{"id":11003,"date":"2026-10-23T16:49:29","date_gmt":"2026-10-23T14:49:29","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?p=11003"},"modified":"2026-10-23T18:21:08","modified_gmt":"2026-10-23T16:21:08","slug":"om-sivil-ulydighet-i-repparfjord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/","title":{"rendered":"Om sivil ulydighet for Repparfjorden"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Om sivil ulydighet for Repparfjorden<\/h1>\n\n

Er noen promiller kobber p\u00e5 verdensmarkedet i 13 \u00e5r viktigere enn den evig matproduserende Repparfjorden? Les Simen Kokkvoll sitt forsvar for \u00e5 ha deltatt i sivil ulydighet i Repparfjord. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Simen Kokkvoll er en av aksjonistene som deltok i sivil ulydighet mot gruvevirksomheten i Repparfjorden. Han er tiltalt for \u00e5 ha nektet \u00e5 etterkommet politiets anmodning om \u00e5 fjerne seg, og m\u00e5tte derfor m\u00f8te i Vestre Finnmark tingrett avd. Hammerfest den 22.10. 2026. Vi har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 dele hans forklaring i retten.<\/p>\n\n\n\n

Innledning
<\/h3>\n\n\n\n

Dommer, jeg heter Simen Kokkvoll.<\/p>\n\n\n\n

Jeg st\u00e5r her tiltalt for \u00e5 ha nektet \u00e5 etterkomme politiets p\u00e5legg under en fredelig protest mot gruvevirksomheten i Repparfjorden. Jeg erkjenner de faktiske forholdene i saken, men jeg mener at min handling er beskyttet av Grunnloven og menneskerettighetene, og at jeg derfor m\u00e5 frifinnes. Subsidi\u00e6rt, dersom retten skulle komme til at det foreligger et lovbrudd, vil jeg argumentere for at botens st\u00f8rrelse m\u00e5 reduseres betraktelig.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er oppvokst i Hammerfest, men flyttet herifra da jeg var ferdig med videreg\u00e5ende. Jeg har i ettertid tatt ett \u00e5rsstudium i spansk p\u00e5 UiO, og en bachelor i internasjonal og europeisk jus i Haag i Nederland. N\u00e5 studerer jeg folkerett ved UiO (mastergrad) og \u00f8nsker \u00e5 spesialisere meg innenfor milj\u00f8rett, urfolksrett og menneskerettigheter.<\/p>\n\n\n\n

1. Hovedanf\u00f8rsel: Jeg er uskyldig fordi handlingen er beskyttet av ytrings- og forsamlingsfriheten<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Det sentrale i denne saken er at min aksjon var en form for politisk ytring, utf\u00f8rt i en situasjon hvor lovlige kanaler var utt\u00f8mt.         <\/p>\n\n\n\n

a. Vernet av sivil ulydighet<\/strong>
Retten til \u00e5 demonstrere, ogs\u00e5 gjennom former for sivil ulydighet, er beskyttet av Grunnloven \u00a7 101 (Alle kan m\u00f8tes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner) og EMK artikkel 11(FoAaA) og artikkel 10 (FoE). Den europeiske menneskerettsdomstolen har sl\u00e5tt fast at selv handlinger som forstyrrer trafikken, som \u00e5 lenke seg fast, som utgangspunkt er beskyttet, s\u00e5 lenge de er fredelige. Jeg minner om at H\u00f8yesterett i HR-2022-981-A (klimaaktivistdommen) bekreftet at aksjonen var en \u00abfredelig aksjon som er verna av EMK artikkel 11\u00bb. (Aktivister gikk inn i Helse- og omsorgsdepartementets resepsjon og satte seg ned p\u00e5 gulvet i forbindelse med en fredelig demonstrasjon mot norsk natur- og klimapolitikk i august 2021).<\/p>\n\n\n\n

b. N\u00f8dvendigheten av aksjonsformen<\/strong>
Et helt avgj\u00f8rende moment i forholdsmessighetsvurderingen er om vi hadde alternative, lovlige m\u00e5ter \u00e5 ytre oss p\u00e5 som ville v\u00e6rt like effektive. Svaret er nei. Vi sto overfor en p\u00e5g\u00e5ende og akutt forurensning av en nasjonal laksefjord, med potensielt katastrofale konsekvenser for milj\u00f8, fisk og reindrift. H\u00f8yesterett og EFTA-domstolen har i tilsvarende saker konkludert med at denne typen dumping er ulovlig. Likevel stanser ikke myndighetene praksisen. Vi har sendt h\u00f8ringsuttalelser, vi har klaget, vi har fulgt alle demokratiske prosesser, men uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Denne aksjonen var v\u00e5r siste, ikke-voldelige mulighet til \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot det vi opplever som et p\u00e5g\u00e5ende rettsbrudd.<\/p>\n\n\n\n

