{"id":1487,"date":"2012-03-13T07:36:09","date_gmt":"2012-03-13T06:36:09","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/"},"modified":"2023-01-13T15:57:41","modified_gmt":"2023-01-13T14:57:41","slug":"finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/","title":{"rendered":"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke?<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Artikkel av Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Guovdageaidnu, skrevet for tidskriftet Sosialistisk framtid, trykt i nr. 1-2012. Den kan leses som et innlegg i debatten om reindrift i Finnmark, jfr. tidligere innlegg i dette debattforumet. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Svein Lund<\/span><\/div>\n\t\t\t13.03.2012 07:36<\/small> | Sist oppdatert: 13.01.2023 15:57<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

\n\tKva er det med Finnmark?<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

\n\t– Finnmark er det st\u00f8rste fylket i Noreg m\u00e5lt i areal, men det minste i folketal.
\n\t– Finnmark er kjent som fylket som ligg d\u00e5rligast p\u00e5 alle statistikkar, l\u00e5gast utdanningsniv\u00e5, l\u00e5gast levealder, d\u00e5rligast helse osv.
\n\t– P\u00e5 oversikta over «inngrepsfrie omr\u00e5de» i Noreg er Finnmark p\u00e5 topp, men fylket har samtidig nokre av dei st\u00f8rste og styggaste og mest un\u00f8dvendige natur\u00f8ydeleggingane i landet.
\n\t– Fr\u00e5 gamalt er Finnmark det mest fleirkulturelle og fleirspr\u00e5klige fylket i Noreg, og det fylket der statsstyresmaktene har gjort mest for \u00e5 avskaffe alle dei ikkje-norske kulturane og spr\u00e5ka.
\n\t– Finnmark er det store satsingsomr\u00e5det til regjeringa sin nordomr\u00e5depolitikk, men det er sv\u00e6rt delte meiningar i fylket om kor mye ein \u00f8nsker av denne satsinga.
\n\t– Finnmark er det fylket som har flest rein, flest reindriftssamar og kanskje flest reindriftsmotstandarar.
\n\t– Finnmark er eit fylke der grunnleggande usemje om regionale sp\u00f8rsm\u00e5l kl\u00f8yver ALLE politiske parti og dei fleste organisasjonar.
\n\t– Finnmark er fylket som ein knapt kan seie ei heil setning om utan at det kjem protestar, for nokre er det ein provokasjon bare \u00e5 seie h\u00f8gt kva fylkesnamnet betyr.
\n\tDet er skrive mange b\u00f8ker om Finnmark p\u00e5 godt og vondt. Likevel er det d\u00e5rlig med samla analyse av dei store motsetningane som rir fylket i dag.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKamp om naturressursar<\/h3>\n\n\n\n

\n\tKampen om Finnmark har historisk hatt mange element: Territoriell kontroll, religion, kultur, spr\u00e5k, men f\u00f8rst og fremst har det vore ein kamp om naturressursar, fr\u00e5 vikingeh\u00f8vdingane sin finneskatt til Statoil, R\u00f8kke og Finnmarkskommisjonen anno 2011.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGrovt sett kan vi snakke om tre grupper som har utnytta naturressursene i fylket:
\n\tA. Den opprinnelige befolkninga, som hovudsakelig har brukt n\u00e6romr\u00e5det sitt, med faste bruksomr\u00e5de.
\n\tB. Innflyttarar\/innvandrarar. Tidligare kom dei nettopp pga. naturressursane og slo seg ned som fiskarar eller b\u00f8nder. Delar av denne innvandringa har vore bevisst statlig organisert og finansiert.
\n\tC. Investorane. Folk og selskap som bare kjem for \u00e5 utnytte naturressursane, interessene deira er reint \u00f8konomiske, anten investeringane deira i Finnmark er fiskeindustri, tr\u00e5larar, oppdrettsanlegg, vindm\u00f8ller, oljeplattformer eller turistanlegg. Ofte bur dei sj\u00f8lve utafor Finnmark, eller dei har ein postboks og ei formell adresse i fylket av taktiske og \u00f8konomiske \u00e5rsakar.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKamp om ressursane ser vi b\u00e5de innafor kvar av desse gruppene og mellom dei. I tillegg er er det mange eksempel p\u00e5 at personar som h\u00f8rer til ei av gruppene av forskjellige grunnar heller tar standpunkt for ei av dei andre.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKampen om naturressursane er b\u00e5de ein kamp om kven som skal utvinne dei, og om vilk\u00e5ra dette skal skje p\u00e5 og om kva naturressursar som skal vernast mot utvinning.<\/p>\n\n\n\n

