{"id":460,"date":"2012-10-25T07:47:20","date_gmt":"2012-10-25T05:47:20","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/"},"modified":"2012-10-25T07:47:20","modified_gmt":"2012-10-25T05:47:20","slug":"naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/","title":{"rendered":"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Brev sendt N\u00e6rings- og handelsdepartementet 29.03.2012 <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Svein Lund<\/span><\/div>\n\t\t\t25.10.2012 07:47<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil med dette komme med v\u00e5re innspill til
\nregjeringens arbeid med en mineralstrategi for Norge. Vi vil vise til tidligere kontakt om
\nemnet, i form av brev den 8.juli 2011, m\u00f8te med statssekret\u00e6r Rikke Lind den 27. februar,
\noversendelse av rapporten Naturmangfold 2020 den 23.12. 2011, samt v\u00e5re h\u00f8ringsuttalelser
\ntil s\u00f8knadene for reguleringsplan og utslippstillatelse for Engeb\u00f8fjellet, Nussir og Syd-
\nVaranger og h\u00f8ringssvar til forslag om innf\u00f8ring av EUs direktiv 2006\/21\/EF den 10. juni
\n2011.<\/p>\n\n\n\n


\nBakgrunn<\/strong>
\nNorge er p\u00e5 vei inn i en periode med \u00e5pning av nye gruveprosjekter. Det er positivt at
\nregjeringen vil lage en strategi for mineralutvinning. Denne industrien kan framskaffe
\nmineraler som samfunnet trenger. Samtidig m\u00e5 det legges en strategi som tar h\u00f8yde for at
\ndette er ikke-fornybare ressurser og at gruvedrift kan ha store milj\u00f8konsekvenser. Strategien
\nsom lages m\u00e5 v\u00e6re kunnskapsbasert og ha h\u00f8ye milj\u00f8ambisjoner. Ved tidligere
\ngruveprosjekter har milj\u00f8kunnskapen v\u00e6rt mindre, men n\u00e5 har vi sjansen til \u00e5 styre
\nutviklingen i denne n\u00e6ringen i riktig retning i \u00e5rene som kommer. Mineralstrategien m\u00e5 ha
\nsom ambisjon at Norges gruveindustri skal v\u00e6re verdens reneste og at vi er i forkant med \u00e5
\nutvikle milj\u00f8vennlig gruveteknologi.
\nDe siste \u00e5rene har det v\u00e6rt store diskusjoner om konkrete gruveprosjekter der selskapene
\n\u00f8nsker \u00e5 legge gruveavgangen i sj\u00f8deponi i lokale fjorder. Naturvernforbundet og Natur og
\nUngdom er ikke motstandere av gruvedrift, men mener at sj\u00f8deponi ikke skal tillates. Som en
\nf\u00f8lge av dette har mange av v\u00e5re innspill i debatten handlet om sj\u00f8deponi, men vi vil
\nvektlegge at det ogs\u00e5 er en rekke forhold og milj\u00f8konsekvenser ved gruvedrift som m\u00e5
\nbehandles grundig.
\nNorge m\u00e5 ta bedre vare p\u00e5 eget naturmangfold. 2398 arter og 40 naturtyper er truet, og det
\ngj\u00f8res i dag ikke nok for \u00e5 snu utviklingen. Den internasjonale konvensjonen om biologisk
\nmangfold (CBD) sier at alle land m\u00e5 ta bedre vare p\u00e5 naturen, og i 2010 bidro Norge til \u00e5 heve
\nog konkretisere ambisjonene for hva som m\u00e5 gj\u00f8res for at dyr og planter ikke skal g\u00e5 tapt. I \u00e5r
\nskal regjeringen m\u00f8te resten av verden til nye forhandlinger under konvensjonen, og et viktig
\nfokus er marin natur og kystnatur. I en rapport fra Naturvernforbundet i 2011 om hvordan
\nNorge skal f\u00f8lge opp disse ambisjonene var ingen tillatelser til nye utslipp av avfall og
\nmilj\u00f8gifter som skader fjordene og havmilj\u00f8et en av v\u00e5re prioriterte anbefalinger. I tillegg til
\nCBD fikk Norge i 2009 en ny naturmangfoldlov med ambisi\u00f8se m\u00e5l for bruk og vern av norsk
\nnatur.
\nVannrammedirektivet, som er juridisk bindende for Norge med sine minimumsrammer, er
\nsv\u00e6rt komplisert. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom leser det imidlertid slik at gruveindustri basert p\u00e5 bruk av fjordene for utslipp av gruvemasser med og uten kjemikalier
\ner i strid med flere sentrale artikler. Det er ikke tilstrekkelig \u00e5 bruke Vannrammedirektivet
\nsom en rettledning for vurdering sammen med andre former for vurdering av inngrep.
\nDirektivet er f\u00f8rende for norske vedtak. Vi ser tillatelse til nye sj\u00f8deponi fra gruver, eller
\nvesentlig utviding av eksisterende sj\u00f8deponi, som brudd p\u00e5 Vannrammedirektivets artikler 1
\nog 4.7. Tilsvarende vil det dersom man ikke gjennomf\u00f8rer gradvise innstramminger i
\neksisterende utslipp av gruvemasse til sj\u00f8, med forpliktende tidsplan om \u00e5 avslutte utslippene
\ninnen rimelig tid, v\u00e6re brudd p\u00e5 Vannrammedirektivets artikler 1 og 4. Vi vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at
\nVannforskriftens \u00a7 12 ser ut til \u00e5 v\u00e6re i strid med Vannrammedirektivet n\u00e5r forskriften under
\nvisse vilk\u00e5r kan tillate nye inngrep som senker tilstandsklassen for alle vannforekomster fra
\n\u201dmeget god\u201d til \u201dgod\u201d, mens Vannrammedirektivet bare tillater dette for overflatevann.
\nEttersom grunnvann kan bli sterkt p\u00e5virket gjennom avrenning fra gruvedrift, er det vesentlig
\nat det er Vannrammedirektivets regelverk som blir nytta.<\/p>\n\n\n\n


