Du er her:

  • Finnmark
  • Vindkraft på folkemøte i Sirbmá 22. november 2017
Vindturbin

Foto: Stephan Mosel

Vindkraft på folkemøte i Sirbmá 22. november 2017

Planen om å bygge ut det gigantiske vindindustrianlegget «Davvi» mellom Tana og Lebesby ble presentert på folkemøte i Sirbmá 19. september, og nå har NVE duket opp til nytt folkemøte 22. november.

NVE ønsker å rette opp tabben fra sist folkemøte hvor de ikke sørget for tolketjeneste mellom norsk og samisk. Det er flott at NVE har erfart at det eksisterer samiske bygder.

Utbyggere som har planer om å foreta seg store inngrep i natur og naturbruksområder er pliktig å gi fritt og informert forhåndssamtykke til de som blir berørt. I denne saken fikk reindrifta og andre berørte kunnskap om Davvi via media i slutten av 2016. Her fikk også alle vite at utbyggerne ønsket, samt hadde forsøkt, å hemmeligholde sine planer.

De store vindkraftutbyggingene som nå pågår i Norge er helt unødvendig rasering av natur da det allerede produseres et stort overskudd med strøm her til lands. Alt i alt er det lite som tyder på at samfunnsnytten av vindkraft i Norge er tilstede. For eksempel vil Davvi-prosjektet bli finansiert av utenlandsk kapital og energien vil i hovedsak bli ført ut av Finnmark via Finland.

På sist folkemøte sa folk tydelig ifra at de ikke ønsket vindindustri. Det vil gjøre uopprettelig skade på naturen, dyrelivet og reindrifta for all fremtid. På grunn av hvor naturskadelig dette prosjektet vil bli, så vedtok landsstyret i Naturvernforbundet å gå mot Davvi-planene. Naturvernforbundet i Finnmark og lokallaget i Ávjovárri har engasjert seg gjennom avisinnlegg og seminar om vindkraft. Vi vil delta på folkemøtet og oppfordrer alle som kan til å delta der. 

           

Roy-Arne Varsi
Naturvernforbundet i Ávjovárri

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.11.2017

Nyheter

Raudfjellrein
Pressemelding fra redaksjon for vindkraftrapport

Vindkraft – katastrofalt for reindrift og naturforvaltning

Den pågående utbygging av vindkraft i Norge, der enorme tidligere inngrepsfrie naturområder blir omgjort til industriområder, er en katastrofe for natur, naturmangfold og friluftsliv. Utbygginga er også en fallitt for areal- og naturforvaltning, fordi dette skjer utenfor normal arealforvaltning og plan- og bygningslov og fordi miljømyndighetene er satt helt på sidelinja. Konsekvensutredningene er oftest utført av selskap med nær tilknytning til vindkraftbransjen, og beslutningsgrunnlaget er svært mangelfullt og ubalansert. Likevel blir slike utredninger lagt til grunn for konsesjonsbehandlinga. En stor del av utbygginga foregår i samiske reindriftsområder, stikk i strid med Norges forpliktelser til å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur.

Img_1876
Skal det ryddes og revegeteres etter gruver i Finnmark?

Naturen til låns – eller bruk og kast?

Skal vi låne av naturen eller skal vi bruke den opp? Finnmarksvidda er av mange omtalt som "Europas siste villmark". Ikke fordi naturen ikke er brukt, men fordi den er brukt uten å forbruke den. Slik er det ikke lenger i vår tid. Naturinngrepa er atskillig større, det blir bygd veier, kraftanlegg og gruver. Dette vil aldri forsvinne av seg sjøl som fortidas gammer og vandringsstier. Likevel kan mye gjøres for å redusere virkningene av inngrepa, både når de blir gjort og når anlegga ikke lenger tjener den hensikten de var bygd for. Vi har naturen til låns, og vi skal levere tilbake.

Viser fra 13 til 16 av totalt 420 artikler