{"id":495,"date":"2021-06-02T21:40:45","date_gmt":"2021-06-02T19:40:45","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/"},"modified":"2025-09-24T22:28:41","modified_gmt":"2025-09-24T20:28:41","slug":"horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion<\/h1>\n\n

lokallaget Porsangerfjorden viser i hovedsak til tiltaksprogrammene for vannomr\u00e5dene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya og M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Uttalelsen kan leses nedenfor, eller som nedlastbar PDF-fil her:<\/p>\n\n\n

\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tUttalelse-om-vannforvaltning-i-Midt-Finnmark-fra-Naturvernforbundet-Porsangerfjorden<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 2 MB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n

Det framg\u00e5r av tiltaksprogrammene at Norge er inndelt i ti vannregioner for \u00e5 f\u00f8lge opp arbeidet etter vannforskriften lokalt, og at det er 13 vannomr\u00e5der i Troms og Finnmark vannregion. Vannforskriften er den norske gjennomf\u00f8ringen av EUs rammedirektiv for vann, som Norge har sluttet seg til gjennom E\u00d8S-avtalen. Tiltaksprogrammene beskriver problemomr\u00e5der i vannomr\u00e5dene, og har oversikter over milj\u00f8forbedrende og forebyggende tiltak, og ogs\u00e5 oversikt over allerede gjennomf\u00f8rte tiltak.<\/p>\n\n\n\n

 Utslippene kan if\u00f8lge tiltaksprogrammene f\u00f8re til \u00f8kt n\u00e6ringstilf\u00f8rsel og spredning av mikroplast, milj\u00f8gifter, bakterier og sykdom. Kommunene har ogs\u00e5 et stort etterslep p\u00e5 utskifting av avl\u00f8psnettet, og det er utfordringer knyttet til spredt avl\u00f8p.

Vi anser arbeidet med vannforskriften som allerede er gjort som et meget viktig bidrag til vannforvaltning, og som et lokallag i Naturvernforbundet merker vi oss at \u00abHovedform\u00e5let med vannforvaltningsplanen er \u00e5 s\u00f8rge for at vannmilj\u00f8et og \u00f8kosystemene blir beskyttet og brukt p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Vi kaller det en helhetlig og \u00f8kosystembasert forvaltning.\u00bb Det vises ogs\u00e5 til at den p\u00e5g\u00e5ende prosessen og videre oppf\u00f8lging av den regionale vannforvaltningsplanen vil ha synergieffekter med andre viktige m\u00e5l som tilpasninger til et endret klima, FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og andre nasjonale og internasjonale milj\u00f8m\u00e5l. (Fra forord i vannforvaltningsplan 2022\u20132027, Troms og Finnmark vannregion). Vi har ogs\u00e5 merket oss henvisningen til FNs bestemmelse om at 2021-2030 er verdens ti\u00e5r for restaurering av \u00f8kosystemer.<\/p>\n\n\n\n


PROBLEMBESKRIVELSER<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dokumentet vannforvaltningsplan 2022\u20132027, Troms og Finnmark vannregion beskrives de fem st\u00f8rste p\u00e5virkningstyper i Troms og Finnmark vannregion som vannkraft, fiskeri og akvakultur, introduserte arter\/sykdommer og urban utvikling. Urban utvikling defineres som \u00abflere ulike p\u00e5virkningstyper, men er hovedsakelig knyttet til punktutslipp fra avfallsplasser, diffus avrenning fra byer og tettsteder (inkludert avl\u00f8p) og fysisk inngrep.\u00bb Disse p\u00e5virkningstypene er ogs\u00e5 omtalt i tiltaksprogrammene for de tre vannomr\u00e5dene som denne h\u00f8ringsuttalelsen omhandler \u2013 fra M\u00e5s\u00f8y og Revsbotn i vest til Nordkinnhalv\u00f8ya i \u00f8st.

If\u00f8lge tiltaksdokumentene er det registrert p\u00e5virkninger i 13 % av vannforekomstene i vannomr\u00e5de Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, 20 % av vannforekomstene i Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya vannomr\u00e5de og 25 % i vannomr\u00e5de M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya.