\n\tNaturbruk med eller utan vern?<\/h3>\n\n\n\n

\n\tAv den tradisjonelle naturbruken i Finnmark er det reindrifta som er lettast \u00e5 sj\u00e5. Men naturbruken omfattar langt meir. For den fastbuande befolkninga p\u00e5 vidda og i fjordane har ferskvassfiske, jakt, b\u00e6rplukking, vedhogst m.m. vore ein sentral del av livsgrunnlaget, og er det i stor grad enno, sj\u00f8lv om resultatet ofte ikkje omsettast i pengar. Sidan Finnmark «fra de \u00e6ldste Tider [har] v\u00e6ret behandlet som en Colonie»1, har denne naturbruken ikkje hatt det lovvernet han har hatt etter dei reglane om «alders tids bruk» som blei brukt elles i landet. Dette er noko av bakgrunnen for at det no er oppnemnd ein Finnmarkskommisjon som skal kartlegge kva bruks- og eigedomsrettar som finst til utmarka i fylket.<\/p>\n\n\n\n

\n\tFr\u00e5 ein del politikarar og debattantar er det hevda at reindrifta no har alle rettar til \u00e5 stoppe inngrep og «utvikling». Det er ikkje tilfelle. Reindrifta sin rettstilstand har endra seg mye fram og tilbake gjennom historia. Fr\u00e5 1960-talet har lovar og domstolar anerkjent at reindrifta har krav p\u00e5 erstatning ved inngrep. Ved utbyggingsplanar i beiteomr\u00e5de har reindrifta rett \u00e5 bli varsla og f\u00e5 komme med innvendingar, men ingen rett til \u00e5 nekte inngrep. Dersom statlige styresmakter vil gjennomf\u00f8re ei utbygging, kan ikkje reindrifta gj\u00f8re anna enn \u00e5 krevje erstatning.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGjennom tidene har det skjedd ei rekke inngrep i omr\u00e5de som har vore brukt av reindrifta. Eksempel er vasskraft- og vindkraftutbygging, vegar, milit\u00e6re \u00f8vingsfelt, boligfelt, hytteomr\u00e5de og turistanlegg. Desse inngrepa har f\u00f8rt til at ein del reineigarar har m\u00e5tta gi opp drifta eller flytte til heilt andre omr\u00e5de. Andre har klora seg fast, men har vore n\u00f8ydde \u00e5 legge om driftsm\u00f8nsteret eller redusere flokkane. For ein del reinbeitedistrikt er inngrepa s\u00e5 store at dei bare med eit n\u00f8drop kan fortsette drifta, og ytterligare inngrep vil f\u00f8re til at dei m\u00e5 gi opp.<\/p>\n\n\n\n

\n\tI 2012 er trugsm\u00e5la mot reindrifta i Finnmark st\u00f8rre enn nokon gong f\u00f8r. Det er ikkje gjort noko samla oversikt over dei planane som eksisterer og dei verknadane dei vil kunne ha for reindrifta. Einskilde planar blir behandla kvar for seg, ofte etter forskjellige lovar og i forskjellige organ, slik at n\u00e5r reindriftsfamiliar m\u00e5 gi opp n\u00e6ringa er ingen ansvarlig.<\/p>\n\n\n\n

\n\tAlta og andre vasskraftverk<\/h3>\n\n\n\n

\n\tDen mest kjente konflikten mellom reindrift og utbyggingsinteresser er kampen om Alta-Guovdageaidnu-vassdraget, ein kamp som jo ogs\u00e5 hadde mange andre sider. For f\u00f8rste gang blei ei konkret sak som gjaldt utbygging i reindriftsomr\u00e5de diskutert i Stortinget, og saka avsl\u00f8rte der den totale kunnskapsmangelen om reindriftssp\u00f8rsm\u00e5l hos sentrale politikarar. Under stortingsdebatten sa daverande olje- og energiminister Bjartmar Gjerde: \u00abdet handler om h\u00f8stbeite for 21 rein. Det er alt.\u00bb Den enkle tankegangen er at ein kan bare berekne kor stor del av det samla reinbeiteomr\u00e5det som blir direkte ber\u00f8rt. S\u00e5 reknar ut ein tilsvarande del av reintalet i omr\u00e5det. Denne tilsynelatande logikken syner ein total mangel p\u00e5 kunnskap om det kompliserte systemet som reindrifta er. Under Altakampen blei det gjort mye for \u00e5 dokumentere skadeverknadar av utbygginga, men vi saknar ei klar oppsummering i ettertid av kva verknadar utbygginga har f\u00e5tt.<\/p>\n\n\n\n

