{"id":1198,"date":"2011-11-10T22:11:59","date_gmt":"2011-11-10T21:11:59","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/"},"modified":"2011-11-10T22:11:59","modified_gmt":"2011-11-10T21:11:59","slug":"biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/","title":{"rendered":"Biedjov\u00e1ggi gruver – Hva vet vi og hva vet vi ikke?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Biedjov\u00e1ggi gruver – Hva vet vi og hva vet vi ikke?<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Notat om bakgrunnen for planene om oppstart av ny kobber- og gullgruve i Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det i grenseomr\u00e5det mellom Guovdageaidnu og Nordreisa. Skrevet av leder for Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu. Dette er et utkast og vi tar gjerne mot kommentarer og tilleggsopplysninger. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Svein Lund<\/span><\/div>\n\t\t\t10.11.2011 22:11<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

\n\tDette notatet er skrevet i forbindelse med planene om gjenoppstart av gruvedrift etter kobber og gull i Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det i Guovdageaidnu\/Kautokeino. F\u00f8rst har vi fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge hva som har skjedd der tidligere, og deretter hvilke planer som er for ny drift. Dette skal v\u00e6re grunnlagsmateriale for en uttalelse til planprogrammet, for \u00e5 kunne stille krav til videre utredning og konsekvensanalyse.
\n\t    Notatet bygger vesentlig p\u00e5 skriftlige kilder, og det m\u00e5 tas forbehold om at disse ikke alltid er p\u00e5litelige, og at det derfor kan forekomme feil. I flere tilfeller gir forskjellige kilder motstridende opplysninger om tidligere drift.
\n\t    Jeg vil sv\u00e6rt gjerne ha kommentarer til dette, rettinger av feil og tilleggsopplysninger.
\n\t
\n\tPrivat og statlig malmleiting
\n\tAt det er bergarter med kobbermalm i grenseomr\u00e5det mellom Kautokeino og Nordreisa har v\u00e6rt kjent i alle fall siden mellomkrigstida. Den f\u00f8rste som sikra seg rett til \u00e5 leite her var konsul Gudleif Holmboe i Troms\u00f8, med 71 mutinger i 1953. Holmboe samarbeida f\u00f8rst med det svenske Boliden Aktiebolag, som gjorde geologiske unders\u00f8kinger i 1952 og 1953. Boliden stansa arbeidet da  staten ikke ville gi konsesjon til drift. Industridepartementet ville ikke binde seg til et utenlandsk selskap og ville at staten sj\u00f8l skulle st\u00e5 for unders\u00f8kinger og evt. drift. I 1955 overtok staten mutingene til Holmboe. Det blei oppretta et eget statlig organ Kautokeino Kobberfelter, Statens Unders\u00f8kelser (KKSU). I 1956-59 blei det gjort overflateunders\u00f8kelser og i 1960-62 unders\u00f8kinger ved underjords fors\u00f8ksdrift.  I 1963 uttalte KKSU at det ut fra unders\u00f8kelsene ikke var forretningsmessig grunnlag for bergverksdrift. NGU overtok da unders\u00f8kingene og kom tre \u00e5r seinere til motsatt konklusjon; at det var grunnlag for \u00e5rlig bryting av 150000 t r\u00e5malm og driftstid p\u00e5 20 \u00e5r. Det var ikke funnet mye ny malm i denne tida, hoved\u00e5rsaka til den nye vurderinga var at kobberprisen p\u00e5 verdensmarkedet var dobla p\u00e5 denne tida. NGUs beregninger bygde p\u00e5 at kobberprisene ville fortsette \u00e5 stige, mens det motsatte skjedde. Fram til 1966 blei det bora flere tusen meter diamantborehull og brukt 13,1 mill. p\u00e5 unders\u00f8kelser. Det var da kartlagt 3,6 mill. t. malm med gjennomsnittlig 1,8% Cu.