Introduserte arter og sykdommer <\/strong>er den st\u00f8rste kategorien av p\u00e5virkning i alle de tre vannomr\u00e5dene. Kongekrabbe er en stor p\u00e5virkning p\u00e5 samtlige kystvannsforekomster, og i tillegg til at pukkellaks er registrert som en stor til middels p\u00e5virkning i 8 elveforekomster i vannomr\u00e5det Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden og i 4 elveforekomster b\u00e5de i Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya og i M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5virkninger fra vannkraft<\/strong> forekommer ogs\u00e5 hyppig i alle nevnte vannomr\u00e5der, og her er det s\u00e6rlig vannstanden i elver og innsj\u00f8er som er p\u00e5virket i stor og middels grad.<\/p>\n\n\n\n

Fiskeri og akvakultur<\/strong>: R\u00f8mt fisk og lakselus blitt registrert til en liten grad av p\u00e5virkning i henholdsvis 12 og 18 vannforekomster i i vannomr\u00e5det Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Om Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya: \u00abP\u00e5virkningene fra fiskeri og akvakultur omfatter blant annet p\u00e5virkning av r\u00f8mt fisk, overbeskatning av ville laksebestander, p\u00e5virkning fra lakselus og punktutslipp fra akvakultur. Genetisk p\u00e5virkning fra r\u00f8mt fisk er en stor p\u00e5virkning i 4 elveforekomster, ellers er dette p\u00e5virkninger i middels til liten grad.\u00bb Om M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya: \u00abUnder Fiskeri og akvakultur er diffus avrenning fra fiskeoppdrett en stor p\u00e5virkning p\u00e5 \u00e9n vannforekomst, mens 8 vannforekomster er p\u00e5virket av lakselus i liten grad.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Jordbruk<\/strong>: er registrert som en liten p\u00e5virkning p\u00e5 8 vannforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya vannomr\u00e5de. \u00abDiffus avrenning fra husdyrhold, husdyrgj\u00f8dsel og fulldyrket mark p\u00e5virker milj\u00f8tilstanden i disse vannforekomstene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Drikkevann<\/strong> er registrert som en p\u00e5virkning p\u00e5 8 innsj\u00f8vannforekomster, hvor dammer, barriere og sluser til drikkevannsforsyning p\u00e5virker milj\u00f8tilstanden i liten grad. (Om vannomr\u00e5det M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya).<\/p>\n\n\n\n

Diffus avrenning<\/strong> uten kjent kilde er registrert som en middels stor p\u00e5virkning i 7 vannforekomster i vannomr\u00e5det Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden.
<\/p>\n\n\n\n

OM TILTAK OG UNDERS\u00d8KELSER SOM ER GJENNOMF\u00d8RT I VANNOMR\u00c5DET <\/strong>

<\/strong>Beskrivelser i tiltaksprogrammene:<\/p>\n\n\n\n

\u00abLakselva i Porsanger har flere strekninger med flomsikringer som ble bygget p\u00e5 80-tallet. P\u00e5 grunn av forbygningene har elva mistet mye av sin naturlige meandrering, som igjen f\u00f8rer til \u00f8kt hastighet p\u00e5 vannstr\u00f8mmen. Dette betyr i praksis at elva graver seg nedover i elvebunnen, som f\u00f8rer til at grunnvannet senkes. Rapporter fra de som har drikkevannsbr\u00f8nner i omr\u00e5det sier at br\u00f8nnene t\u00f8rrlegges og at de har m\u00e5ttet blitt gravd dypere de siste \u00e5rene. N\u00e5r elva graver seg nedover i elvebunnen, blottlegges leire, og st\u00f8rre oppkommer av leire vaskes ut i vassdraget. Mye av denne leiren legges igjen nedover i elvestrengen, hvor den legger seg over gytegroper \u2013 noe som kan kvele rogn og yngel som ligger i elvegrusen. I tillegg er leiravsetningene med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re elvebunnen hardere og mer kompakt, og igjen mindre egnet for gyting. Effektene er veldig synlig, men det trengs en grundig kartlegging av konsekvensene dette har for \u00f8kosystemet og \u00f8kosystemtjenestene i elva.
<\/p>\n\n\n\n