\nKunnskap om konsekvenser for naturen<\/strong>
\nArbeidet med kartlegging av norsk natur har skutt fart de siste \u00e5rene, men Norge ligger
\nfortsatt et stykke bak land som Sverige, og det er store hull i kunnskapen. Vi kjenner omtrent
\n41.000 norske arter, men estimater tilsier at det finnes omtrent 55.000. Arbeidet med norske
\nnaturtyper har ogs\u00e5 vist at det er behov for mer kunnskap: hvor naturtypene er, hvordan de
\nvarierer og hvilke arter som lever der. I marine omr\u00e5der er utfordringene i forhold til
\nkunnskapsniv\u00e5 store. MAREANO, det statlige kartleggingsprogrammet av norske kyst- og
\nhavomr\u00e5der, er sv\u00e6rt viktig for den eksisterende kunnskapen, men det er fortsatt store hull.
\nNaturtypen fjord st\u00e5r sammen med flere andre p\u00e5 den norske r\u00f8dlista for naturtyper som f\u00f8lge
\nav kunnskapsmangel og kan med bedre landskapsgrunnlagville bli kategorisert som truet eller
\nn\u00e6rt truet.
\nOppstart av nye gruveprosjekter er nok et argument som viser hvorfor det er viktig med en
\nbedre kartlegging av norsk natur og mer forskning p\u00e5 konsekvensene av menneskelige
\ninngrep. I tillegg m\u00e5 det gj\u00f8res et grundig faglig arbeid i konsekvensutredningene for
\nkonkrete prosjekter. Dette er er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppfylle naturmangfoldlovens krav i kapittel
\n2 og s\u00e6rlig \u00a7\u00a7 8 og 9 om kunnskapsgrunnlaget og f\u00f8re var-prinsippet. Kravene til
\nkonsekvensutredningene m\u00e5 heves og det m\u00e5 settes av tilstrekkelige ressurser til \u00e5 gj\u00f8re gode
\nregistreringer. Vi vil vise til brevet fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt
\ninstitutt for ern\u00e6rings- og sj\u00f8matforskning og Mattilsynet til Fiskeri- og kystdepartementet
\n14.03.12 som gir en rekke r\u00e5d til hvordan konsekvensutredningene kan bli bedre.
\nTilr\u00e5dningen fr\u00e5 Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning i
\nEngeb\u00f8-saken den 19.03.12 viste med all tydelighet at standarden m\u00e5 heves.<\/p>\n\n\n\n