\n\t
\n\tBleikvassli starter opp
\n\tI 1966 starta Industridepartementet forhandlinger med aktuelle selskaper som kunne drive i Biedjov\u00e1ggi. Opprinnelig var det 5 interesserte selskaper, men flere trakk seg, da de ikke vurderte det som l\u00f8nnsomt. Tilslutt sto bare Bleikvassli igjen. Bleikvassli var eid av den danskf\u00f8dte forretningsmannen Holger Fangel, som dreiv Mofjellet gruver og Bleikvassli gruver i Nordland.
\n\tI 1967 ga regjeringa tilslutning til at staten samarbeida med A\/S Bleikvassli Gruver om drift.
\n\tEndelig vedtak blei fatta i Stortinget i april 1968. Det blei da lansert som distriktsutbyggingstiltak.(Brenna s. 9-18) I Stortinget var det tverrpolitiske enighet om oppstarten, det var bare et lite mindretall som \u00f8nska at staten skulle g\u00e5 inn som 50% eier. Stortinget vedtok samtidig bygging av vei fra Kautokeino til Bidjovagge. Denne fikk status som riksvei nesten fram, og forutsetninga var at denne skulle videref\u00f8res til Nordreisa. Veien sto ferdig til Biedjov\u00e1ggi i 1968, men har ikke blitt f\u00f8rt videre.
\n\t     1968 blei A\/S Bidjovagge Gruber, oppretta, med Bleikvassli som eneaksjon\u00e6r. 30.04.1970 fikk de konsesjon til drift og starta opp drifta samme \u00e5r. Planen var da \u00e5 drive ut 250000 t r\u00e5malm \u00e5rlig i 16 \u00e5r.
\n\t
\n\tFra jubel til kritikk
\n\tKautokeino kommune var i starten en ivrig p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 igang drift, og formannskapet ville i 1964 «inntrengende anmode om at det settes igang drift ved Biedjuvaggi s\u00e5 sant det overhodet er mulig». Vestfinnmark Interkommunale Tiltaksr\u00e5d og Finnmark fylkeskommune var ogs\u00e5 engasjert for \u00e5 f\u00e5 igang driften.
\n\t    Etter som tida for oppstart n\u00e6rma seg, begynte de f\u00f8rste kritiske r\u00f8stene \u00e5 komme fram i Kautokeino. Et medlem av kommunestyret sa: «Det eneste vi kommer til \u00e5 oppn\u00e5, er \u00e5 f\u00e5 \u00f8delagt noen beiteomr\u00e5der uten \u00e5 f\u00e5 noe igjen for dette.» Kommunen stilte krav til konsesjonsvilk\u00e5ra om produksjonsavgift til kommunen, men uten \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for dette. Kommunen \u00f8nska ogs\u00e5 langsiktig drift, mens selskapet la planer for mest mulig rasjonell drift og kort driftsperiode.
\n\t    Allerede f\u00f8r det var vedtatt \u00e5 sette igang drift stilte Norsk Samer\u00e5d og NRL krav om at gruver i Biedjov\u00e1ggi ikke m\u00e5tte f\u00f8re til ulemper for reindrifta, og at reineierne i s\u00e5fall m\u00e5tte f\u00e5 erstatning. Det hadde da tidligere ikke v\u00e6rt rettsaker om erstatning til reindrifta for ulemper ved gruvedrift. Men i 1968 kom Altevanndommen, som slo fast at reindrifta hadde rett til erstatning ved fysiske inngrep i beiteomr\u00e5det. Kautokeino flyttsamelag stilte krav om b\u00e5de forebyggende tiltak og erstatning. Kravet blei stilt ut fra at det ber\u00f8rte omr\u00e5det er h\u00f8st og v\u00e5rbeite for distriktene Abor\u00e1\u0161\u0161a og F\u00e1vrisorda og flyttevei for flere distrikter, det var snakk om tap av beiteland, flytteleier, kalvingsplasser og skilleplass, samt forventa tap av fiske pga. overbeskatning. Reindriftssamene ville ha inn i  konsesjonensvilk\u00e5ra at det skulle bli tatt inn spesielle hensyn til reindrifta. Men det gikk gruveselskapet mot, og det samme gjorde Industridepartementet og Bergmesteren. Myndighetene var her redde for at slike vilk\u00e5r ville gi presedens for andre utbyggingssaker.  Gruveselskapet hevda at reindrifta ikke ville bli s\u00e6rlig innskrenka og at reinen ikke trakk vekk fra omr\u00e5det,. De sa seg i prinsippet villig \u00e5 betale for evt. skader for reindrifta, men hevda at det ikke ville bli slike skader. Reineierne ville i f\u00f8rste rekke ha tiltak for \u00e5 hindre skader, blant annet gjerder for \u00e5 hindre sammenblanding med nabodistrikter, men domsstolen kunne bare d\u00f8mme til erstatning for skader som allerede var skjedd. Under erstatningssaka blei det bare tatt hensyn til det direkte beitetapet m\u00e5lt i km2, ikke til virkninga for drifta i distrikta som helhet, s\u00e6rlig i sammenheng med at \u00c1bor\u00e1\u0161\u0161a allerede hadde m\u00e5ttet t\u00e5le store tap og driftsforstyrrelser pga. kraftutbygging i Kv\u00e6nangen.