Hva er grunnen til at nettopp jeg valgte \u00e5 ytre meg p\u00e5 dette viset?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst og fremst har jeg engasjert meg lenge for naturvern. Min far er biolog og har alltid v\u00e6rt opptatt av friluftsliv, s\u00e5 vi har v\u00e6rt p\u00e5 mange turer p\u00e5 Kval\u00f8ya og omr\u00e5det rundt Kvalsund. Jeg ble for f\u00f8rste gang introdusert til sivil ulydighet og kampen for \u00e5 bevare naturen ved Fairy Creek-protestene ved Vancouver i Canada. Dette ble Canadas st\u00f8rste sivile ulydighetskampanjer med over 1000 arrestasjoner, og form\u00e5let var \u00e5 stoppe flatehogst av gammelskog. Protestene resulterte faktisk til slutt med at omr\u00e5det ble fredet, og skogen fikk st\u00e5. Dette viste meg at denne typer aksjoner faktisk kan f\u00f8re til positive endringer.

Det samme \u00e5ret, sommeren 2021, deltok jeg p\u00e5 demonstrasjonsleiren for \u00e5 bevare Repparfjorden og stoppe utbyggingen av Nussirgruva. Fylt med erfaringene fra Canada var jeg motivert for \u00e5 jobbe for \u00e5 bevare et viktig naturomr\u00e5de n\u00e6rt min hjemby. Jeg ble r\u00f8rt allerede da av engasjementet til folk for \u00e5 bevare fjorden. I 2021 f\u00f8rte det politiske presset b\u00e5de lokalt og fra Sametinget til at Nussir mistet utenlandske innvesteringer og prosjektet ble satt p\u00e5 vent.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst i 2024, n\u00e5r prosjektet igjen hadde f\u00e5tt nye vinger, begynte jeg \u00e5 engasjere meg spesifikt for Repparfjorden igjen. Jeg dro p\u00e5 politiske demonstrasjoner og fulgte med p\u00e5 debattene b\u00e5de i nord og s\u00f8r om gruva. I 2025 valgte jeg igjen \u00e5 st\u00f8tte protestleiren som var satt opp p\u00e5 Markoppneset. Jeg bes\u00f8kte leiren f\u00f8rst i juli og deretter igjen i august med en god venninne.  21. august besluttet jeg at en fredelig blokade var den eneste gjenv\u00e6rende m\u00e5ten \u00e5 bli h\u00f8rt p\u00e5 i saken.

Jeg og en eldre mann satte opp en h\u00f8y hengek\u00f8ye over en av anleggsveiene p\u00e5 omr\u00e5det ved gruven. Mannen jeg l\u00e5 i hengek\u00f8ya med, hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt til stede ved Altaaksjonene p\u00e5 80-tallet. Dette ga meg h\u00e5p om at det vi gjorde var det rette, da ogs\u00e5 han hadde v\u00e6rt med p\u00e5 en sivil ulydighetsaksjon som hadde gitt konkrete resultater. Vi ble faktisk intervjuet av noen journalister fra BBC om aksjonen og gruven, som viste at aksjonen gav \u00f8kt oppmerksomhet allerede da. Jeg forsto samtidig alvoret i situasjonen. Ingen har jo lyst til \u00e5 bli arrestert av politiet. Men allikevel var det n\u00f8dvendig \u00e5 ikke etterf\u00f8lge politiets anmodning for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet til saken.<\/p>\n\n\n\n