\nPRINSIPPER FOR NORSK GRUVEDRIFT
\nLangsiktig perspektiv<\/strong>
\nMineralressurser er en ikke-fornybar ressurs, der uttak i tillegg kan gi milj\u00f8problem.
\nRessursene m\u00e5 bli forvaltet ut i fra dagens og framtidas behov. Vi m\u00e5 ha et tusen\u00e5rig
\nperspektiv p\u00e5 hva vi tar ut i dag, og n\u00e5r vi tar ut mineral fra grunnen m\u00e5 ressursene bli utnyttet
\nbest mulig. Som en del av konsesjonsprosessen m\u00e5 det ogs\u00e5 bli stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om hva
\nsamfunnet har reelt behov for av slike ressurser, og om det er mulig med mer milj\u00f8vennlige
\nerstatninger.<\/p>\n\n\n\n

Minimalisere naturinngrep<\/strong>
\nDet er vesentlig \u00e5 velge driftsformer som gir minst mulig naturinngrep. Der det er praktisk
\nmulig, vil underjordsdrift som regel v\u00e6re \u00e5 f\u00f8retrekke framfor storskala dagbrudd og bort-
\nsprenging av fjelltopper. Milj\u00f8vern m\u00e5 ha forrang framfor \u00f8nsket om \u00e5 ta ut heile forekomsten
\ni dag. Teknologiutvikling kan f\u00f8re til at man i framtida kan ta ut resten med mindre
\nmilj\u00f8skade.<\/p>\n\n\n\n


\nGruver uten avfall<\/strong>
\nGruver uten avfall b\u00f8r bli en nasjonal m\u00e5lsetting ogs\u00e5 i Norge. Her vil vi for eksempel vise til
\nIndias mineralstrategi fra 2008:\u201dZero waste mining will be the national goal and mining
\ntechnology will be upgraded to ensure extraction and utilization of the entire run-of-mines.\u201d
\nIndia utvikler lovverk for \u00e5 sikre at nye konsesjoner g\u00e5r i retning av dette prinsippet.<\/p>\n\n\n\n


\nAvfallsminimering<\/strong>
\nGruveavfall representerer et av de store milj\u00f8problemene med gruvedrift, og minimering av
\navfall m\u00e5 f\u00e5 vektlegges sterkt. Det er ikke tilstrekkelig med utredninger om god utnytting og
\nalternativ bruk dersom planene ikke gjennomf\u00f8res. Det m\u00e5 bli stilt strenge vilk\u00e5r til god
\nutnytting og alternativ bruk, som m\u00e5 starte samtidig med utvinningen. Gruveavgangen m\u00e5
\ndeponeres p\u00e5 en m\u00e5te slik at ressurser som finnes i den kan utnyttes i framtiden. Sj\u00f8deponi
\nkan gj\u00f8re at ressursene blir tapt for alltid.<\/p>\n\n\n\n


\nGod utnytting av mineralene som tas ut.<\/strong>
\nN\u00e5r man f\u00f8rst har \u00e5pnet en gruve finmalt stein, m\u00e5 det v\u00e6re krav til ogs\u00e5 \u00e5 ta ut andre
\nmineraler som er i sm\u00e5 konsentrasjoner, selv om det ikke er l\u00f8nnsomt.<\/p>\n\n\n\n


\nAlternativ bruk av avgang og gr\u00e5berg<\/strong>
\nVerdifullt materiale blir behandlet som avfall og skaper store milj\u00f8problem i stedet for at
\nressursene blir brukt til beste for samfunnet. Mineralstrategien m\u00e5 ha som en sentral m\u00e5lsetting \u00e5 etablere et \u00f8konomisk og juridisk rammeverk som sikrer alternativ bruk av avgang og gr\u00e5berg. Et eksempel er avgangen fra gruva p\u00e5 Stjern\u00f8ya i Finnmark. Den er godkjent som kaligj\u00f8dsel til \u00f8kologisk landbruk, og kan dekke halvparten av kalibehovet i norsk landbruk, men blir i dag dumpet i Stjern\u00f8ysundet. Avgangen fra Hustadmarmor kan dekke det norske behovet for landbrukskalk flere ganger, men store deler av den blir dumpa i Elnesv\u00e5gen. Det som ikke dumpes brukes av landbruket.<\/p>\n\n\n\n

Redusert utvinningstakt<\/strong>
\nUtvinningstakten for en gruve vil p\u00e5virke muligheten til avfallsminimering. Det er for
\neksempel enklere \u00e5 finne alternative bruksomr\u00e5der og st\u00f8rre utvinningsgrad for en stor
\nandel av 2 millioner tonn i \u00e5ret enn for 6 millioner tonn.<\/p>\n\n\n\n