\n\t    I 1974 blei selskapet d\u00f8mt til \u00e5 betale 554000 kr. i erstatning, fordelt p\u00e5 fire reinbeitedistrikter. I de mest ber\u00f8rte distrikta var det flere siidaer som m\u00e5tte gi opp drifta, og reintallet i \u00c1bor\u00e1\u0161\u0161a blei omtrent halvert i perioden med kraftutbygging og gruvedrift.  
\n\t
\n\tProblemer med produksjonen
\n\tDet blei bygd et stort sentralbygg med flotasjonsanlegg, verksted, lager, velferdsrom og innkvartering. Malmtransporten til knuseverk og flotasjonsanlegg skulle starte i juli 1970, men kom ikke for alvor i gang f\u00f8r \u00e5ret etter. Planen var \u00e5 drive underjordsgruve, men pga. tekniske vansker kom denne ikke igang f\u00f8r 1974. I mellomtida starta man med dagbrudd, og for driftsperioden som helhet blei omtrent 5\/6 av malmen drevet ut i dagbrudd.1 Malmkonsentratet blei frakta med trailere til Alta, der det blei skipa ut til smelteverk i Spania.
\n\t    Det oppsto ei rekke vansker som skyltest kombinasjonen av klima, d\u00e5rlig utstyr, strid med underentrepren\u00f8rer m.m. Sj\u00f8l det beste produksjons\u00e5ret kom bare opp i 40% av planlagt volum.  Dette f\u00f8rte ogs\u00e5 til problem i forhold til kontrakten med smelteverket, som ogs\u00e5 klaga p\u00e5 kvaliteten. Kobberinnholdet i malmen gikk ned \u00e5r for \u00e5r, samtidig gikk kobberprisen ned. Inntektene klarte bare \u00e5 dekke en liten br\u00f8kdel av utgiftene. Fram til 1972 hadde statlige og private utgifter til anlegget tilsammen v\u00e6rt p\u00e5 omlag 75 millioner kroner. Kommunens inntekter til da hadde v\u00e6rt omlag 1 million. (Samla utgifter fram til 1980 skal ha v\u00e6rt 130 millioner. Det tyder p\u00e5 et samla underskudd p\u00e5 over 100 millioner.)
\n\t    Det gigantiske underskuddet p\u00e5 drifta i Biedjov\u00e1ggi var ei hoved\u00e5rsak til at Fangelgruppen m\u00e5tte gi opp \u00e5 drive som sj\u00f8lstendig selskap og i 1973 gikk de inn i A\/S Sydvaranger, som da overtok aksjene og drifta. Distriktenes utbyggingsfond ga mange millioner i st\u00f8tte, direkte eller som l\u00e5n som aldri blei tilbakebetalt. Likevel gikk drifta med stadig st\u00f8rre underskudd, kobberprisen var n\u00e5 under halvparten av det som trengtest for \u00e5 drive i balanse. P\u00e5 dette grunnlaget s\u00f8kte Sydvaranger departementet om 5 \u00e5rs driftshvile, som blei innvilga i 1976.
