{"id":2982,"date":"2020-05-14T12:36:00","date_gmt":"2020-05-14T10:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?p=2982"},"modified":"2026-01-05T21:23:27","modified_gmt":"2026-01-05T20:23:27","slug":"hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/","title":{"rendered":"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb?<\/h1>\n\n

Det har g\u00e5tt 40 \u00e5r. Her deler Kjell M. Der\u00e5s, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka \u00abAltakampen\u00bb av Alfred Nilsen. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

14.06.2020
\u00abDet landet dem vil demme ned e ikkje bare stein
Her har i mange tusen \u00e5r v\u00e6rt folk og laks og rein
Og vi har ikkje kampa heilt i villa
D\u00e6m ba om hjelp te stormen oppi Stilla\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette sitatet fra Alfred Nilsen sin bok \u00abAltakampen \u2013 milj\u00f8kampens st\u00f8rste folkereisning\u00bb som ble lansert i desember 2019, er utdrag av Detsika-visa \u2013 et ektef\u00f8dt barn av Folkeaksjonen sitt store kulturtreff sommeren 1979. Alfred Nilsen \u2013 den mest sentrale lederen i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta\/Kautokeinovassdraget \u2013 har i boka skildret sin opplevelse av \u00e5 lede milj\u00f8kampens st\u00f8rste folkereisning, hvor slaget i Stilla 14. januar 1981 ble en merkedag i milj\u00f8bevegelsens historie i Norge.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Artikkelforfatteren holder appell ved fjellbj\u00f8rkplanting i Stilla i 1979. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Denne verselinja er sv\u00e6rt aktuell: I 2020 p\u00e5st\u00e5r vindindustriselskapet Grenselandet at deres planlagte vindindustriprosjekt mellom Levajok i Tana og mot Kunes i Lebesby gj\u00f8r ingen skade \u2013 da omr\u00e5det bare best\u00e5r av stein!<\/p>\n\n\n\n

Dette skriftstykket er ikke en vanlig bokomtale, men et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fram viktige erfaringer til debatt \u2013 sett ut fra lederen av Folkeaksjonen, og mitt st\u00e5sted som grasrotaktivist, i den samme kampen. Hva kan vi l\u00e6re av denne boka om alliansebygging, organisasjonskultur og mobilisering som er aktuelt for dagens milj\u00f8vernere? Hvordan var det mulig \u00e5 reise en slik opinion, som Alfred Nilsen sp\u00f8r i boka si?<\/p>\n\n\n\n

Forfatterens omtale av Detsika-leiren sommeren 1979 gir noen svar: \u00abGruppene arbeidet med forskjellige tema som Finnmarks behov for Altakrafta, alternative energikilder, samenes historie og rettigheter. Leirens egne krefter og tilreisende trubadurer og foredragsholdere bidro til at leiren utviklet seg til \u00e5 bli landets st\u00f8rste kulturarrangement\u00bb (side 35, min kursivering).<\/p>\n\n\n\n

Vi plantet fjellbj\u00f8rk i veitraseen, og jeg tar med et lite utdrag fra appellen jeg holdt: \u00ab\u00c6 e glad i fjellbj\u00f8rka. Ho er vakker \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5, og god \u00e5 varme seg p\u00e5 n\u00e5r kaldgufset fra Stortinget brer seg nordover \u2026 og energi fra fjellbj\u00f8rka er vanskelig \u00e5 transportere bort over samkj\u00f8ringsnettet.\u00bb

Alliansebygging og samarbeid som varemerke for Folkeaksjonen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Samarbeid mellom all slags folk og ulike organisasjoner var et av varemerkene i kampen for \u00e5 berge elva, som Alfred Nilsen skriver: \u00abMotstandsarbeidet og de vellykkede aksjonene i Alta har gitt folk tro p\u00e5 at det nytter \u00e5 g\u00e5 utenomparlamentariske veier (\u2026) Motstandssommeren knyttet sammen by- og bygdefolk over religi\u00f8se, politiske og sosiale skillelinjer.\u00bb (side 73).<\/p>\n\n\n\n