\n\tDe f\u00f8rste vasskraftverka i Finnmark blei bygd ut allereie p\u00e5 slutten av 1800-talet, og i dag er det 15 vasskraftverk i drift. Alle har dei f\u00f8rt til st\u00f8rre og mindre landskapsendringar, men det verkar ikkje som det er gjort noko samanfattande unders\u00f8king av verknadane av desse utbyggingane. Det har og vore ei rekke planar som ikkje er gjennomf\u00f8rt, blant anna etter protestar fr\u00e5 reindrifta. Altautbygginga var opprinnelig planlagt langt st\u00f8rre, ein plan hadde neddemming av M\u00e1ze, ein annan regulering av Joatkkaj\u00e1vrrit og Ie\u0161j\u00e1vri, med verknadar ogs\u00e5 for Tanavassdraget. P\u00e5 1970-talet var det planlagt utbygging bl.a. av Kvalsundvassdraget. At denne planen blei lagt p\u00e5 is skuldast nok b\u00e5de protester fr\u00e5 reindrifta og striden om Altaelva.<\/p>\n\n\n\n

\n\tMen i dag kjem det ikkje bare ein, men ei rekke utbyggingsplanar. No er det planar om heile 20 nye vasskraftverk i fylket. Dei kallast no for sm\u00e5kraftverk, men dei samla naturinngrepa vil bli alt anna enn sm\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\n\tVindkraftverk<\/h3>\n\n\n\n

\n\tVindkraft er framstilt som ei milj\u00f8vennlig energikjelde, og i mange \u00e5r har det vore eit \u00f8nske fr\u00e5 milj\u00f8r\u00f8rsla om \u00e5 satse p\u00e5 vind- og solenergi. Men ogs\u00e5 vindkraft f\u00f8rer til store naturinngrep, til skade bl.a. for fuglelivet, reindrifta og turistn\u00e6ringa. I Finnmark er det i dag bare to vindm\u00f8lle-«parkar» i drift, ved Hav\u00f8ysund og Kj\u00f8llefjord. Men planane er store. Finnmark Kraft har planar om 5 st\u00f8rre anlegg, men ogs\u00e5 andre akt\u00f8rar er p\u00e5 banen, bl.a. Fred Olsen Renewables. Begge desse selskapa vil bygge vindm\u00f8ller i Kvalsund. I lag med dei planlagte koppargruvene der, vil ei slik utbygging trulig f\u00f8re til at eit heilt reinbeitedistrikt vil m\u00e5tte legge ned drifta.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKraftlinjer<\/h3>\n\n\n\n

\n\tDet er planlagt ei ny stor kraftlinje fr\u00e5 Balsfjord i Troms til Hammerfest og vidare til Varanger. I tillegg kjem det nokre mindre linjer ut fr\u00e5 denne. Som vanlig ved utbygging av kraftverk og kraftlinjer blir dette marknadsf\u00f8rt med behovet for str\u00f8m til vanlige husholdningar og industri i Finnmark. I r\u00f8ynda er det to andre behov som ligg bak. Det eine er elektrifisering av gass- og oljen\u00e6ringa. F\u00f8rst har Statoil f\u00e5tt bygge eit ureinska gasskraftverk til \u00e5 drive gassanlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya, s\u00e5 brukar ein milj\u00f8argument for at ein skal elektrifisere dette, slik at ein i staden kan sende meir gass til utlandet og forureine der i staden. Det andre er planane om gigantiske vindm\u00f8lle»parkar» etter heile kysten. Sidan desse skal produsere straum det ikkje er behov for lokalt, treng ein linjer for \u00e5 f\u00f8re straumen ut av fylket til betalingsdyktige marknadar.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKraftlinjene vil gi store inngrep i landskapet, dels i omr\u00e5de som tidligare har vore forsk\u00e5na for inngrep. For reindrifta vil det blir b\u00e5de beitetap og forstyrring i anleggsperioden og seinare. Reindrifta har til no blitt st\u00e5ande noks\u00e5 aleine i protesten mot desse planane. Naturvernforbundet har i fleire tilfelle protestert mot nye linjer, men dessverre har andre delar av milj\u00f8r\u00f8rsla g\u00e5tt god for linjebygginga.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGruvedrift<\/h3>\n\n\n\n