\n\t    Til sammen blei det tatt ut omtrent 400000t malm i den f\u00f8rste driftsperioden.
\n\t
\n\tDriftshvile og ny leiting
\n\tDe fem planlagte \u00e5ra med driftshvile skulle bli til ti, og i mellomtida hadde Sydvaranger trukket seg ut. Rettighetene blei i 1984 overtatt av det statseide finske gruveselskapet Outokumpu, som starta opp driften i 1985. Outokumpu oppretta i 1988 det norske datterselskapet Norsulfid, som da overtok alle aksjene i Biedjov\u00e1ggi. Siden det hele tida var planlagt \u00e5 starte opp igjen, og anlegget i mellomtida var blitt vedlikeholdt, kunne Outokumpu starte opp uten store oppstartsinvesteringer. Det var ogs\u00e5 blitt leita etter malm i mellomtida, slik at man n\u00e5 hadde et bedre grunnlag for \u00e5 vite hvor man kunne ta ut malm. Den andre driftsperioden skilte seg fra den f\u00f8rste p\u00e5 noen viktige omr\u00e5der:
\n\t– Drifta foregikk n\u00e5 bare i dagbrudd
\n\t– Malmkonsentratet blei frakta til smelteverk i Finland, som Outokumpu sj\u00f8l eide.
\n\t– Det blei ikke bare tatt ut kobber, men ogs\u00e5 gull, og gullet utgjorde omtrent halvparten av inntekten.
\n\t1985\u201391 ble det brutt 1,95 mill. tonn malm som gav et konsentrat som inneholdt 24 000 tonn kobber og 6 tonn gull.
\n\t
\n\tBidjovagge gruver som arbeidsplass   
\n\tI den f\u00f8rste driftsperioden arbeidet mellom 100 og 120 personer i Bidjovagge-anlegget. Av dem var omtrent 20-30 fra Kautokeino kommune. Under driftshvilen hadde 5-10 personer arbeid med malmleting og tilsyn med gruven. I perioden 1985-1991 var det ansatt omkring 40-50 personer, mens et 50-talls mennesker var sysselsatt via underentrepen\u00f8rer.
\n\t    I den f\u00f8rste driftsperioden bodde de fleste ansatte p\u00e5 gruveanlegget, i samme bygning som flotasjonsanlegg og verksted. De gikk helkontinuerlig 8-timers skift med 2 2\/3 uke p\u00e5 arbeid og 1 1\/3 uke fri. I den andre driftsperioden gikk arbeiderne 12-timers skift, med tilsvarende lengre friperioder. Arbeidsforholda og skiftarbeidet var sv\u00e6rt uvant for folk som var vant til \u00e5 arbeide i reindrift, jordbruk og utmarksn\u00e6ringer. Gruveselskapa klaga over at noen arbeidere ikke m\u00f8tte p\u00e5 jobb n\u00e5r det var viktige sesonger i reindrift og utmarksh\u00f8sting.
\n\t    Det virker som lite er skrevet ned om arbeidsforholda ved gruvene. Dette er derfor basert vesentlig p\u00e5 muntlige kilder. Arbeidsforholda kunne v\u00e6re harde, b\u00e5de for dem som kj\u00f8rte maskiner i brudda og for dem som arbeida i flotasjonsverket. Det var d\u00e5rlig med vernetiltak, mye st\u00f8y og flotasjonskjemikaliene f\u00f8rte til at huden l\u00f8sna p\u00e5 armer og bein. Det fortelles at de giftigste stoffene blei gj\u00f8mt bort n\u00e5r Arbeidstilsynet skulle komme p\u00e5 bes\u00f8k. Andre som har jobba der sier de ikke har hatt helseproblemer.
