{"id":1222,"date":"2019-03-04T18:47:26","date_gmt":"2019-03-04T17:47:26","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/"},"modified":"2024-11-17T12:59:20","modified_gmt":"2024-11-17T11:59:20","slug":"urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/","title":{"rendered":"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender?<\/h1>\n\n

Foredrag p\u00e5 seminaret «Naturbruk og naturvern» Kautokeino 22.01.2011. Et historisk tilbakeblikk fra Yngvar Nielsen sitt nasjonalparkforslag av 1904 til milj\u00f8vernminister Erik Solheim i 2009 \u00e5pnet Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark sammen med sametingspresident Egil Olli. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

O4.03.2019 Kjell M. Der\u00e5s<\/strong>
Hvilket natur- og menneskesyn l\u00e5 bak de f\u00f8rste naturfredningsforslagene?
Yngvar Nielsen var formann i Den norske turistforening fra 1890-1908, og p\u00e5 foreningens generalforsamling i 1904 reiste han sp\u00f8rsm\u00e5let om opprettelse av nasjonalparker i Norge.

«Britiske turister introduserte det moderne friluftsliv i Norge, og \u00e5pnet med det for en helt ny m\u00e5te \u00e5 benytte skog og fjellterreng p\u00e5.»<\/em> (Se kilde 1 nedenfor). Den norske turistforening, stiftet i 1868,\u201dformidlet fjellheimens verdi som rekreasjons-omr\u00e5de<\/strong>, og ryddet med det grunnen for naturfredningstankens gjennombrudd.\u201d<\/em>(1) <\/p>\n\n\n\n

Nielsen var b\u00e5de historiker og geograf, og leder for Etnografisk Museum 1877-1916. I Tr\u00f8ndelag er han kjent som framrykningshypotesens far \u2013 en hypotese om at samene kom rykkende s\u00f8rover og inn i omr\u00e5dene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag \u2013 Hedmark s\u00e5 sent som p\u00e5 1700-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Yngvar Nielsen skriver for\u00f8vrig i Reisehaandbog 1885; «R\u00f8roslapperne ere de sydligste av de nomadiserende Lapper, men selv for Lapper at v\u00e6re staa de p\u00e5 et lavt Trin.<\/strong> Meget skiddenf\u00e6rdige.»<\/em><\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yesterett uttalte i dommen (1892) om konflikten mellom b\u00f8nder og samer i R\u00f8rostraktene:<\/p>\n\n\n\n

\u201cAf en Afhandling af Professor Yngvar Nielsen om Lappernes Fremrykning mod Syd i Trondhjems Stift og Hedemarkens Amt fremgaar det nemlig, at Lapperne paa sin Fremtrengen sydover i Norge i Aaret 1742 endnu ikke havde slaaet sig ned her. B\u00f8ndernes S\u00e6terdrift og Slaattemarker i disse Fjeldstrekninger ere selvf\u00f8lgelig langt \u00e6ldre\u201d <\/em>(2).<\/p>\n\n\n\n

Nasjonalparkideens far i Norge er alts\u00e5 professor Yngvar Nielsen, som mener at s\u00f8rsamene st\u00e5r lavest p\u00e5 «lapperangstigen». Han hadde et natur- og menneskesyn som var sterkt farget av nasjonalromantiske verdier og sv\u00e6rt n\u00e6r nasjonalistisk rasisme. Dette tankegodset \u2013 som var dominerende b\u00e5de blant de kondisjonerte og intellektuelle rundt forrige \u00e5rhundreskifte, levde og avspeilet seg i \u201dLandsforeningen for naturfredning\u201d sin aktivitet i mellomkrigs\u00e5rene. Et eksempel: Foreningens tidsskrift i perioden 1925-1931 hadde tittelen: Norge \u2013 tidsskrift om v\u00e5rt land,<\/em> med slagordet «praktisk patriotisme». Naturvern ble oppfattet som et h\u00f8yverdig uttrykk for nasjonalt sinnelag.<\/p>\n\n\n\n

