Reservatet ble fredet av flere grunner, den ene var de enestående, uberørte geomorfologiske forholdene i området. En mudring vil direkte påvirke disse forholdene, de vil ikke lenger være uberørte.

Kystverket hevdet at de har gjort de fleste naturmessige undersøkelsene som er nødvendige. Disse undersøkelsene bør legges fram slik at de kan ettergåes. Fylkesmannens miljøvernavdeling har bedt om å få disse undersøkelsene tilsendt innen 15.4.15. De har enda ikke fått noe fra Kystverket.

Mudringer vil føre til gravearbeider rett øst for Kobbsanda. Her risikerer man at sanda glir ut, og at den viktigste fødestua for Norges eneste steinkobbebestand som kaster unger på sandbanker, blir ødelagt. Det samme området ved Kobbsanda er det viktigste området for rasting og beiting for sjøfugl på årsbasis. Dette kommer av at det i akkurat det området dannes flere bakevjer og bunnen har ulike dyp. Små krepsdyr tiltrekker seg sil og småsild som igjen utgjør mat for store mengder fugl. I dette området beiter både ærfugl og havelle fisk, ellers lever de stort sett av bunnlevende dyr. Kobbsanda brukes også til hekking av svartbak og tjeld.

I dag går det en renne fra Tanaelva og ut sør for Kobbsanda. Etter en eventuell mudring vil vannet fra denne renna få større fall der det renner ut i sundet. Masseflyttingen nedover renna vil øke når falletblir større. Det må undersøkes om dette kan medføre at enda større deler av Tanaelva tar veien østover. Risikerer man at hele elva renner ut ved Vagge?

Mudringen er planlagt i en renne som er 150 meter bred og 9 meter dyp. Skipsleia skal også rettes ut. Dette kan øke gjennomstrømmingshastigheten til tidevannet og gjøre forholdene vanskeligere for krepsdyr og småfisk. Hvis vi anslår Leirpollens størrelse til 10 kvadratkilometer, og normalhøyden på flo til to meter, så vil det strømme 80 millioner kubikkmeter vann gjennom sundet hvert døgn. Hvis hastigheten øker vil det gjøre det vanskeligere å navigere, og dermed øke risikoen for uhell.

Frykten for at sundet skal bli umulig å seile gjennom fordi det blir stadig grunnere er antageligvis grunnløs. De enorme mengdene med vann som strømmer gjennom sundet vil hindre at det blir for grunt.

Mudringsarbeidet vil naturligvis føre til at store mengder løsmasse vil drive ut og inn sundet med tidevannet. Sil er en nøkkelart i hele Tanamunningen, og det må undersøkes hvordan denne kan bli påvirket av mudringsarbeidet. Silen er avhengig av små krepsdyr, spesielt hoppekreps. Blir disse påvirket? Silen ligger i dvale i sanda om vinteren. Man vet ikke omsilen i Tanamunningen er stedegen, eller om den overvintrer andre steder. Hvordan vil sil som ligger i dvale i sanda påvirkes av mudringsarbeid? Blir den gravd opp, eller blir den begravd av løsmasser? Jeg har bedt Havforskningsinstituttet om opplysninger om silen i Tanamunningen, men det hadde de ikke, den var ikke undersøkt, da den ikke hadde økonomisk interesse.

Silen gyter om vinteren (den tar en pause fra dvalen) og laksesmolt er en av mange arter som er avhengig av silyngel. Blir gytingen for sil ødelagt risikerer man at smolten sulter og blir mer utsatt for predasjon. Den store sjøørretbestanden som beiter sil er også svært utsatt hvis det skjer store endringer med silmengden. Alle sjøfugler i området er også direkte avhengig av at silbestanden er god. Det samme gjelder både steinkobbe og havert som begge beiter sil. Laks på vei tilbake til Tanaelva beiter i Tanafjorden i en periode før den går på elva. Sil er en nøkkelart også for disse. Torsk, sei og andre fiskearter beiter sil i og like utenfor reservatet.

Det må foretas undersøkelser om hvordan silens matfat påvirkes. Hoppekreps og andre arter som lever i de frie vannmassene kan bli påvirket av finmasser i vannet.

Sil er også en nøkkelart for ender og måker. Det er beregnet at bare laksendene spiser minst 650 tonn sil årlig. I tillegg kommer det som andre arter som silender, haveller, ærfugl, svartender, sjøorre, måker, terner, skarv og andre spiser.