\n\t
\n\tNy stopp og nedlegging
\n\tOutokumpu kom ut av den andre driftsperioden med overskudd, men til sist var det s\u00e5 lite kjente reserver igjen at man ikke fant det l\u00f8nnsomt \u00e5 fortsette. I 1991 blei derfor drifta stansa. F\u00f8rst tenkte man p\u00e5 \u00e5 starte opp igjen, men i 1994 beslutta Norsulfid\/Outokumpu at driften skulle nedlegges for godt. I 1995 blei driftsbygningen revet. Et firma (hvilket?) var leid inn til \u00e5 rive dette og planere ut, fylle opp dagbrudd osv. Rykter sier at de bare gravde ned alt som de ikke kunne f\u00e5 betalt for, og at det bl.a. blei gravd ned mye giftige kjemikalier og avfall. (Dette m\u00e5 unders\u00f8kes n\u00e6rmere.)
\n\tDet blei gjort tiltak for revegetering av deler av omr\u00e5det, s\u00e6rlig rundt der driftsbygningen hadde st\u00e5tt. Kommunens milj\u00f8kontor hadde ei rolle i dette, men det m\u00e5 unders\u00f8kes hvem som gjorde hva, hvem som betalte og hva som er resultatet.
\n\t    I samband med nedlegginga var det ogs\u00e5 snakk om \u00e5 legge ned veien fra \u010cuonovuohppi til Biedjov\u00e1ggi, men dette blei ikke noe av. Veien er mye brukt av reineiere, som har nytte av den, bl.a. for \u00e5 kj\u00f8re til skillegjerdet ved R\u00e1isj\u00e1vri og til hytter i omr\u00e5det, sj\u00f8l om veien ogs\u00e5 er til ulempe for
\n\tdem som har vinterbeiteomr\u00e5de der veien g\u00e5r.
\n\t    Etter at Outokumpu la ned hadde de ikke mer interesse av omr\u00e5det. Malmleitinga fortsatte i regi av det norske selskapet Geologiske Tjenester i samarbeid med det kanadiske Hendricks Minerals of Canada, fram til 1997. International Gold Exploration’s underselskap IGE Nordic AB starta opp unders\u00f8kelser i 2006 fram til 2008. I 2010 solgte de til Arctic Gold, som de samtidig fikk en 20% eierandel i.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n\n\n

\n\tBilder fra Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det 2006 og 2011. (Foto: Svein Lund)<\/p>\n\n\n\n

\n\t
\n\tVarige skader?
\n\tSj\u00f8l om en del eg gjort for \u00e5 fylle opp dagbrudd og jevne ut hauger med gr\u00e5berg, er inngrepa i naturen likevel store og uopprettelige. Som en reineier i omr\u00e5det sa: «D\u00e1s ii goassege \u0161at \u0161add\u00e1 eal\u00e1t» = Her blir det aldri mer beiteomr\u00e5de\/livsgrunnlag. I myrer og bekkesig rundt og mellom brudda er det tydelig at vannet er unaturlig farga, tildels med gr\u00f8nt, hvitt eller brunt belegg p\u00e5 steiner og vegetasjon. Vannet som dekker over gruveavgangen i dagbrudda har helt unaturlig farge, noe som tyder p\u00e5 avsig fra gruvene. Etter nedlegginga p\u00e5la Statens forurensingstilsyn bedriften \u00e5 gjennomf\u00f8re ei unders\u00f8king av forurensing fra anlegget. Denne blei gjort at NIVA i 1995 og konkluderte med at det er en del forurensing i sj\u00f8lve gruveomr\u00e5det, men ikke m\u00e5lt videre forurensing i elvene som f\u00e5r tilsig fra omr\u00e5det. Rapporten er prega av mye faktafeil om drifta i Biedjov\u00e1ggi.
\n\t    Fra flere hold f\u00e5r vi opplyst at fisken i Leam\u0161ej\u00e1vrrit s\u00f8r for gruveomr\u00e5det blei drept av et giftutslipp i den f\u00f8rste driftsperioden, og at det ikke har v\u00e6rt fisk der siden. Det er sl\u00e5ende at dette ikke er nevnt i unders\u00f8kelsen til NIVA og heller ikke i andre skriftlige kilder som vi har funnet.