Etter forslag fra konservator Ole Nordgaard ved det naturhistoriske museet i Trondheim om «at s\u00f8ke de vakre turistdistrikter omkring Sylene fredet paa betryggende maate, saa de vedblivende kan faa bevare sin tiltr\u00e6kning for turistene\u2026\u201d<\/em> (3) ble Sylane botaniske park opprettet ved kongelig resolusjon av 6. juli 1917. If\u00f8lge forslaget skulle fredningen skulle omfatte botaniske forekomster i et hundre kvadratkilometer stort omr\u00e5de mellom Essandsj\u00f8en og riksgrensen. <\/p>\n\n\n\n

Sylane botaniske park<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Natursynet som l\u00e5g til grunn for fredningen av Sylane botaniske park var todelt. F\u00f8rste del gikk p\u00e5 at dette var et vakkert <\/strong>omr\u00e5de som var tiltrekkende for turistene. Andre del av argumentasjonen var botanisk begrunnet. De som stod bak fredningsforslaget var \u201dnikkersadelen\u201d i Trondhjem. S\u00f8rsamene som brukte omr\u00e5det ble p\u00e5 ingen m\u00e5te inkludert i denne fredningsprosessen.<\/p>\n\n\n\n

I 1951 ble det navneskifte fra Landsforeningen for naturfredning i Norge, til \u201dLandsforbundet for naturvern i Norge\u201d. Allerede samme \u00e5r fremmet Kristen Krog m. fl. forslag om opprettelse av B\u00f8rgefjell nasjonalpark.<\/p>\n\n\n\n

De f\u00f8rste nasjonalparkene<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I 1963 ble Norges andre nasjonalpark, B\u00f8rgefjell nasjonalpark opprettet, og her var den tidligere skogforvalteren i Grong, fra 1960 landets f\u00f8rste naturverninspekt\u00f8r, Kristen Krog, arkitekt og p\u00e5driver for prosessen. B\u00f8rgefjell var og er fortsatt et s\u00f8rsamisk kjerneomr\u00e5de, for samer b\u00e5de i Nord-Tr\u00f8ndelag, Nordland, J\u00e4mtland og Vesterbotten. I forarbeidet innhentet Krog h\u00f8ringsuttalelse fra Nordland Reinsameforening, men nasjonalparken ble b\u00e5de opprettet og styrt som en 100 % norsk nasjonalpark.<\/p>\n\n\n\n

Som et kort historisk streif kan nevnes at da kong Fredrik den 3. kom i akutt pengen\u00f8d, solgte han retten til \u00e5 drive inn finnskatt fra B\u00f8rgefjell til verkseier Irgens p\u00e5 R\u00f8ros i 1666. Og den f\u00f8rste bonden slo seg ned i det s\u00f8rsamiske R\u00f8yrvik i 1808.<\/p>\n\n\n\n

B\u00f8rgefjell har nok v\u00e6rt et attraktivt omr\u00e5de i minst 500 \u00e5r!<\/p>\n\n\n\n

Gjeldene verneforskrift med tilh\u00f8rende paragrafer ang\u00e5ende \u00a7 2<\/strong>. Form\u00e5l og \u00a7 6\/7<\/strong> Forvaltningsmyndighet viser noen nyanser mellom s\u00f8r og nord:<\/p>\n\n\n\n

Fra B\u00f8rgefjell nasjonalpark 1963 til V\u00e1rnj\u00e1rgga \u00e1lbmotmeahcci 2006<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Navn og form\u00e5l har endret seg. I Kongelig resolusjon av 9. august 1963 var navnet: \u201dNaturfredet omr\u00e5de B\u00f8rgefjell\u201d. Dette omr\u00e5det ble utvidet i 1971 og fikk navnet B\u00f8rgefjell nasjonalpark. F\u00f8rst ved Forvaltningsplanen (rapport 4-2009, Fylkesmennene Nordland og Nord-Tr\u00f8ndelag) ble ogs\u00e5 det s\u00f8rsamiske navnet Byrkije brukt. Som en gigantisk bonus ble hele forvaltningsplanen utgitt b\u00e5de p\u00e5 b\u00e5de norsk og s\u00f8rsamisk \u2013 en historisk begivenhet.<\/p>\n\n\n\n