Nilsen kommer ogs\u00e5 inn p\u00e5 Naturvernforbundets rolle: \u00abF\u00f8rste august 1978 ble det holdt et fellesm\u00f8te av utbyggingsmotstandere p\u00e5 Alta Hotell. Deltakerne var Norges Naturvernforbund, Alta Laksefiskeinteresseselskap, Altautvalget og Folkeaksjonen. Haakon Henriksen sa at Altautvalget var glad for at Folkeaksjonen var startet og at det var viktig med et godt samarbeid mellom de to organisasjonene (\u2026) Den gode kontakten med Norges Naturvernforbund var sv\u00e6rt viktig for Folkeaksjonen og motstandsarbeidet. For selv om Naturvernforbundet ikke var utpreget tilhenger av v\u00e5r sivile ulydighetslinje, hadde de mange medarbeidere som satt p\u00e5 viktig informasjon som ogs\u00e5 vi fikk kunnskap om.\u00bb (side 32).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

H\u00e5kon Henriksen og artikkelforfatteren. <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

I tillegg var Nilsen med p\u00e5 arbeidet med \u00e5 starte en egen avis i Alta \u2013 Altaposten, som ble et s\u00e6rs viktig taler\u00f8r for elveredderne. Jeg tviler p\u00e5 om noe \u00abhodejegerfirma\u00bb kunne ha funnet noen som var bedre egnet enn han. I dag er det et stort savn at mange milj\u00f8aktivister mangler organisatorisk erfaring, og da blir man lett privatpraktiserende milj\u00f8aktivister \u2013 uten samlet slagkraft. I dag har vi ogs\u00e5 mange som kun verdsetter sin faglige kunnskap og faglig dokumentasjon. Nilsen deler en tankevekkende erfaring vedr\u00f8rende fakta: \u00abDet var sv\u00e6rt frustrerende \u00e5 oppdage at dokumentasjonen fra Altautvalget, de ber\u00f8rte kommunene og Naturvernforbundet, fikk lite geh\u00f8r (\u2026). Vi var temmelig bl\u00e5\u00f8yde, fordi vi trodde at n\u00e5r vi skaffet fakta om vassdraget, om de d\u00e5rlige og mangelfulle og fullstendige gale opplysningene som b\u00e5de NVE og departementene bygget p\u00e5, var det mulig \u00e5 f\u00e5 utbyggingsplanene stoppet.\u00bb (side 26)

Joik har st\u00f8rre kraft enn krutt \u2013 om kultur og naturvern<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 side 71 stiller forfatteren det store sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan var det mulig \u00e5 reise en slik opinion? Og svarer selv slik: \u00abAlta-saken ble, slik jeg ser det, et samlingspunkt for milj\u00f8bevegelsen. Det var en sak som hadde s\u00e5 mange momenter i seg at alle fant noe \u00e5 sl\u00e5ss for. Laksen i elva, b\u00f8ndenes levek\u00e5r i Altadalen, kyst- og fjordfisket etter laks, samenes rettigheter, og det som i dag er viktigere enn noen gang, klima og milj\u00f8forandringene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Erfaringene fra Altakampen viser at fakta og dokumentasjon er ikke nok. Detsikaleiren viste vei \u2013 kulturkreftene p\u00e5 alle niv\u00e5 fikk f\u00f8lelsene i sving \u2013 dikt, musikk, teater, bildekunst \u2013 kulturkampen vant vi 10-0! Og Stillamarsjen i 1980 med 700 deltakere var den tredje store naturmarsjen med cirka 700 deltakere. Den f\u00f8rste var Nord-Fosenmarsjen i 1978, og den andre Forramarsjen i 1979.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nordfosen-marsjen i 1978 var en av to store naturmarsjer f\u00f8r Altaaksjonen.<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I referatet etter den f\u00f8rste landskonferansen i Alta i 1980 som jeg har i mitt arkiv, st\u00e5r det: \u00abErfaringer fra Fosen og Forra viser at slike marsjer er popul\u00e6re.\u00bb Disse naturmarsjene var et kulturfenomen som varte i tre \u00e5r, og n\u00e5 er de p\u00e5 vei tilbake igjen.<\/p>\n\n\n\n