\n\t    Deler av reinbeitet er \u00f8delagt, men trolig er gruveomr\u00e5det et forholdsvis lite hinder for reindrifta s\u00e5 lenge det ikke er drift i gruva. Erstatninga til reindrifta blei gitt i 1974 for skader til da, har det v\u00e6rt gitt\/krevd erstatning seinere?
\n\t    Leiteboring har foreg\u00e5tt i store omr\u00e5der rundt det gamle gruveomr\u00e5det, og skader etter dette er ikke kartlagt. Men reindrifta klaga i fjor p\u00e5 Arctic Gold p\u00e5 grunn av store skader etter kj\u00f8ring med maskiner i myrene.
\n\t
\n\tNy drift?
\n\tArctic Gold har n\u00e5 s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 starte opp ny drift. De mener \u00e5 ha kartlagt 1,8 mill t. mineralreserver og \u00f8nsker \u00e5 starte opp s\u00e5 snart som r\u00e5d. Arctic Gold har f\u00e5tt konsulentfirmaet Ramb\u00f8ll til \u00e5 lage et planprogram. Dette er sendt ut 23.09.2011, og er n\u00e5 ute til h\u00f8ring med frist 09.12.2011. Dette kan bestilles fra Ramb\u00f8ll i Alta eller lastes ned fra http:\/\/kautokeino.kommune.no.
\n\t    Arctic Gold blir noen steder framstilt som et datterselskap av Alacaston Exploration AB, men dette navnet fins ikke p\u00e5 Arctic Gold sine sider. Der er derimot oversikt over de st\u00f8rste aksjon\u00e6rene. Det er ingen dominerende aksjon\u00e6r, men forskjellige privatpersoner og fond. Arctic Gold ser ut til \u00e5 v\u00e6re danna nettopp for \u00e5 drive gruvedrift i Biedjov\u00e1ggi. De har ingen aktive gruver n\u00e5, og som selskap har de ikke drevet noen gruver enn\u00e5, men de opplyser \u00e5 ha flere styremedlemmer med brei gruveerfaring. Selskapet har noen utm\u00e5l i Nord-Sverige, men ingen aktivitet der. De har adresse i Uppsala, men omtales som Stockholms-basert. Selskapet har en eneste ansatt: Lars \u00c5ke Claesson. Det er ingen tegn til at selskapet har noen tilknytning til Nordkalotten\/S\u00e1pmi, utover et \u00f8nske om \u00e5 tjene penger her.
\n\t
\n\tNoen sp\u00f8rsm\u00e5l som vi stilte p\u00e5 folkem\u00f8te 09.11.2011, med svara i parentes.
\n\t– Hvilke kjemikalier blei brukt i flotasjon og evt. ellers i produksjonen under den f\u00f8rste og andre driftsperioden? (Ingen svar)
\n\t– Hvilke kjemikalier skal brukes n\u00e5? (Ikke bestemt)
\n\t– Hvordan vurderer man n\u00e5 virkningen av revegeteringsprosjektet? (Kommunen kunne ikke svare)
\n\t– Har reindrifta f\u00e5tt erstatninger etter 1974? (Ikke svar)
\n\t– Har det v\u00e6rt problem med st\u00f8vplage under produksjonen? Fra Repparfjord gruver meldes det om mye lungebetennelse hos rein i gruveomr\u00e5det. (Kjenner ikke til det.)
\n\t– Er det gjort unders\u00f8kelser om fisked\u00f8d og om det fortsatt er gift i disse vanna? Har det v\u00e6rt gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette ut fisk igjen? (Ikke svar)
\n\t
\n\tAndre aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r stilles
\n\t– Det er snakk om \u00e5 tappe ut vannet i dagbrudda. Hvilken virkning vil det ha i naturen? Hva inneholder dette vannet?
\n\t– Hvilke unders\u00f8kelser er gjort i bakken i gruveomr\u00e5det?