Vesterbotn<\/strong> innerst i Porsangerfjorden er en popul\u00e6r badeplass og rekreasjonsomr\u00e5de for innbyggere i Lakselv om sommeren. Samtidig er den langgrunne fjordarmen utsatt for avrenning fra jordbruk p\u00e5 \u00f8stsiden og flyplassen p\u00e5 vestsiden av fjorden, i tillegg til \u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re utslippspunkt for det kommunale avl\u00f8psanlegget i Lakselv. Det er tatt enkelte vannpr\u00f8ver i forbindelse med avrenning fra flyplass og brann\u00f8vingsfelt tidligere, men det finnes ingen plan for overv\u00e5kning. Vannkvaliteten p\u00e5 badeplassen burde overv\u00e5kes, b\u00e5de med tanke p\u00e5 milj\u00f8gifter og organisk materiale.

Forsvaret er en stor akt\u00f8r i vannomr\u00e5det, og f\u00f8lger godt opp med kartlegging av avrenning fra sine skytefelt. Det er likevel \u00f8nskelig med tettere dialog og samarbeid, da innbyggerne i omr\u00e5det ikke kjenner til dette og data fra kartleggingen ikke har v\u00e6rt tilgjengelig tidligere. Det er ogs\u00e5 usikkerhet rundt krigsetterlatenskaper i omr\u00e5det, og p\u00e5virkningen dette kan ha p\u00e5 vannmilj\u00f8.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet ble gjort en opprydding i sedimenter i Honningsv\u00e5g havn i 2010\/2011. Multiconsult gjorde en etterkontroll av milj\u00f8tilstanden p\u00e5 vegne av Kystverket i 2013. P\u00e5 bakgrunn av data fra denne unders\u00f8kelsen, er den \u00f8kologiske tilstanden i havna moderat og den kjemiske tilstanden d\u00e5rlig. I tillegg til forurensede sedimenter, er havna p\u00e5virket av industri, kommunalt avl\u00f8p og avrenning fra byen rundt. Her er det n\u00f8dvendig med et samarbeid mellom flere sektormyndigheter for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp og redusert utslippene til sj\u00f8en.\u00bb

\u00abDa brua over Gamvikelva innerst i Elvev\u00e5gen ble fjernet og det ble fylt masser og lagt r\u00f8r, ble r\u00f8ret lagt h\u00f8yere i terrenget enn den gamle elvebunnen. Dermed ble oppgangen hindret for sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye som tidligere gikk opp elva. Dette ble utbedret i 2017\/2018, og nye stikkrenner ble lagt lavere i elva slik at fisken kunne vandre oppover. I 2019 ble det tatt sj\u00f8r\u00f8ye i elva ovenfor den nye stikkrenna.\u00bb<\/p>\n\n\n\n


PROBLEMER OG TILTAK<\/strong>

<\/strong>Beskrivelser i tiltaksprogrammene:<\/p>\n\n\n\n

Avl\u00f8psvann (kloakk)<\/strong>
Porsanger kommune har tre renseanlegg, plassert i Indre Billefjord, Lakselv og Olderfjord. Renseanlegget i Lakselv har mekanisk rensing, mens de to andre har slamavskiller med utslipp i sj\u00f8. I tillegg er det et privat anlegg i Stabbursdalen med slamavskiller med infiltrasjonsgr\u00f8ft til Stabburselva. Lebesby kommune har tre avl\u00f8psanlegg, plassert i Kunes, Ifjord og Kj\u00f8llefjord. Alle tre anleggene har mekanisk rensing i form av slamavskiller. Gamvik kommune har fire avl\u00f8psanlegg i vannomr\u00e5det, plassert i Mehamn og Gamvik. Anleggene har ingen rensing, og har utslipp direkte i sj\u00f8en. Hverken M\u00e5s\u00f8y eller Nordkapp kommune har per i dag renseanlegg, og det kommunale avl\u00f8psvannet g\u00e5r urenset ut i sj\u00f8en. Dette gj\u00f8res fordi vannomr\u00e5det er preget av eksponert sj\u00f8, hvor avl\u00f8psvannet for det meste blandes raskt ut.<\/p>\n\n\n\n