Kalvvatnmarkeringa i 2014 mot vindindustrien p\u00e5 grensa mellom Nord-Tr\u00f8ndelag og Nordland samlet cirka 200 personer til et kulturarrangement i fjellet \u2013 med mye kultur, kortreist mat og bygging av fellesskap. St\u00f8ttemarsjen for St\u00f8lsheimen november 2018 hadde en oppslutning p\u00e5 rundt 550 deltakere \u2013 s\u00e5 det n\u00e6rmer seg gode gamle dager. Den ble arrangert av DNT i samarbeid med Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 sveise sammen folk med naturopplevelser og kultur har etter hvert blitt en vinneroppskrift. Men det unike i Alta var ledelsen i Folkeaksjonen som klarte \u00e5 balansere alle ulike krefter til \u00e5 dra i en felles retning. Den brede organisasjonserfaringen til Alfred Nilsen, og samarbeidet med de andre i styret, var nok sv\u00e6rt avgj\u00f8rende. Gode analyser av hvordan man skulle f\u00e5 med ulike milj\u00f8er inn i alliansen, og hardt m\u00e5lrettet arbeid var viktig.

P\u00e5 denne tiden var det ikke noen selvf\u00f8lge at samarbeid mellom milj\u00f8bevegelsen og de ulike samiske milj\u00f8ene skulle g\u00e5 bra. Det var bare Folkeaksjonen mot Nordens st\u00f8rste skytefelt p\u00e5 Fosen, som hadde praktisert dette p\u00e5 denne tiden. Den st\u00f8rste seieren over vindindustrien i Norge, Kalvvatnkampen, var bygd opp etter samme alliansemodell som Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. N\u00e5 er det vanlig at samiske milj\u00f8er og Naturvernforbundet samarbeider for \u00e5 forsvare verdifull natur \u2013 enten det gjelder vassdragsutbygging, hyttefelt eller vindindustri.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Andr\u00e9 Marton Pedersen<\/span><\/figure>
\n

Synn\u00f8ve Kvamme holder appell i St\u00f8lsheimen under marsjen i 2018 (Foto: Bergen og Hordaland turlag\/Andr\u00e9 Morton Pedersen)<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\u00c5 takle angrep fra utbyggingstilhengerne<\/h3>\n\n\n\n

Men hvordan taklet Folkeaksjonen presset fra de som ville bygge ut, og som hadde mesteparten av media p\u00e5 sin side? I boka gjengis en pressemelding av den mer sjeldne sorten: Felles pressemelding 13.02.1980 (Folkeaksjonen og Altautvalget):<\/p>\n\n\n\n

\u00abVi \u00f8nsker \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 en del av de teorier som enkelte lederskribenter i pressen har hatt som m\u00f8nster i lang tid; nemlig at denne motstandsaksjonen skal danne m\u00f8nster for alle andre vassdragsutbygginger.<\/p>\n\n\n\n

En m\u00e5 ha mye redusert gangsyn om en ikke har observert at dette er en helt spesiell sak. Motstanden mot Alta-utbyggingen er sprunget ut p\u00e5 lokalt plan, men har f\u00e5tt enorm oppslutning landet rundt, og i utlandet.<\/p>\n\n\n\n

Skal det bli en lignende motstand i andre utbyggingssaker m\u00e5 ogs\u00e5 det samme grunnlaget v\u00e6re til stede, nemlig bastant lokal motstand, elendig saksforberedelse og fare for store natur- og milj\u00f8skader eller inngrep i minoriteters rettigheter.<\/p>\n\n\n\n

Vi er ingen prinsipielle motstandere av vannkraftutbygging.\u00bb (side 60, kun utdrag).<\/p>\n\n\n\n

Her er det ogs\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re for oss som i dag kjemper mot vindindustrien. T\u00e5lmodig og langvarig arbeid f\u00f8rte til at det ble vedtak mot utbygging i kommunestyrene i Alta og Kautokeino, i motsetning til kommunestyrer i \u00c5fjord, Fr\u00f8ya og Flatanger, som har \u00f8nsket vindindustrien velkommen.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re prinsipielt imot all vindindustri kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 bygge brede og slagkraftige allianser. \u00d8yfjellet ved Mosj\u00f8en kan v\u00e6re et eksempel hvor man klarte \u00e5 forene mange<\/a>, og de viktigste organisasjonene, inkludert ungdomsorganisasjonene Noereh og Natur og Ungdom.<\/p>\n\n\n\n