\u00a7 2<\/strong>. <\/em>Form\u00e5l B\u00f8rgefjell\/Byrkije <\/strong>Utdrag:<\/p>\n\n\n\n

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og n\u00e6ringsutnyttelse.Omr\u00e5det skal kunne brukes til reindrift.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u00a7 6<\/strong>. Forvaltningsmyndighet B\u00f8rgefjell\/Byrkije<\/p>\n\n\n\n

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet for forskriften.<\/p>\n\n\n\n

\u00a7 2<\/strong>. <\/em>Form\u00e5l Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark V\u00e1rnj\u00e1rgga \u00e1lbmotmeahcci Utdrag:<\/p>\n\n\n\n

   \u201d \u2026et kjerneomr\u00e5de for fjellrev og unike samiske kulturminner.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og n\u00e6ringsutnyttelse. Omr\u00e5det skal kunne brukes til reindrift<\/p>\n\n\n\n

\u00a7 7<\/strong>.Forvaltningsmyndighet Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark\/ V\u00e1rnj\u00e1rgga \u00e1lbmotmeahcci<\/p>\n\n\n\n

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter verneforskriften. Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.<\/p>\n\n\n\n

Ved den offisielle \u00e5pningen av Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark\/ V\u00e1rnj\u00e1rgga \u00e1lbmotmeahcci h\u00f8sten 2009 deltok b\u00e5de sametingspresident Egil Olli og milj\u00f8vernminister Erik Solheim.<\/p>\n\n\n\n

Felles park\u00e5pning av sametingspresidenten og milj\u00f8vernministeren, samt teksten i \u00a77 skapte forventning om at endelig f\u00e5r Norge sin f\u00f8rste samisk forvalta nasjonalpark. Men nei, styret som Solheim utnevnte nylig hadde en representant fra hver av kommunene B\u00e5tsfjord, Nesseby, Vads\u00f8, Vard\u00f8, en representant fra fylkeskommunen \u2013 og kun 2 representanter oppnevnt fra Sametinget. En stor skuffelse, og\u00a0en samisk forvaltet nasjonalpark er fortsatt i det bl\u00e5 \u2026
<\/p>\n\n\n\n

Folkeaksjoner og allianser mellom milj\u00f8bevegelsen og samiske milj\u00f8er<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Milj\u00f8kamp og urfolkskamper blomstret opp gjennom den generelle radikaliseringen p\u00e5 1960-tallet. Den f\u00f8rste store alliansen mellom samer og milj\u00f8bevegelse i Norge ble skapt p\u00e5 Nord-Fosen i Tr\u00f8ndelag ved stiftingen av Folkeaksjonen mot skytefelt p\u00e5 Fosen i 1977. Arvid J\u00e5ma \u2013 Fosen reinbeitedistrikt og jeg fra Samarbeidsgruppa for natur- og milj\u00f8vern (snm) var sentrale arkitekter bak denne unike alliansen, som til slutt vant\u00a0kampen mot Norges st\u00f8rste skytefelt. I 2009 kom ordf\u00f8rerne i de 5 tidligere skytefeltkommunene med forslag om \u00e5 etablere D\u00e5apma nasjonalpark i samme omr\u00e5det som det planlagte skytefeltet. Samme \u00e5r fikk Arvid J\u00e5ma og undertegnede\u00a0den store Tr\u00f8nderske milj\u00f8prisen \u2013 for v\u00e5rt alliansearbeid som berget naturen p\u00e5 Fosen for folket, og som n\u00e5 sannsynligvis blir D\u00e5apma nasjonalpark!<\/p>\n\n\n\n

\"Arvid<\/figure>\n\n\n\n

Folkeaksjonen for vern av Alta-Kautokeinovassdraget blei stifta 1978, og hovedslaget i Stilla sto 14. januar 1981. I Stilla ble det skapt historie. Lars Haltbrekken og undertegnede bes\u00f8kte Stilla p\u00e5 veien hit, som en del av Naturvernforbundet sin markering og hedring av elveredder-kampen, en kamp hvor alliansen mellom milj\u00f8bevegelsen og samiske milj\u00f8 var avgj\u00f8rende. Selve slaget tapte vi, men kampen var en seier for b\u00e5de samiske rettigheter og milj\u00f8bevegelsen.<\/p>\n\n\n\n