Porsanger, Gamvik og Lebesby<\/strong>: Kommunene har mye spredt bebyggelse, og dermed ogs\u00e5 mye spredt, privat avl\u00f8p utenfor sentrumsomr\u00e5dene. Om Gamvik og Lebesby: Flere av disse har ogs\u00e5 urenset utslipp til sj\u00f8en. Utenfor sentrumsomr\u00e5dene er det for det meste spredt, privat avl\u00f8p. M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya: Det er et gjennomg\u00e5ende problem knyttet til punktutslipp av kommunalt avl\u00f8psvann uten rensing i vannomr\u00e5det.

Porsanger, Gamvik og Lebesby<\/strong>: Mye av avl\u00f8psnettet i vannomr\u00e5det er gammelt, og modent for utskifting. \u00abH\u00e5ndtering av avl\u00f8psvann er en kommunal oppgave som krever mye ressurser. Mangel p\u00e5 ressurser og finansiering trekkes frem som hovedutfordringen i kommunene ved gjennomf\u00f8ring av tiltak\u00bb, som det ogs\u00e5 sl\u00e5s fast i tiltaksprogrammene.<\/p>\n\n\n\n

Tiltak ang. avl\u00f8p\/kloakk<\/strong>

Porsanger kommune<\/strong> jobber med ny hovedplan for vann og avl\u00f8p, som vil ta tak i mange av utfordringene kommunen har, og legge grunnlaget for videre tiltak knyttet til avl\u00f8psnett og -anlegg. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt tiltak for \u00e5 utbedre separate avl\u00f8psanlegg i Skogende i Porsanger kommune. Dette skjer p\u00e5 bakgrunn av at det ble p\u00e5vist forh\u00f8yede verdier av koliforme bakterier i en n\u00e6rliggende vannforekomst i 2019. Det er i tillegg foresl\u00e5tt en problemkartlegging i forbindelse med renseanlegget i Lakselv, som har utslipp i Vesterbotn innerst i Porsangerfjorden. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt to problemkartlegginger for \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5virkningen utslipp av avl\u00f8p har p\u00e5 Billefjord bekkefelt og Leaibevuotna (Olderfjorden).

Gamvik og Lebesby<\/strong>: I dag er utslippspunktet for avl\u00f8p fra Mehamn i innenfor moloen i Mehamn havn.Dette er veldig uheldig for vannmilj\u00f8et i havna, da det er lite utskifting av vann inne i havneomr\u00e5det. Det skal n\u00e5 utredes i Gamvik kommune om avl\u00f8pet fra Mehamn skal samles og utslippet flyttes utenfor moloen. Avl\u00f8pet i Vedvika vil da ogs\u00e5 samles med resten. Det er foresl\u00e5tt en problemkartlegging knyttet til avrenning fra spredt bebyggelse til Prestvannet i Lebesby, da p\u00e5virkningsgraden fra spredt avl\u00f8p her er ukjent. I tillegg er det foresl\u00e5tt en problemkartlegging for \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5virkningen utslipp av urenset avl\u00f8p har p\u00e5 vannforekomsten Vardnesodden-Kj\u00f8lnes.