Hvor massene fra mudringen skal deponeres er ikke avklart. Flere «løsninger» har blitt lansert:

* Massene skal bringes på land. Da må man først bygge en havn som kan ta i mot disse massene.

* Massene skal deponeres på Leirpollen. Så store mengder masse vil drepe det meste av livet på bunnen av denne terskelfjorden. En rekke bunnlevende arter som skater, flyndrer, krepsdyr, medusahoder og andre sjøstjerner vil få store problemer. Skjell og snegler vil antageligvis forsvinne. Sjøørret og sjørøye har også Leirpollen som oppvekstområde. Vil disse sky fjorden hvis den er full av løsmasser? I så fall kan det være kroken på døra for den utsatte sjørøya i Julelva. Fuglelivet vil også rammes hardt, uten mat, ingen fugl.

* Massene skal deponeres i Tanafjorden. Da vil man få store områder hvor finmassene driver rundt med flo og fjære. Hvordan det vil påvirke for eksempel gyteplassene for torsk i Gavesluokta er ikke undersøkt. Sjølaksefisket vil også bli sterkt påvirket hvis mudringen skjer i laksefisketida. Vil laks på vei inn fjorden snu hvis fjorden er full av finmasser? Vil fugl som jakter i de frie vannmassene miste muligheten til å finne mat i en periode?

* Massene skal deponeres i et område innenfor selve reservatet. Dette er en fordypning som gjør at mye biologisk materiale samler seg på bunnen fordi det er lite strøm der. Antageligvis er det et svært viktig område for mye av livet i munningen. Fra gammelt av er det et kjent sted for kveitefiske. Området må grundig undersøkes. Hvilke plantearter finnes i kantene av denne gropa? Plantelivet i Tanamunningen har et tydelig uttrykt vern gjennom fredningsforskriften.

Dette er bare en del av de spørsmål jeg mener må avklares ved en eventuell mudring. Området må bli mye grundigere undersøkt enn det det har blitt til nå. Finnes det arter i området som ikke er registrert? Når det gjelder fugl har vi oppdaget stadig nye arter i reservatet de senere årene, sist en ismåke. En rekke av de kjente artene i reservatet er rødlistet, settes det inn tiltak spesielt rettet mot disse? Spesielt sil og silens matkilder må bli grundig undersøkt. Uten sil dør munningen slik vi kjenner den i dag. Følgene for Tanaelva kan bli katastrofale. Endringer i dybdeforhold burde også ha blitt registrert over en årrekke før man slår fast om det blir grunnere og smalere.

Da Altaelva skulle bygges ut lå folk i lenker. Finnes det fortsatt folk som er villige til det nå når Tanaelva risikerer å ødelegges?

------------------------

Litt om bakgrunnen for min interesse:

Jeg har de siste tre tiårene tilbrakt mye tid i Tanamunningen naturreservat. De første årene stort sett som rekreasjon, sportsfiske og «hjelper» under drivgarnfiske.

Jeg har deltatt i «Fugleturisme i midt- og Øst-Finnmark», og har i den forbindelse jobbet en del med guiding i området.

Jeg har også gjennomført fugletelling i hele reservatet i et år for Bioforsk og Fylkesmannens miljøvernavdeling.

I samarbeid med Bioforsk og SNO har jeg laget et hefte over Tanamunningen med spesiell vekt på fugler, og laget faktaark om Tanamunningen for Bioforsk.

Øystein Hauge

 

Nyheter

Img_9311

Vern der det trengs!

Miljødirektoratet og Fylkesmannen har igjen blåst liv i en gammel plan om oppretting av ei rekke naturreservater på Finnmarksvidda. Her er kommentar fra Naturvernforbundet i Ávjovárri.

Coagesjavri
rri

Seminar om naturforvaltning i Guovdageaidnu

Naturvernforbundet i Ávjovárri arrangerer. i samarbeid med Guovdageainnu meahcceguovddáš og Sámi allaskuvla åpent seminar om naturforvaltning. Seminaret var planlagt i slutten av oktober 2018, men på grunn av problem med forelesere må det utsettes til januar 2019 Her kommer informasjon og foreløpig program

Viser fra 1 til 4 av totalt 24 artikler