Laponia \u2013 verdensarvsomr\u00e5de med samisk majoritet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I Sverige har man for verdensarvsomr\u00e5det Laponia n\u00e5 endelig kommet til enighet om samisk majoritetsstyre, etter 14 \u00e5r med forhandlinger. Jeg siterer fra oppdraget utf\u00f8rt av l\u00e4nsstyrelsen i samarbeid med ber\u00f8rte samebyer,G\u00e4llivare og Jokkmokk kommuner samt Naturv\u00e5rdsverket\u201d<\/p>\n\n\n\n

Laponia upptar 9 400 kvadratkilometer av Lapplands yta. Sarek, Padjelanta, Muddus och Stora Sj\u00f6fallet nationalparker ligger alla inom Laponia. Dessutom omfattar v\u00e4rldsarvet naturreservaten Sjaunja och Stubba, samt Tjuoldav\u00e1gge (Tjuoltadalen), Rapadeltat och Sulid\u00e4lbm\u00e1 (Sulitelmamassivet). Allt sedan det att v\u00e4rldsarvet Laponia inr\u00e4ttades i december 1996 har olika insatser genomf\u00f6rts f\u00f6r att utveckla nya f\u00f6rvaltningsformer f\u00f6r de nationalparker och naturreservat som ing\u00e5r i v\u00e4rldsarvet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Laponiaprocessens rapport till regeringen: 03.06.2010.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Regionalpolitiskt sker en viktig insats som bidrar till att bredda och st\u00e4rka n\u00e4ringslivets f\u00f6ruts\u00e4ttningar, s\u00e4rskilt f\u00f6ruts\u00e4ttningarna f\u00f6r sm\u00e5skaliga n\u00e4ringar.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 De nya f\u00f6reskrifterna som inneh\u00e5ller ett borttagande av det nu g\u00e4llande f\u00f6rbudet mot kommersiell verksamhet, inneb\u00e4r en f\u00f6rb\u00e4ttring f\u00f6r bl a de turistf\u00f6retag som verkar inom v\u00e4rldsarvet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Sverige kan i samband med ordf\u00f6randeskapet i Arktiska r\u00e5det och inom Barentssamarbetet lyfta fram Laponia och f\u00f6rvaltningen av v\u00e4rldsarvet som ett bra exempel p\u00e5 partsgemensam f\u00f6rvaltning av gemensamma resurser. \u2026
\u2013 Att parterna \u00e4r \u00f6verens om en gemensam f\u00f6rvaltning med med en samisk majoritet i det styrande organet<\/strong>, samt att rensk\u00f6tselr\u00e4tten fullt ut ska accepteras i g\u00e4llande regelverk, \u00e4r ett stort steg fram\u00e5t.(4)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Grunnlaget for Norges Naturvernforbund sitt natursyn i 2011<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Hvem verner vi for? Hvem verner vi mot? \u201cKonvensjonen om biologisk mangfold\u201d fra 1992 har gitt inspirasjon til milj\u00f8vernere, urfolk og politikere i mange land, inkludert Sametingsr\u00e5det sin milj\u00f8- og arealmelding (2009):

\u201dNorge har ratifisert denne konvensjonen. Konvensjonen hovedm\u00e5l er \u00e5 bevare klodens biologiske mangfold, fremme b\u00e6rekraftig bruk av ressursene og \u00e5 dele godene av genetiske ressurser rettferdig.

Konvensjonen er av generell karakter og skal danne utgangspunkt for mer bindende konvensjoner p\u00e5 omr\u00e5det. For urfolk er artikkel 8j <\/strong>i konvensjonen viktig. Den sier: \u201dHver kontraherende Part skal s\u00e5 langt det er mulig og hensiktsmessig \u2026 under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og b\u00e6rekraftig bruk av biologisk mangfold,<\/em>\u2026.(5)<\/p>\n\n\n\n

\u201dKonvensjonen om biologisk mangfold\u201d gravla det gamle, snevre naturvernsynet med artsvernet i fokus, og la grunnlaget for et \u00f8kologisk perspektiv p\u00e5 bevaring av naturmangfold og respekt for urbefolkningen sitt natursyn<\/strong>, deltakelse og praksis. Naturmangfoldslova, som erstattet den tidligere naturvernlova, har i sin form\u00e5lsparagraf en ordlyd som skal sikre grunnlaget for samisk kultur. Loven skal anerkjenne og vektlegge samisk tradisjonell kunnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger som ber\u00f8rer naturmangfoldet.