Nordkapp kommune<\/strong> vedlikeholder og bytter ut avl\u00f8psnett etter vedtatt investeringsplan. Ny hovedplan for vei, vann og avl\u00f8p utarbeides i disse dager og skal etter planen ferdigstilles i 2020. Denne planen vil legge grunnlaget for videre tiltak knyttet til avl\u00f8psnett og -anlegg. Fra investeringsplanen i 2019 ligger to tiltak om rehabilitering av avl\u00f8psnettet og nytt renseanlegg i Nordv\u00e5gen. Disse tiltakene har blitt utsatt og f\u00f8lger med videre til planperioden 2022-2027. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt problemkartlegginger for \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5virkningen utslipp av urenset avl\u00f8p har p\u00e5 vannforekomster i Gjesv\u00e6r, Risfjorden og Hav\u00f8ysundet.<\/p>\n\n\n\n


AVL\u00d8P OG KLOAKK – HVA B\u00d8R GJ\u00d8RES?<\/strong>

Som man ser, er det foresl\u00e5tt en rekke problemkartlegginger i de tre nevnte vannomr\u00e5dene. Disse vil avdekke eventuelle behov for videre avb\u00f8tende tiltak, if\u00f8lge tiltaksprogrammene. Mangel p\u00e5 ressurser og finansiering trekkes frem som hovedutfordringen i kommunene ved gjennomf\u00f8ring av tiltak, som allerede nevnt. Vi vil likevel oppfordre kommunene til \u00e5 prioritere gjennomf\u00f8ring av problemkartlegginger og n\u00f8dvendige tiltak. N\u00e5r det gjelder tiltak, er man allerede f\u00f8r kartlegginger klar over problemer, og tiltak b\u00f8r iverksettes s\u00e5 snart som mulig. Dette gjelder blant annet renseanlegget i Lakselv, som har utslipp i Vesterbotn innerst i Porsangerfjorden, og kloakken innerst i Revsbotn som g\u00e5r rett ut i sj\u00f8en. Fra lokalt hold har vi f\u00e5tt informasjon om at Kvalsund kommune p\u00e5 1980-tallet fikk 5 \u00e5rs dispensasjon p\u00e5 utslepp, men at \u00abnu er disse 5 \u00e5rene snart blitt 50 \u00e5r\u00bb Mannskit flytende spr\u00f8yter og mensbind som reker utover nevnes, og ogs\u00e5 laksesjit fra oppdrettsanlegget inne i Revsbotn.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder kloakk, vil vi for \u00f8vrig vise til Milj\u00f8status.no sin beskrivelse av kommunale rensesanlegg og kommunalt avl\u00f8psvann: \u00abMange kommunale renseanlegg overholder ikke kravene til rensing. De viktigste \u00e5rsakene er mer overflatevann og manglende utbygging av rensekapasitet. Avl\u00f8psvann inneholder fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier, virus og milj\u00f8gifter\u00bb, og det nevnes ogs\u00e5 at n\u00e6ringssalter og organisk stoff i avl\u00f8psvannet kan gi b\u00e5de lokale og regionale forurensninger.

Om kommunalt avl\u00f8psvann<\/strong>: \u00abB\u00e5de ledningsnett og renseanlegg trenger jevnlig vedlikehold og oppgradering for \u00e5 hindre overl\u00f8p og lekkasjer. Lekkasjer fra ledningsnettet og situasjoner med overl\u00f8p f\u00f8rer til at avl\u00f8psvannet slippes ut urenset. 180 milliarder kroner m\u00e5 investeres for \u00e5 oppn\u00e5 et velfungerende ledningsnett innen 2040. 0,6 % av ledningsnettet ble fornyet i 2019.\u00bb Som man ser, dreier det seg om omfattende problemer og i hvert fall hittil liten innsats for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 problemene.

Forurensning – avfallsanlegg<\/strong>
Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Avfallsh\u00e5ndteringen i vannomr\u00e5det er organisert gjennom det interkommunale selskapet Finnmark Milj\u00f8tjeneste. Avfallsanlegget ligger p\u00e5 Gairasmoen i Porsanger kommune, som i dag er den eneste aktive kommunale avfallsfyllingen i vannomr\u00e5det.