\n\t– Hvem hadde ansvaret for nedrivings- og oppryddingsarbeidet? Hvordan blei dette kontrollert av oppdragsgiver \/ offentlige myndigheter?
\n\t
\n\t
\n\tKilder:
\n\t– A\/S Bidjovagge gruber. Privatarkiv nr. 51. Arkivkatalog. Statsarkivet i Troms\u00f8 2003
\n\t– Arctic Gold: Reguleringsplan med konsekvensutredning for etablering av gruvedrift i Biedjov\u00e1ggi, Kautokeino og Nordreisa kommuner. Forslag til planprogram 23.09.2011 Ramb\u00f8ll, Alta
\n\t– Wenke Brenna: Gruvedrift i Biedjuvaggi – Norsk distriktsutbygging i et samisk kjerneomr\u00e5de, 1967-76. Hovedoppgave i historie h\u00f8sten 1980.
\n\t– Ivar Bj\u00f8rklund \/ Terje Brantenberg: Samisk reindrift \u2013 Norske inngrep. Universitetsforlaget 1981
\n\t– Finnmarksvidda Natur-Kultur NOU 1978:18a, kap. 2.3.3.
\n\t– Bruken av Finnmarksvidda. NOU 1978:18b, kap 9.4.2.
\n\t– NIVA: Norsulfid AS avd Bidjovagge Gruber. Unders\u00f8kelser i forbindelse med nedleggelse av driften. 1995.
\n\t– Per Bj\u00f8rgan: Bergverk og industri. I: Hirsti(red): Finnmark – Bygd og by i Norge Gyldendal 1979
\n\t– Magne Kveseth: Gull i Biedjovaggi solgt til nytt selskap. Altaposten 22.01.2010
\n\t– Johan Mathis Gaup: Moderne gulljegere. Dr\u00f8mmefangeren 2-2008. Finnmark fylkeskommune
\n\t– Samtaler med tidligere ansatte ved Bidjovagge gruber
\n\t
\n\tAndre kilder som b\u00f8r unders\u00f8kes:
\n\t– St.prp 129\u20131955
\n\t– Rapporter om driften fra gruveselskapa til Direktoratet
\n\t
\n\t09.11.2011
\n\tSvein Lund
\n\tLokallagsleder Naturvernforbundet i Guovdageaidnu
\n\tsveilund@online.no<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Notat om bakgrunnen for planene om oppstart av ny kobber- og gullgruve i Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det i grenseomr\u00e5det mellom Guovdageaidnu og Nordreisa. Skrevet av leder for Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu. Dette er et utkast og vi tar gjerne mot kommentarer og tilleggsopplysninger.<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":1199,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1198","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gruvedrift"],"acf":[],"yoast_head":"\nBiedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Biedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Notat om bakgrunnen for planene om oppstart av ny kobber- og gullgruve i Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det i grenseomr\u00e5det mellom Guovdageaidnu og Nordreisa. Skrevet av leder for Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu. Dette er et utkast og vi tar gjerne mot kommentarer og tilleggsopplysninger.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2011-11-10T21:11:59+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"435\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/\",\"name\":\"Biedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2011-11-10T21:11:59+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":435},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Biedjov\u00e1ggi gruver – Hva vet vi og hva vet vi ikke?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Biedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Biedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark","og_description":"Notat om bakgrunnen for planene om oppstart av ny kobber- og gullgruve i Biedjov\u00e1ggi-omr\u00e5det i grenseomr\u00e5det mellom Guovdageaidnu og Nordreisa. Skrevet av leder for Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu. Dette er et utkast og vi tar gjerne mot kommentarer og tilleggsopplysninger.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2011-11-10T21:11:59+00:00","og_image":[{"width":653,"height":435,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/","name":"Biedjov\u00e1ggi gruver - Hva vet vi og hva vet vi ikke? - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2011-11-10T21:11:59+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2011\/11\/bidjo75.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":435},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Biedjov\u00e1ggi gruver – Hva vet vi og hva vet vi ikke?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1198","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1198"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1198\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1199"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1198"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1198"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1198"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1198"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}