\u201dSamisk kultur har alltid v\u00e6rt n\u00e6rt knytta til naturen. Folk har levd i og av naturen\u2026 Deler av det nasjonale, norske forvaltningssystemet har sterke trekk av et natursyn<\/strong> som oppstod ved overgangen til industrialismen. Skillet mellom natur og kultur, arbeid og fritid oppstod i denne prosessen. Landskapet ble rammer rundt rekreasjon og naturopplevelser, ferdsel og h\u00f8sting ble forstyrrelser.\u201d<\/em> (6)<\/p>\n\n\n\n

Deler av den norske milj\u00f8bevegelsen har g\u00e5tt glipp av endringene av hva som er \u201dnaturvern\u201d if\u00f8lge konvensjon om biologisk mangfold og naturmangfoldloven. \u00c5 st\u00f8tte v\u00e5r egen urbefolkning, samene, mot inngrep som vindm\u00f8lller, vannkraftutbygginger eller for h\u00f8ye rovdyrbestander, er godt innenfor definisjonen av det nye, brede og inkluderende naturvernet.<\/p>\n\n\n\n

I forbindelse med Naturvernforbundet sitt arbeid med h\u00f8ringsuttalelse til Samerettsutvalget II (geografisk s\u00f8r for Finnmark og til Engerdal) ble det klarlagt at Naturvernforbundet p\u00e5 linje med den Norske stat, respekterer:\u201d \u2013 ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk, 1990, og \u2013 FNs erkl\u00e6ring om urfolks rettigheter, 2007.\u201d \u00c5 respektere disse to internasjonale avtalene, er en naturlig konsekvens av \u201dKonvensjonen om biologisk mangfold (1992)\u201d<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

V\u00e5r tids naturvern bygger p\u00e5 \u201cKonvensjonen om biologisk mangfold\u201d fra 1992, og for v\u00e5rt urfolksarbeid er artikkel 8j avgj\u00f8rende. Den var utgangspunktet for Sametinget sin milj\u00f8- og arealmelding av 2009, og den ble ogs\u00e5 tillagt stor vekt ved utformingen av \u00a7 1 (form\u00e5lsparagrafen) og \u00a7 8 (kunnskapsgrunnlaget) i naturmangfoldloven.<\/p>\n\n\n\n

Svenskene er i ferd med \u00e5 rette opp gammel urett, og g\u00e5r inn for samisk majoritet i styringen av verdensarvomr\u00e5det Laponia med kjendis-nasjonalparkene: Sarek, Padjelanta, Muddus och Stora Sj\u00f6fallet! N\u00e5r skal Norge f\u00e5 sin f\u00f8rste nasjonalpark med samisk majoritet i forvaltningsstyret?<\/p>\n\n\n\n

Og n\u00e5r skal vi ta endelig farvel med Yngvar Nielsens natur- og menneskesyn? Nikkersadel-perioden og glassklokke-perioden er historie. Hvem er fienden i dag? Hvem skal vi verne mot? Hvordan bekjempe natursynet som reduserer fjellheimens verdi til rekreasjonsomr\u00e5de for de kondisjonerte?<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 erkjenne at vi ikke st\u00e5r over naturen, men er en del av mange \u00f8kosystemer, er krevende for folk oppfostret med naturvitenskapen. Parolen er: L\u00e6r av det samiske natursynet framlagt av Magga her i dag!<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

P\u00e5 bildet: Arvid J\u00e5ma, Arve L\u00f8berg og Kjell M. Der\u00e5s. Foto: privat.
Mine uthevinger i teksten.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n


Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kilde 1 \u2013 Naturvernforbundet i Tr\u00f8ndelagsfylkene 1915-2005, ISBN 82-92646-02-7 s 5.<\/p>\n\n\n\n

Kilde 2 \u2013Rt. 1892 s. 413. ( Rt. Norsk Rettstidende. Utgitt av Den Norske Advokatforening(Oslo 1836- ).<\/p>\n\n\n\n

Kilde 3 \u2013 Naturvernforbundet i Tr\u00f8ndelagsfylkene 1915-2005, ISBN 82-92646-02-7 s 8.<\/p>\n\n\n\n

Kilde 4 \u2013 Fakta om Lapponiaprosessen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kilde 5 \u2013 Sametingsr\u00e5dets milj\u00f8- og arealmelding (Leve i landet p\u00e5 landets vis) vedtatt 28.05.2009, s 13 .<\/p>\n\n\n\n

Kilde 6 \u2013 Sametingsr\u00e5dets milj\u00f8- og arealmelding (Leve i landet p\u00e5 landets vis) vedtatt 28.05.2009, s 9 og 10 Bilder med tilknytning til foredraget<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\u201d<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n

<\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Foredrag p\u00e5 seminaret «Naturbruk og naturvern» Kautokeino 22.01.2011. Et historisk tilbakeblikk fra Yngvar Nielsen sitt nasjonalparkforslag av 1904 til milj\u00f8vernminister Erik Solheim i 2009 \u00e5pnet Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark sammen med sametingspresident Egil Olli.<\/p>\n","protected":false},"author":147,"featured_media":1223,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"6255,5948,520,4907,6220,6358","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[72,31],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1222","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innspill","category-vindkraft-og-kraftlinjer"],"acf":[],"yoast_head":"\nUrfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Foredrag p\u00e5 seminaret "Naturbruk og naturvern" Kautokeino 22.01.2011. Et historisk tilbakeblikk fra Yngvar Nielsen sitt nasjonalparkforslag av 1904 til milj\u00f8vernminister Erik Solheim i 2009 \u00e5pnet Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark sammen med sametingspresident Egil Olli.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2019-03-04T17:47:26+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-11-17T11:59:20+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"564\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Kjell Der\u00e5s\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Kjell Der\u00e5s\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/\",\"name\":\"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2019-03-04T17:47:26+00:00\",\"dateModified\":\"2024-11-17T11:59:20+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/adb6a35b98dc701954dc9701dcf257ff\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":564},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/adb6a35b98dc701954dc9701dcf257ff\",\"name\":\"Kjell Der\u00e5s\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cd26fcf7f5edb28b80f5f11826be765d?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cd26fcf7f5edb28b80f5f11826be765d?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Kjell Der\u00e5s\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/kjellderas\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark","og_description":"Foredrag p\u00e5 seminaret \"Naturbruk og naturvern\" Kautokeino 22.01.2011. Et historisk tilbakeblikk fra Yngvar Nielsen sitt nasjonalparkforslag av 1904 til milj\u00f8vernminister Erik Solheim i 2009 \u00e5pnet Varangerhalv\u00f8ya nasjonalpark sammen med sametingspresident Egil Olli.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2019-03-04T17:47:26+00:00","article_modified_time":"2024-11-17T11:59:20+00:00","og_image":[{"width":653,"height":564,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Kjell Der\u00e5s","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Kjell Der\u00e5s","Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/","name":"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender? - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2019-03-04T17:47:26+00:00","dateModified":"2024-11-17T11:59:20+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/adb6a35b98dc701954dc9701dcf257ff"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2019\/03\/1980_Stilla.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":564},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/urfolk-og-miljobevegelsen-allierte-eller-fiender\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Urfolk og milj\u00f8bevegelsen \u2013 allierte eller fiender?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/adb6a35b98dc701954dc9701dcf257ff","name":"Kjell Der\u00e5s","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cd26fcf7f5edb28b80f5f11826be765d?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cd26fcf7f5edb28b80f5f11826be765d?s=96&d=mm&r=g","caption":"Kjell Der\u00e5s"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/kjellderas\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/147"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1222"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6944,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1222\/revisions\/6944"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1223"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1222"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}