\n\tFr\u00e5 1800-talet har gruver f\u00f8rt til store endringar for fleire lokalsamfunn i Finnmark. Koppargruvene i K\u00e5fjord i Alta, som p\u00e5 1800-talet blei drive av engelsk kapital, f\u00f8rte ikkje bare til fylkets st\u00f8rste arbeidsplass, men til det mest folkerike lokalsamfunnet i fylket. Gjennom mesteparten av 1900-talet var den st\u00f8rste arbeidsplassen i fylket A\/S Sydvaranger, som med oppbygginga av jerngruvene endra S\u00f8r-Varanger kommune fr\u00e5 eit samisk- og finsk-dominert til eit fullstendig norskdominert samfunn.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGruver og bergverk har ogs\u00e5 vore i drift i kortare eller lengre til bl.a. koppargruvene i Kvalsund og Guovdageaidnu, skiferdrift i Alta og Lebesby, kvartsittutvinning i Tana og nefelingruvene p\u00e5 Stjern\u00f8ya i Altafjorden. Gruvedrifta har gitt arbeidsplassar, men ogs\u00e5 milj\u00f8problem. P\u00e5 eine sida gj\u00f8r dei fysiske inngrepa i landskapet at st\u00f8rre eller mindre omr\u00e5de blir \u00f8ydelagte for all eller overskodelig framtid, b\u00e5de for plante- og dyreliv og for menneska som lever i naturen, bl.a. i reindrifta. P\u00e5 andre sida f\u00f8rer giftige utslipp fr\u00e5 utvinning og produksjon til skadar, s\u00e6rlig der det blir sluppe avfall ut i vassdrag og fjordar.<\/p>\n\n\n\n

\n\tEtter ein periode med forholdsvis liten gruveaktivitet i Finnmark, er no b\u00e5de gamle og nye gruver i ferd med \u00e5 starte opp. Sydvaranger Gruve har starta opp igjen med stor strid om utslipp av giftblanda avfall til B\u00f8kfjorden. I Kvalsund vil ein starte koppargruver med tilsvarande utslipp av avfall til Repparfjorden. Den tredje gruva som er planlagt gjenoppstarta er Biedjov\u00e1ggi i Guovdageaidnu, der driftsomr\u00e5det er planlagt kraftig utvida, med store skadeverknadar for reindrifta. Nefelingruva p\u00e5 Stjern\u00f8ya har vore i samanhengande drift, men her er det planar om ei st\u00f8rre utviding av omr\u00e5det, noko som vil gj\u00f8re forholda for reindrifta p\u00e5 \u00f8ya enno vanskeligare. Av tiltak som er nye i seinare \u00e5r er utvinning av gr\u00f8nn masikvartsitt i Guovdageaidnu, der allereie eit selskap har g\u00e5tt konkurs p\u00e5 drifta, og kommunen har g\u00e5tt inn med investeringar som gir dei meir utgifter enn inntekter.<\/p>\n\n\n\n

\n\tMens reineigarar, naturvernarar, fjord- og elvefiskarar er opptatt av \u00e5 hindre eller avgrense ny gruveforureining og naturrasering, har sentrale styresmakter eit heilt anna syn p\u00e5 saka. Der er ein bare opptatt av \u00e5 bygge ut mineraln\u00e6ringa i fylket, og lite opptatt av skadene. Staten har no gitt 100 millionar til kartlegging av mineralar i Finnmark, og tanken er sj\u00f8lvsagt at dei minerala som blir funne drivverdige, dei skal utvinnast. Fr\u00e5 f\u00f8r er det gjort ei rekke unders\u00f8kingar, bl.a. etter gull, som ein s\u00e6rlig i Karasjok-omr\u00e5det ventar seg mye av. Ogs\u00e5 ei rekke andre mineral er registrert, felles for dei fleste av dei er at ein m\u00e5 ta ut enorme mengder med stein eller sand for \u00e5 f\u00e5 ut dei stoffa som ein kan tjene pengar p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\n\tTuristn\u00e6ringa<\/h3>\n\n\n\n