Tilbakefylling<\/strong>
\nDet som er igjen etter god ressursutnytting og alternativ bruk, b\u00f8r som hovedregel bli f\u00f8rt
\ntilbake i gruva gjennom seksjonering av gruven. Internasjonalt er dette rangert som beste
\nmilj\u00f8messige teknologi. I Norge er hovedregelen at det ikke er tillatt med tilbakefylling.
\nDet m\u00e5 bli endra til en plikt til \u00e5 vurdere driftsform med tilbakefylling.
\n
\nAvfallsavgift som virkemiddel<\/strong>
\nRegjeringen b\u00f8r innf\u00f8re insentiver for \u00e5 redusere avfallsmengden fra gruvedrift, og en form
\nfor avfallsavgift er et mulig virkemiddel. M\u00e5let er bedre utnyttelse av avfallet og at forurenser
\nskal betale dersom tiltaket gjennomf\u00f8res. Selskapene m\u00e5 ta med milj\u00f8kostnadene i sine
\nl\u00f8nnsomhetsvurderinger. En avgift kan utformes p\u00e5 ulike m\u00e5ter, for eksempel som avgift p\u00e5
\ndeponering. Desto mer som deponeres, desto dyrere blir det. Ei avfallsavgift pr tonn som ei
\ngruve sender til deponi kan gj\u00f8re det \u00f8konomisk attraktivt \u00e5 finne andre l\u00f8sninger enn deponi,
\nbasert p\u00e5 avfallsreduksjon. Avfallsavgiften kan g\u00e5 til tilrettelegging, forskning med mer.
\nAlternativt kan man gj\u00f8re som Storbritannia, som har innf\u00f8rt en avgift for de som skal ta ut
\nye «jomfruelige» masser til for eksempel veibygging eller hus. En slik avgift slipper man om
\nman i stedet bruker «brukte» masser, fra for eksempel gruveindustrien. Eramet i Sauda har f\u00e5tt
\nsolgt en del slagg til England som en f\u00f8lge av dette. Dette skaper et marked for avfallet.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8deponi<\/strong>
\nSj\u00f8deponi av masser fra gruvedrift er sv\u00e6rt skadelig for naturen i havet, og b\u00e5de milj\u00f8-, mat-
\nog fiskerimyndigheter har advart om konsekvensene. Alt liv p\u00e5 havbunnen under deponiet vil
\nforsvinne, og kjemikalier og partikler i massene kan virvles opp og skade fisk og annet
\nnaturmangfold. Konsekvensutredninger for konkrete prosjekter, for eksempel Nussir i
\nFinnmark, viser at sj\u00f8deponi har mange negative konsekvenser.
\nNorge m\u00e5 forby sj\u00f8deponi for gruveavgang og gr\u00e5berg og lage en plan for avvikling av
\ndagens deponi. \u00c5 fylle fjordane med gruveavfall er ikke b\u00e6rekraftig, og representerer en stor
\nrisiko for \u00f8kologien i fjordane, havet utafor, framtidig mattilgang og livsgrunnlaget langs
\nkysten. Nesten alle land i verda har avsluttet bruk av sj\u00f8deponi, og etter at Boulby mine i
\nEngland gjekk over til tilbakefylling i 2003, er det bare Norge som praktiserer dette i Europa.
\nKina, USA, Australia, Canada og Brasil er blant landa som direkte eller i praksis forbyr
\nsj\u00f8deponi av gruveavfall.<\/p>\n\n\n\n


\nEnergibruk<\/strong>
\nGruvemaskineri og transportl\u00f8ysninger m\u00e5 som hovedregel ha krav om energieffektiv
\nelektrisk drift.<\/p>\n\n\n\n


\nRenseteknologi<\/strong>
\nNy gruvedrift vil gi avrenning av ulike slag, og for gamle gruver er dette ogs\u00e5 et stort
\nproblem. Det m\u00e5 utvikles renseteknologi som b\u00e5de hindrer skadelig avrenning helt og
\nsamtidig tar vare p\u00e5 ressursene i avrenningen. Det b\u00f8r bli etablert et utviklingsprosjekt for
\nrensing med gjenvinning i samband med tiltak rundt L\u00f8kken gruver. Se vedlagt brev fra
\nMeldal kommune og Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n\n