Hvorfor er jeg overbevist om at sivil ulydighet var n\u00f8dvendig i denne saken?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jeg mener sivil ulydighet var n\u00f8dvendig i denne saken for \u00e5 sette lys p\u00e5 brudd p\u00e5 menneskerettigheter. Mange av mine medtiltalte vil ogs\u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 disse. Jeg vil l\u00f8fte fram noe annet, nemlig beredskap (som ogs\u00e5 har kobling til menneskerettigheter). Vi lever i en tid med h\u00f8y sikkerhetspolitisk spenning, s\u00e6rlig her i nord. Vi h\u00f8rer stadig at vi m\u00e5 ruste oss opp og v\u00e6re klare for en n\u00f8dsituasjon. Men f\u00e5 debatter diskuterer det vi kanskje er mest s\u00e5rbare for i en eventuell krisesituasjon i Finnmark, nemlig matmangel. Dette har min familie kjent p\u00e5 kroppen.<\/p>\n\n\n\n

Da min bestemor var bare 2.5 \u00e5r fikk hun og familien p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya tvangsevakueringsordre fra nazistene i oktober 1944. De valgte da, som flere andre familier p\u00e5 S\u00f8r\u00f8ya, \u00e5 bli, i h\u00e5p om \u00e5 bli evakuert av de allierte styrkene. De hadde nemlig f\u00e5tt beskjed om at hvis de klarte \u00e5 gjemme seg, ville de bli hentet om noen f\u00e5 uker av britiske styrker. Derfor gjemte min familie seg i en hule noen kilometer utenfor S\u00f8rv\u00e6r, og der ble de i nesten fire m\u00e5neder f\u00f8r de til slutt ble evakuert av de allierte. Heldigvis var det en mild vinter og alle i hulen overlevde de mange m\u00e5nedene, men det var ogs\u00e5 takket v\u00e6re at de hadde fisk og saltet kj\u00f8tt. De hadde nemlig klart \u00e5 fiske i vika i n\u00e6rheten av hula. Hadde det ikke v\u00e6rt for b\u00e5de reindrifta og fiskelivet langs kysten, er det ikke sikkert de hadde overlevd.<\/p>\n\n\n\n

Tall fra FHI viser at selvforsyningsgraden i Norge i 2024 var p\u00e5 34,9 %. Med andre ord: to av tre m\u00e5ltider er importert<\/em> (korrigert for importert kraftf\u00f4r). Det er spesielt urovekkende at produksjonen faller – og den faller mest i Troms og Finnmark sier totalberedskapskommisjonen sin rapport fra juni 2023, \u00abN\u00e5 er det alvor\u00bb.

En rapport fra Norsk Institutt for Bio\u00f8konomi fra 2025 viser at hvis forsyningene utenfra stopper opp, vil Finnmark og Troms raskt mangle mat. Sjefsforsker Gunn Alice Birkemo ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskriver hvordan de lange forsyningslinjene blir et problem hvis det blir krise eller krig: De store matlagrene er sentralisert p\u00e5 \u00d8stlandet. Det er relativt lite produksjon i nord, med unntak av fisk. I en krise er det dessuten h\u00f8y sannsynlighet for at str\u00f8mmen kan bli borte. Det p\u00e5virker holdbarheten til maten slik at vi mister det vi allerede har, sier hun. Dersom allierte styrker kommer til Nord-Norge for \u00e5 bidra til forsvaret av Norge, vil ogs\u00e5 det \u00f8ke behovet for lokale matforsyninger. <\/p>\n\n\n\n

Derfor er det s\u00e5 viktig at vi bevarer de naturressursene vi har her i nord. I en krisesituasjon er det nettopp reindrifta og fiskene i fjorden og langs kysten som kan holde oss i live. N\u00e5r jeg ser hvordan vi behandler naturen, er jeg ikke sikker p\u00e5 om vi hadde klart oss i en krisesituasjon i dag. Vi vet jo at fiskebestandene sliter flere steder i Finnmark. Den nye Ressursoversikten til Havforskningsinstituttet for 2026 viste at fiskebestandene i Nordsj\u00f8en, Barentshavet og Norskehavet har blitt nesten halvert siden 2013. I Tanaelva (Deatnu) er laksefisket fullstendig stanset p\u00e5 grunn av svake bestander.

Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og er ogs\u00e5 et sv\u00e6rt viktig gytested for kysttorsken, som er truet art. Havforskningsinstituttet melder at Det internasjonale havforskningsr\u00e5det (ICES) anbefaler at fangstene av kysttorsk i nord reduseres med rundt 19 prosent fra 2026. \u00d8kologisk sterke og friske fjorder er viktig for matsikkerheten, og det er ogs\u00e5 farlig \u00e5 v\u00e6re avhengig av oppdrettsfisk og skreifiske fra fisketr\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 to omr\u00e5der har Nord-Norge likevel fordeler: Fisk \u2013 og samisk selvbergingskultur. Hver dag eksporterer Norge sj\u00f8mat nok til 38 millioner m\u00e5ltider. I tillegg har samiske lokalsamfunn gjennom generasjoner utviklet kunnskap om selvberging. H\u00f8sting og ressursutnyttelse er viktig for beredskap. Matberedskap handler ikke bare om matlaging, men om mennesker som kan produsere.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi vet hvor mye sj\u00f8deponi p\u00e5virker livet i fjorden, handler ikke Nussirgruva lenger bare om naturvern og tap av reinbeiteomr\u00e5der.  Det handler om sikkerhet. Sikkerhet regionalt, men ogs\u00e5 nasjonalt. Det blir snakket mye om viktigheten av kritiske mineraler for framtidens teknologi og det gr\u00f8nne skiftet. Jeg er enig i at disse mineralene er viktige, men i saker hvor aktiviteter kan ha alvorlige milj\u00f8konsekvenser, er det n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om det er noen tvingende allmenne hensyn som allikevel gj\u00f8r naturinngrepet n\u00f8dvendig. Jeg mener det er tvingende allmenne hensyn som gj\u00f8r at bevaring av v\u00e5re naturressurser er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n\n\n

Naturmangfoldloven \u00a7 14. <\/strong>(vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser): <\/strong>Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Ved vedtak i medhold av denne loven som ber\u00f8rer samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilb\u00f8rlig vekt p\u00e5 hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Staten sier kobber er strategisk. Jeg sier fisk og rein ogs\u00e5 er strategisk, kanskje til og med mer. Det som reddet min familie, var nettopp de r\u00e5varene og naturressursene vi n\u00e5 bygger ned.<\/em> Jeg vil be alle her i salen reflektere, hva skal vi spise n\u00e5r bare kobberet er igjen? Jeg ber derfor retten om \u00e5 finne oss uskyldige i denne saken da sivil ulydighet var n\u00f8dvendig for \u00e5 belyse p\u00e5g\u00e5ende rettighetsbrudd og stoppe uopprettelig skade p\u00e5 v\u00e5re felles naturressurser.<\/p>\n\n\n\n

2. Subsidi\u00e6r anf\u00f8rsel: B\u00f8tene er for h\u00f8ye og m\u00e5 reduseres<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Dersom retten ikke finner grunnlag for frifinnelse, mener jeg at den foresl\u00e5tte boten er uforholdsmessig h\u00f8y og et alvorlig inngrep i forsamlingsfriheten. (Avkj\u00f8lende effekt av b\u00f8ter, noen f\u00e5r tilbud om ny bot, null stevning og uvitenhet om tidspunkt, avlysning av f\u00f8rste rettsrunde bare 2 uker f\u00f8r rettsaken).<\/p>\n\n\n\n

a. Forholdsmessighet og b\u00f8teniv\u00e5<\/strong>
Jeg viser til at tingretten i den f\u00f8rste pilotsaken fra Repparfjord i juni 2026 la seg p\u00e5 et \u00abvesentlig lavere straffeniv\u00e5 enn det p\u00e5talemyndigheten anf\u00f8rte\u00bb.  Dette viser at retten allerede har anerkjent at de opprinnelige b\u00f8tesatsene var for h\u00f8ye og at det foreligger formildende omstendigheter. Aktor har n\u00e5 lagt ned p\u00e5stand om en bot p\u00e5 15.500 kroner (med saksomkostninger). Dette er en \u00f8kning fra pilotsaken, noe som fremst\u00e5r som urimelig, spesielt tatt i betraktning at denne saken har klare likhetstrekk med den forrige.<\/p>\n\n\n\n

b. Individuelle forhold<\/strong>
For det f\u00f8rste er grunnlaget for boten misledende. Den sier at jeg l\u00e5 i en hengek\u00f8ye \u00abved sprengstofflageret\u00bb. I realiteten l\u00e5 jeg p\u00e5 veien opp mot sprengstofflageret, men langt fra selve sprengstoffet. Jeg vil ogs\u00e5 vise til at medtiltalte Sigga, Olav, Sunniva og Sofie, bare fikk bot p\u00e5 8000 kroner for en nesten identisk aksjon en uke etter p\u00e5 veien opp til sprengstofflageret den 27. august.<\/p>\n\n\n\n