Verdensmestre i organisering \u2013 \u00e5 bygge leir i 30 graders kulde i m\u00f8rketida<\/strong>

Tilbake til den store styrkepr\u00f8ven \u2013 \u00e5 planlegge og bygge leir i 30 graders kulde i den m\u00f8rkeste \u00e5rstida \u2013 dvs. gjengen som ble utkalt jula 1980 \u2013 og gikk under begrepet Saltfjellgjengen. Nilsen er sparsom med navn, men jeg kan vel r\u00f8pe at jeg var en av Saltfjellgjengen. \u00abMed Per Adde i spissen, ankom gjengen p\u00e5 6-7 personer til Skiveien 9 en av de f\u00f8rste dagene i januar som avtalt (\u2026) Den fine stua v\u00e5r som enda var julepyntet, hadde f\u00e5tt et visst preg av h\u00f8yl\u00f8e, med sennagress og reinh\u00e5r. (\u2026) Som et apropos var navnet Saltfjellgjengen noe misvisende da det var bare Per Adde som bodde der.\u00bb s. 96-97.
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Plakat i Stilla i 1981<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nilsen beskriver noen av strabasene: \u00abVi hadde selvf\u00f8lgelig trent p\u00e5 \u00e5 sette opp teltene i dyp sn\u00f8 og kulde.\u00bb Jeg husker enda for en lettelse det var \u00e5 h\u00f8re at alt var g\u00e5tt etter planen, til og med raskere enn beregnet. (\u2026) For \u00e5 fungere i m\u00f8rke og 35 kuldegrader, t\u00e5ltes det ingen feilskj\u00e6r. Vi var godt forberedt og leirledelsen var s\u00e5 dyktig, at det b\u00f8d p\u00e5 f\u00e5 problemer \u00e5 etablere leiren. Teltene som stengte veien p\u00e5 nullpunktet og teltene i kvileleiren kom derfor raskt opp. Men det ble fort klart at \u00e5 ha noen hundre personer fast oppe i leiren i januar-natta med sterk kulde, ville bli krevende.\u00bb (side 97-98)

Organisasjonsutveksling mellom Naturvernforbundet og Folkeaksjonen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I boka l\u00f8fter forfatteren fram Per Flatbergs rolle som informasjonsleder i Folkeaksjonen. Flatberg kom fra stillingen som generalsekret\u00e6r i Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n\n

\u00abGeneralsekret\u00e6r Per Flatberg kunne ikke, som leder i Naturvernforbundet, st\u00f8tte sivile ulydighetsaksjoner som vi drev i Alta. Derfor sa han fra seg jobben i Naturvernforbundet og kom hit til Alta og begynte som informasjonsleder i Folkeaksjonen. Han ble p\u00e5 styrem\u00f8te 11. mars 1981 formelt ansatt som informasjonsleder.<\/p>\n\n\n\n

Per Flatberg kom til oss i en periode vi i ledelsen var sv\u00e6rt slitne. Storaksjonen i Stilla hadde v\u00e6rt et r\u00e5kj\u00f8r b\u00e5de fysisk og psykisk. Han kom som et friskt pust. Det at Per kom fra jobben som generalsekret\u00e6r i Naturvernforbundet gjorde at han hadde gode kontakter b\u00e5de til media og byr\u00e5kratiet i regjering og Storting. Det var selvf\u00f8lgelig en kjempefordel.\u00bb (side 138).<\/p>\n\n\n\n

Samspillet mellom Folkeaksjonen og Naturvernforbundet var nyttig for begge parter. I den aktuelle situasjonen fikk den \u00abfristilte\u00bb Per benytte sine nettverk til det beste for saken. Dynamikken mellom lokale aksjonsgrupper av ulik st\u00f8rrelse og Naturvernforbundet har blitt sv\u00e6rt viktig etter hvert. Lokalt\/regionalt styrte aksjoner \u2013 hvor tillitsvalgte i Naturvernforbundet ofte drar lasset \u2013 har blitt en modell som fungerer bedre og bedre i samspill med sekretariatet.

Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dag er det ganske mange vindindustrimotstandere som setter sin lit til domstolene. Alfred Nilsen oppsummer sine erfaringer med rettsapparatet: \u00abDen mest deprimerende l\u00e6rdommen jeg, og mange andre, sitter igjen med etter rettssakene under og etter demonstrasjonene for \u00e5 bevare elva og vassdraget er: Stol aldri p\u00e5 loven og domstolene hvis man er i konflikt med Staten eller dens maktut\u00f8vere.\u00bb (side 144).<\/p>\n\n\n\n

Alle som er glad i naturen og kulturen som naturen har gitt livsgrunnlag til, b\u00f8r lese denne boken. De utvalgte temaene som er prioritert her, b\u00f8r dr\u00f8ftes av de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re av historiens st\u00f8rste folkereisning for naturen. Jeg oppfordrer alle lokallag og tillitsvalgte i Naturvernforbundet til \u00e5 lese og diskutere boka \u00abAltakampen, milj\u00f8kampens st\u00f8rste folkereisning\u00bb!<\/p>\n\n\n\n

\"Ett<\/figure>\n\n\n\n
\"Det<\/figure>\n\n\n\n

Innlegget er tidligere publisert i Natur og milj\u00f8 – 13.05.2020. <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det har g\u00e5tt 40 \u00e5r. Her deler Kjell M. Der\u00e5s, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka \u00abAltakampen\u00bb av Alfred Nilsen.<\/p>\n","protected":false},"author":222,"featured_media":2984,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[72,175,31],"tags":[87],"local":[176],"class_list":["post-2982","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innspill","category-stilla-laget-vest-finnmark","category-vindkraft-og-kraftlinjer","tag-organisasjonsarbeid","local-stilla-laget-vest-finnmark"],"acf":[],"yoast_head":"\nHva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Det har g\u00e5tt 40 \u00e5r. Her deler Kjell M. Der\u00e5s, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka \u00abAltakampen\u00bb av Alfred Nilsen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2020-05-14T10:36:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-01-05T20:23:27+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"351\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/png\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svanhild Andersen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svanhild Andersen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/\",\"name\":\"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png\",\"datePublished\":\"2020-05-14T10:36:00+00:00\",\"dateModified\":\"2026-01-05T20:23:27+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png\",\"width\":653,\"height\":351,\"caption\":\"Detsika i Alta 1979. Foto: Kjell Wilhelmsen\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Stilla-laget \/ Vest-Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/stilla-laget-vest-finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079\",\"name\":\"Svanhild Andersen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svanhild Andersen\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/svanhildandersen\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark","og_description":"Det har g\u00e5tt 40 \u00e5r. Her deler Kjell M. Der\u00e5s, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka \u00abAltakampen\u00bb av Alfred Nilsen.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2020-05-14T10:36:00+00:00","article_modified_time":"2026-01-05T20:23:27+00:00","og_image":[{"width":653,"height":351,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png","type":"image\/png"}],"author":"Svanhild Andersen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svanhild Andersen","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/","name":"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb? - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png","datePublished":"2020-05-14T10:36:00+00:00","dateModified":"2026-01-05T20:23:27+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2022\/12\/1979_demokrati_detsika.png","width":653,"height":351,"caption":"Detsika i Alta 1979. Foto: Kjell Wilhelmsen"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hva-kan-vi-laere-av-stormen-oppi-stilla\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Stilla-laget \/ Vest-Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/stilla-laget-vest-finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Hva kan vi l\u00e6re av \u00abStormen oppi Stilla\u00bb?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/ac9adf3e6dde1f63a4c15df0e6898079","name":"Svanhild Andersen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b76c896dbbc1d0390c53b245ebb2e708?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svanhild Andersen"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/svanhildandersen\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2982","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/222"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2982"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2982\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3009,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2982\/revisions\/3009"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2984"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2982"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2982"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2982"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=2982"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}