\n\tVi kjenner alle postkortbildet av den koftekledde samen med rein foran midnattsola p\u00e5 Nordkapp. Turistbildet av reindrifta og Finnmark har i mange \u00e5r vore marknadsf\u00f8rt til glede for turistn\u00e6ringa i fylket. Denne er for ein stor del drive av SAS, Rica, Thon og liknande hotellkjeder, men ogs\u00e5 ein del lokalt eigde og drevne mindre bedrifter lever av turistane som kjem til fylket for \u00e5 oppleve det eksotiske fylket med rein og midnattsol. Ogs\u00e5 samar driv turistn\u00e6ring, ofte i kombinasjon med reindrift. Det kan vere tilbod om kj\u00f8ring med rein og slede eller servering av reinkj\u00f8tt i lavvo. Eller salg av reinprodukt og suvenirer etter vegane i turistsesongen. Nokre firma tar langvegsfarande jegarar og sportsfiskarar med innover vidda. Dei gj\u00f8r seg da avhengige av at turistane f\u00e5r lov \u00e5 fiske, jakte, kj\u00f8re skuter og ATV og slik kan denne turistn\u00e6ringa komme i konflikt b\u00e5de med \u00f8nsket om \u00e5 verne om ressursane og med lokalbefolkninga sin tradisjonelle naturbruk.<\/p>\n\n\n\n

\n\tN\u00e5r vi samanliknar med gigantiske turistanlegg i fjellomr\u00e5da mange stadar i S\u00f8r-Noreg, har det enno ikkje kome s\u00e5 langt i Finnmark. Men trulig er det bare eit tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r investorane for fullt kastar seg inn her og \u2013 dersom dei f\u00e5r lov.<\/p>\n\n\n\n

\n\tPolitisk motvilje mot reindrifta<\/h3>\n\n\n\n

\n\tDet er kanskje ikkje heilt tilfeldig at det samtidig med dei nemnde utbyggingsplanane kjem ei politisk kampanje mot reindrifta. Denne er blant anna f\u00f8rt av politikarar i Hammerfest, som hevdar at kommunen har rett til \u00e5 forby reindrift p\u00e5 Kval\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

\n\tN\u00e5r reindrifta f\u00f8ler seg pressa, reagerer nokre med \u00e5 stille krav om eigedomsrett, slik dei har gjort p\u00e5 Stjern\u00f8ya. Dette f\u00f8rer igjen til motreaksjonar mot «den kravstore reindrifta» og frontane blir enno meir skjerpa.<\/p>\n\n\n\n

\n\tEr reindrifta milj\u00f8vennlig?<\/h3>\n\n\n\n

\n\tS\u00e5 langt har vi bare skrive om reindrifta som ei tradisjonell n\u00e6ring som blir truga av andre n\u00e6ringar. Men kva s\u00e5 med reindrifta sj\u00f8lv, blir ho framleis drive p\u00e5 ein tradisjonell og milj\u00f8vennlig m\u00e5te?<\/p>\n\n\n\n

\n\tFram til 1960-talet blei reindrifta langt p\u00e5 veg drive p\u00e5 same vis som gjennom hundrevis av \u00e5r, der framkomstmidla var ski og rein med slede eller pulk. Da gjorde sn\u00f8skuteren sitt inntog, og p\u00e5 1980-talet kom s\u00e5 endringa ogs\u00e5 p\u00e5 sommarf\u00f8re, med innf\u00f8ringa av terrengkj\u00f8ret\u00f8y, som snart blei like uunnv\u00e6rlige.<\/p>\n\n\n\n