\nKonsesjoner til gruvedrift<\/strong>
\nMineralressursene er en begrenset ressurs som m\u00e5 bli forvaltet ut fra et helhetlig samfunns-
\nperspektiv b\u00e5de milj\u00f8messig og \u00f8konomisk. Endring av minerallova slik at vi f\u00e5r et regime
\nmed utlysing av leiteomr\u00e5der\/ driftsomr\u00e5der etter modell av Nordsj\u00f8en kan gi st\u00f8rre
\nsamfunnsmessig kontroll p\u00e5 hvor man skal tillate gruvedrift og hvordan driften skal skje.
\nGruvemaskineri og transportl\u00f8ysninger m\u00e5 som hovedregel ha krav om energieffektiv
\nelektrisk drift.<\/p>\n\n\n\n


\nRenseteknologi<\/strong>
\nNy gruvedrift vil gi avrenning av ulike slag, og for gamle gruver er dette ogs\u00e5 et stort
\nproblem. Det m\u00e5 utvikles renseteknologi som b\u00e5de hindrer skadelig avrenning helt og
\nsamtidig tar vare p\u00e5 ressursene i avrenningen. Det b\u00f8r bli etablert et utviklingsprosjekt for
\nrensing med gjenvinning i samband med tiltak rundt L\u00f8kken gruver. Se vedlagt brev fra
\nMeldal kommune og Naturvernforbundet.<\/p>\n\n\n\n


\nKonsesjoner til gruvedrift<\/strong>
\nMineralressursene er en begrenset ressurs som m\u00e5 bli forvaltet ut fra et helhetlig samfunns-
\nperspektiv b\u00e5de milj\u00f8messig og \u00f8konomisk. Endring av minerallova slik at vi f\u00e5r et regime
\nmed utlysing av leiteomr\u00e5der\/ driftsomr\u00e5der etter modell av Nordsj\u00f8en kan gi st\u00f8rre
\nsamfunnsmessig kontroll p\u00e5 hvor man skal tillate gruvedrift og hvordan driften skal skje.<\/p>\n\n\n\n

Jordrenteskatt<\/strong>
\nAustralia innf\u00f8rer 01.07.2012 30% ekstraskatt p\u00e5 jern- og kullgruver for \u00e5 hindre at
\nutenlandske selskap t\u00f8mmer landet for verdier uten at stort blir liggende igjen. Den nye lova
\nkan gi inntil 50% skatt for gruveselskap. En liknende skatt b\u00f8r vurderes i Norge.<\/p>\n\n\n\n


\nRestaurering av naturomr\u00e5der<\/strong>
\nDet m\u00e5 v\u00e6re en absolutt plikt til gjenoppbygging av landskap og restaurering\/ revegetering
\nunderveis og etter endt gruvedrift. Dette er komplisert \u00e5 f\u00e5 til i kalde omr\u00e5de. Det er lite kunn-
\nskap, og det er behov for forskning p\u00e5 metoder for gjenoppbygging og revegetering etter
\ngruvedrift i kalde omr\u00e5de, spesielt for reetablering av reindriftsbeite. Uten gode metoder for
\nreetablering av natur i kalde omr\u00e5der kan det ikke startes gruvedrift i slike omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Med vennlig hilsen
\nLars Haltbrekken
\nLeder
\nNaturvernforbundet<\/p>\n\n\n\n

Silje Lundberg
\nLeder
\nNatur og Ungdom<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Brev sendt N\u00e6rings- og handelsdepartementet 29.03.2012<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":167,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-460","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gruvedrift"],"acf":[],"yoast_head":"\nNaturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Brev sendt N\u00e6rings- og handelsdepartementet 29.03.2012\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2012-10-25T05:47:20+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"167\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/\",\"name\":\"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg\",\"datePublished\":\"2012-10-25T05:47:20+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg\",\"width\":250,\"height\":167},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark","og_description":"Brev sendt N\u00e6rings- og handelsdepartementet 29.03.2012","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2012-10-25T05:47:20+00:00","og_image":[{"width":250,"height":167,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/","name":"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg","datePublished":"2012-10-25T05:47:20+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2013\/02\/08-elkemtana.jpg2028articlelist29.jpg","width":250,"height":167},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturvernforbundet-og-natur-og-ungdoms-innspill-til-mineralstrategien\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms innspill til mineralstrategien"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/460","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=460"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/460\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/167"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=460"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=460"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=460"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=460"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}