I straffeutm\u00e5lingen m\u00e5 det ogs\u00e5 tas hensyn til at de fleste av oss er studenter og at en h\u00f8y bot vil f\u00e5 sv\u00e6rt alvorlige personlige og \u00f8konomiske konsekvenser. Dette er et tungtveiende hensyn i forholdsmessighetsvurderingen. Jeg ber retten om \u00e5 f\u00f8lge den samme linjen som i pilotsaken og redusere boten, slik at den ikke overstiger det som ble ilagt i den f\u00f8rste runden. En nedjustering med minst 5.000 kroner vil v\u00e6re i tr\u00e5d med rettens egen praksis fra denne saken.<\/p>\n\n\n\n

Avslutning<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Dommer, jeg st\u00e5r her fordi jeg f\u00f8lte det var min plikt \u00e5 handle. Jeg har handlet i god tro, basert p\u00e5 en overbevisning om at staten bryter loven og setter fremtidige generasjoners livsgrunnlag i fare. Jeg ber derfor retten om \u00e5 id\u00f8mme oss frifinnelse.<\/p>\n\n\n\n

Dersom retten ikke kan ta dette til f\u00f8lge, ber jeg ydmykt om at b\u00f8tene settes til et niv\u00e5 som er rettferdig og forholdsmessig.
<\/p>\n\n\n\n

Grunnloven \u00a7 92.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.<\/p>\n\n\n\n

Grunnloven \u00a7 108.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det p\u00e5ligger statens myndigheter \u00e5 legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt spr\u00e5k, sin kultur og sitt samfunnsliv.<\/p>\n\n\n\n

Grunnloven \u00a7 112.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Enhver har rett til et milj\u00f8 som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett ogs\u00e5 for etterslekten.<\/p>\n\n\n\n

Borgerne har rett til kunnskap om naturmilj\u00f8ets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foreg\u00e5ende ledd.<\/p>\n\n\n\n

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomf\u00f8rer disse grunnsetninger.<\/p>\n\n\n\n

Den internasjonale domstolen (ICJ)<\/strong> i sin r\u00e5dgivende uttalelse om klimaendringer fra 23 juli 2025 konkluderer med at:<\/p>\n\n\n\n

393. \u201cA clean, healthy and sustainable environment is a precondition essential for the enjoyment of many other human rights, such as the right to life, the right to health and the right to an adequate standard of living, including access to water, food and housing.\u201d (\u00abEt rent, sunt og b\u00e6rekraftig milj\u00f8 er en forutsetning som er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne nyte mange andre menneskerettigheter, som retten til liv, retten til helse og retten til en tilstrekkelig levestandard, inkludert tilgang til vann, mat og bolig.\u00bb)<\/p>\n\n\n\n

294. \u201cThe Court agrees with the conclusion reached by ITLOS that \u201cwhere there are plausible indications of potential risks\u201d, a State \u201cwould not meet its obligation of due diligence if it disregarded those risks\u201d and, in that sense, the \u201cprecautionary approach is also an integral part of the general obligation of due diligence\u201d under the duty to prevent significant harm to the environment.\u201d (294. Retten er enig i konklusjonen ITLOS (Den internasjonale havrettsdomstolen) har kommet til om at \u00abder det er plausible indikasjoner p\u00e5 potensielle risikoer\u00bb, ville en stat \u00abikke oppfylle sin plikt til aktsomhet hvis den ignorerte disse risikoene\u00bb og, i den forstand, er \u00abf\u00f8re-var-tiln\u00e6rmingen ogs\u00e5 en integrert del av det generelle plikt til aktsomhet\u00bb under plikten til \u00e5 forhindre betydelig skade p\u00e5 milj\u00f8et.)<\/p>\n\n\n\n

Naturmangfoldloven \u00a7 4. (forvaltningsm\u00e5l for naturtyper og \u00f8kosystemer)<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesomr\u00e5de og med det artsmangfoldet og de \u00f8kologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. M\u00e5let er ogs\u00e5 at \u00f8kosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas s\u00e5 langt det anses rimelig.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/a>\u00a7 5. (forvaltningsm\u00e5l for arter)<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas p\u00e5 lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesomr\u00e5der. S\u00e5 langt det er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let ivaretas ogs\u00e5 artenes \u00f8kologiske funksjonsomr\u00e5der og de \u00f8vrige \u00f8kologiske betingelsene som de er avhengige av.<\/p>\n\n\n\n

Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til \u00e5 sikre ressursgrunnlaget for fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

\u00a7 6. (generell aktsomhetsplikt)<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Enhver skal opptre aktsomt og gj\u00f8re det som er rimelig for \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 naturmangfoldet i strid med m\u00e5lene i \u00a7\u00a7 4<\/a> og 5. Utf\u00f8res en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.<\/p>\n\n\n\n

\u00a7 9. (f\u00f8re-var-prinsippet)<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmilj\u00f8et, skal det tas sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 mulig vesentlig skade p\u00e5 naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade p\u00e5 naturmangfoldet, skal ikke mangel p\u00e5 kunnskap brukes som begrunnelse for \u00e5 utsette eller unnlate \u00e5 treffe forvaltningstiltak.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n


Bilder fra aksjonen i Repparfjord 21. august 2025. Bygging av stativ for hengek\u00f8ye, montering og bruk.
Foto: Morten Skallerud<\/em>

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Bildet \u00f8verst: Simen Kokkvoll, Hammerfest og Tuula Sharma Vassvik, med tilknytning til Gamvik. Foto: Naturvernforbundet<\/em><\/p>\n\n\n\n


En forkortet versjon er delt som leserinnlegg i bl.a. iFinnmark: <\/em>
Finnmarkdebatten, Nussir-gruva | Vi kan ikke spise kobber i en krisesituasjon<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er noen promiller kobber p\u00e5 verdensmarkedet i 13 \u00e5r viktigere enn den evig matproduserende Repparfjorden? Les Simen Kokkvoll sitt forsvar for \u00e5 ha deltatt i sivil ulydighet i Repparfjord. <\/p>\n","protected":false},"author":222,"featured_media":11006,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"4851,882,1177,1176,1259,6280","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[68,12,72,175],"tags":[190,213,197],"local":[176],"class_list":["post-11003","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktuelt","category-gruvedrift","category-innspill","category-stilla-laget-vest-finnmark","tag-gruvedrift","tag-gruvedumping","tag-repparfjorden","local-stilla-og-vest-finnmark"],"acf":[],"yoast_head":"\nOm sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Om sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Er noen promiller kobber p\u00e5 verdensmarkedet i 13 \u00e5r viktigere enn den evig matproduserende Repparfjorden? Les Simen Kokkvoll sitt forsvar for \u00e5 ha deltatt i sivil ulydighet i Repparfjord.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2026-10-23T14:49:29+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-10-23T16:21:08+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1005\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svanhild Andersen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svanhild Andersen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/\",\"name\":\"Om sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg\",\"datePublished\":\"2026-10-23T14:49:29+00:00\",\"dateModified\":\"2026-10-23T16:21:08+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg\",\"width\":1200,\"height\":1005,\"caption\":\"Foto: Naturvernforbundet\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Stilla og Vest-Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/stilla-og-vest-finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Om sivil ulydighet for Repparfjorden\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079\",\"name\":\"Svanhild Andersen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svanhild Andersen\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/svanhildandersen\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Om sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Om sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark","og_description":"Er noen promiller kobber p\u00e5 verdensmarkedet i 13 \u00e5r viktigere enn den evig matproduserende Repparfjorden? Les Simen Kokkvoll sitt forsvar for \u00e5 ha deltatt i sivil ulydighet i Repparfjord.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2026-10-23T14:49:29+00:00","article_modified_time":"2026-10-23T16:21:08+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":1005,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svanhild Andersen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svanhild Andersen","Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/","name":"Om sivil ulydighet for Repparfjorden - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg","datePublished":"2026-10-23T14:49:29+00:00","dateModified":"2026-10-23T16:21:08+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2026\/10\/2026_10_22_Simen_Kokkvold_Tuula_S_Vassvik.jpg","width":1200,"height":1005,"caption":"Foto: Naturvernforbundet"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/om-sivil-ulydighet-i-repparfjord\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Stilla og Vest-Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/stilla-og-vest-finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Om sivil ulydighet for Repparfjorden"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079","name":"Svanhild Andersen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svanhild Andersen"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/svanhildandersen\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11003","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/222"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11003"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11003\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11025,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/11003\/revisions\/11025"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/11006"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11003"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=11003"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=11003"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=11003"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}