\n\tBruken av motorkj\u00f8ret\u00f8y har f\u00f8rt til b\u00e5de fordeler og ulemper for n\u00e6ringsut\u00f8varane. P\u00e5 eine sida har desse gjort det mulig for reineigarane \u00e5 komme raskt mellom heimen og flokken og bu st\u00f8rre del av \u00e5ret i hus i lag med familien og delta i andre aktiviteter i samfunnet. Det har f\u00f8rt til mindre behov for arbeidskraft, noe som er ein fordel for dei som blir igjen i n\u00e6ringa, men ei ulempe for dei det ikkje blir plass til. P\u00e5 andre sida har motorkj\u00f8ret\u00f8ya blitt ein stor utgiftspost, som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med st\u00f8rre flokkar for \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig inntekt. Bruken av motorkj\u00f8ret\u00f8y har ogs\u00e5 hatt negativ verknad p\u00e5 helsa til ut\u00f8varane, ved at dei f\u00e5r mindre mosjon og ofte belastningsskader. Men viktigast er at motorferdsel i utmark, s\u00e6rlig p\u00e5 sommerf\u00f8re, f\u00f8rer til stor belastning p\u00e5 naturen. Det er derfor av fleire grunnar behov for tiltak som kan redusere bruken av motorkj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n

\n\tReindrift og gjerde<\/h3>\n\n\n\n

\n\tHelt tilbake til villreinfangsten si tid har det vore brukt gjerde for \u00e5 leie reinen. I v\u00e5r tid blir det brukt forskjellige typer av gjerde; arbeidsgjerde for skiljing, merking og slakting og leiegjerde som skiljer mellom forskjellige reinbeitedistrikt og hindrar samanblanding av flokkar.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGjerde har ofte fleire negative verknadar. Rein kan bli g\u00e5ande langs eit gjerde og tr\u00e5kke\/spise ned vegetasjonen, slik at det knapt blir vegetasjon igjen. Ofte blir ryper og andre fuglar drept n\u00e5r de flyr i gjerde. Til ein viss grad er det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke gjerde, men bruken av gjerde i reindrifta har no tatt overh\u00e5nd. Ved \u00e5 stimulere til redusert reintall og auka gjeting b\u00f8r det vere mulig \u00e5 fjerne ein god del av gjerda. Det er ogs\u00e5 mange gjerde som st\u00e5r til nedfalls og ikkje har nokon driftsmessig funksjon i reindrifta, men som utgj\u00f8r trugsm\u00e5l mot dyrelivet og hindringar for friluftslivet. Kombinasjonen av auka reintall og innsnevring av bruksomr\u00e5det har f\u00f8rt til ei overbeiting i mange omr\u00e5de, noko som igjen har f\u00f8rt til magre rein og auka behov for foring. Utan foring ville det i mange distrikt ikkje vore mulig \u00e5 opprettholde dagens reintall.<\/p>\n\n\n\n

\n\tEi nyttig og viktig n\u00e6ring<\/h3>\n\n\n\n

\n\tReindrifta har gitt levebr\u00f8d til ein stor del av den samiske befolkninga. Ho har gitt sunt og godt kj\u00f8tt og grunnlag for ei rekke matretter. Reinskinn har blitt brukt til alt fr\u00e5 klede og liggeunderlag til vesker og kunstverk og horn og bein har blitt brukt i ei rekke husflidsprodukt. Reindrifta har i fleire hundre \u00e5r vore ein av b\u00e6rebjelkane i den samiske kulturen. Samisk spr\u00e5k har blitt bevart betre i reindrifta enn i andre n\u00e6ringar, og i tilknyting til reindrifta er det utvikla eit sv\u00e6rt rikhaldig spr\u00e5k omkring rein, beiteforhold og naturfenomen. Reindriftssamar har utvikla stor kunnskap om naturen og bruken av han. Alt dette er argument for \u00e5 ta vare p\u00e5 reindrifta ogs\u00e5 i framtida.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGjennom hundrevis av \u00e5r har reindrifta p\u00e5verka naturen, men p\u00e5 ein m\u00e5te som ikke har \u00f8ydelagt livsgrunnlaget for planter og dyr, ikkje \u00f8ydelagt landskapet eller forgifta naturen. Dei kulturminna reindrifta har etterlatt g\u00e5r s\u00e5 inn i landskapet at ein ofte m\u00e5 vere anten arkeolog eller reineigar for \u00e5 sj\u00e5 dei. Reindrifta har ikkje vore til hinder for at ogs\u00e5 andre har kunna benytte naturen f.eks. til jakt, fiske, b\u00e6rplukking og vedhogst eller til reine naturopplevingar.<\/p>\n\n\n\n

\n\tReinen og reindrifta har fascinert folk langveisfr\u00e5 og dannar mye av grunnlaget for turismen i store delar av Noreg.<\/p>\n\n\n\n

\n\tReindrifta treng vern<\/h3>\n\n\n\n

\n\tDet er i dag grunn til \u00e5 bekymre seg b\u00e5de for utviklinga av reindrifta sj\u00f8lv og for presset p\u00e5 reinbeiteomr\u00e5da fr\u00e5 andre interesser. Om vi skal ha reindrift ogs\u00e5 i framtida, kan vi ikkje samtidig bygge ut vegar, kraftlinjer og kraftverk p\u00e5 kryss og tvers i reinen sitt beiteomr\u00e5de og flytteleier eller endevende naturen for \u00e5 ta ut ein promille med verdifulle mineral og la resten ligge forgifta tilbake. Her har reineigarar, naturvernarar og friluftsliv felles interesser.<\/p>\n\n\n\n

\n\tSamtidig m\u00e5 det skje endringar innafor reindrifta. Reguleringar og st\u00f8ttesystem m\u00e5 leggast om slik at det premierer redusering av reintalet, redusert bruk av motorkj\u00f8ret\u00f8y og gjerde.<\/p>\n\n\n\n

\n\tVillmark eller Klondyke?<\/h3>\n\n\n\n

\n\tTuristn\u00e6ringa fors\u00f8ker seg stadig med \u00e5 reklamere med Finnmark som «v\u00e5r siste villmark». Det er sant at fylket enno har mye verneverdig natur, men villmark er det ikkje. For heile fylket er brukt, i tusenvis av \u00e5r, og bruken har i st\u00f8rre eller mindre grad sett preg p\u00e5 landskapet. I dag er dette landskapet truga p\u00e5 mange vis. Klimaendring rammar her kraftigare enn dei fleste andre stader, da temperaturauken er langt st\u00f8rre enn for jorda som heilskap. Men det st\u00f8rste trugsm\u00e5let mot naturen og dei naturbaserte n\u00e6ringane i dag er nok regjeringa si nordomr\u00e5desatsing, som har sett som m\u00e5l \u00e5 utvinne s\u00e5 mye som mogleg av b\u00e5de dei fornybare og ikkje-fornybare ressursane i Finnmark s\u00e5 raskt som r\u00e5d, utan synlige motforestillingar om omsyn til natur og tradisjonelt n\u00e6ringsliv.<\/p>\n\n\n\n

\n\tSvein Lund<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Artikkel av Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Guovdageaidnu, skrevet for tidskriftet Sosialistisk framtid, trykt i nr. 1-2012. Den kan leses som et innlegg i debatten om reindrift i Finnmark, jfr. tidligere innlegg i dette debattforumet.<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":1488,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[74,81,24],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-1487","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arkiv","category-avjovarri","category-reindrift"],"acf":[],"yoast_head":"\nFinnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Artikkel av Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Guovdageaidnu, skrevet for tidskriftet Sosialistisk framtid, trykt i nr. 1-2012. Den kan leses som et innlegg i debatten om reindrift i Finnmark, jfr. tidligere innlegg i dette debattforumet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2012-03-13T06:36:09+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-01-13T14:57:41+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"167\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/\",\"name\":\"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg\",\"datePublished\":\"2012-03-13T06:36:09+00:00\",\"dateModified\":\"2023-01-13T14:57:41+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg\",\"width\":250,\"height\":167},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark","og_description":"Artikkel av Svein Lund, leder for Naturvernforbundet i Guovdageaidnu, skrevet for tidskriftet Sosialistisk framtid, trykt i nr. 1-2012. Den kan leses som et innlegg i debatten om reindrift i Finnmark, jfr. tidligere innlegg i dette debattforumet.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2012-03-13T06:36:09+00:00","article_modified_time":"2023-01-13T14:57:41+00:00","og_image":[{"width":250,"height":167,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/","name":"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke? - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg","datePublished":"2012-03-13T06:36:09+00:00","dateModified":"2023-01-13T14:57:41+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/03\/img_0571.jpg2028articlelist29.jpg","width":250,"height":167},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/finnmark-var-siste-villmark-eller-vart-nye-klondyke\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Finnmark: V\u00e5r siste villmark eller v\u00e5rt nye Klondyke?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1487","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1487"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1487\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2340,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1487\/revisions\/2340"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1488"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1487"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1487"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1487"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1487"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}