Det har ogs\u00e5 flere nedlagte kommunale avfallsfyllinger og villfyllinger som ligger n\u00e6rt vannforekomster. Det finnes ikke fullstendig oversikt over villfyllingene. Det er ogs\u00e5 en utfordring knyttet til s\u00e5kalte bilkirkeg\u00e5rder i vannomr\u00e5det. Flere steder i vannomr\u00e5det st\u00e5r forlatte biler og traktorer, og det er stor fare for avrenning fra disse til n\u00e6rliggende vannforekomster.<\/p>\n\n\n\n

Det opplyses at kommunale avfallsdeponi ofte er en viktig kilde til vannforurensing. Vann som siger gjennom et avfallsdeponi, blir forurenset av stoffer som lekker ut fra avfallet i deponiet. I Porsanger kommune ble 5 nedlagte kommunale avfallsfyllinger kartlagt og friskmeldt i 2019. Det har ogs\u00e5 blitt gjennomf\u00f8rt en kartlegging av jordbruksp\u00e5virkede vannforekomster i B\u00f8rselv og p\u00e5 \u00f8stsiden av Brennelvfjorden i Porsanger kommune. Det ble p\u00e5vist avrenning i et par av de unders\u00f8kte bekkene, og dette blir n\u00e5 fulgt opp med videre tiltak. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5vist mulig avrenning fra spredt avl\u00f8p, og det vil ogs\u00e5 bli fulgt opp videre i samarbeid med kommunen.<\/p>\n\n\n\n

Om Gairasmoen<\/strong> opplyses det at avfallsanlegget f\u00f8lges n\u00f8ye opp med beredskapsplan og hyppig pr\u00f8vetaking, og at nedlagte avfallsfyllinger f\u00f8lges opp med kartlegginger ved behov. Det er registrert en problemkartlegging som har som hensikt \u00e5 kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannomr\u00e5det. I tillegg er det foresl\u00e5tt tre problemkartlegginger for \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5virkningen avrenning fra tettsteder har p\u00e5 bekkefelt og elver i B\u00f8rselv-omr\u00e5det.

M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya<\/strong>. Avfallsh\u00e5ndteringen i vannomr\u00e5det er organisert gjennom det interkommunale selskapet Finnmark Milj\u00f8tjeneste. Avfallsanlegget ligger p\u00e5 Gairasmoen i Porsanger kommune, s\u00e5 det er i dag ingen aktive kommunale avfallsfyllinger i vannomr\u00e5det. Nedlagte avfallsfyllinger f\u00f8lges opp med kartlegginger ved behov. Flere av havnene i vannomr\u00e5det har forurensede sedimenter, som resulterer i at flere av de har d\u00e5rlig kjemisk tilstand. S\u00e6rlig opprydning i forurensede havner kan bli sv\u00e6rt kostbart for kommunene.

Det er registrert flere problemkartlegginger som har som hensikt \u00e5 kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannomr\u00e5det, i tillegg til problemkartlegginger for \u00e5 unders\u00f8ke p\u00e5virkningen utslipp fra industri har p\u00e5 enkelte vannforekomster. Utslippsreduserende tiltak for industri i Nordv\u00e5gen i Nordkapp kommune dreier seg i f\u00f8rste omgang om tilsyn for \u00e5 avdekke behov for eventuelle tiltak. Ansvaret for oppf\u00f8lging av dette tiltaket ligger hos fylkesmannen. Fylkesmannen har ogs\u00e5 sendt p\u00e5legg om \u00e5 etablere renseanlegg hos fiskeforedlingsbedrift i Gjesv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya<\/strong>. Det er registrert flere problemkartlegginger som har som hensikt \u00e5 kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannomr\u00e5det. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en kildekartlegging for h\u00f8ye TBT verdier funnet i Mehamn havn. Dette er trolig bunnstoff fra b\u00e5ter, men det er n\u00f8dvendig med en kartlegging for \u00e5 se hvilke andre forurensningskilder som finnes her.<\/p>\n\n\n\n


FORURENSING FRA AVFALLSANLEGG – HVA B\u00d8R GJ\u00d8RES? <\/strong>

Vi anser det som v\u00e6rt positivt at det er planlagt mange problemkartlegginger, og at man p\u00e5 den m\u00e5ten viser vilje til \u00e5 rydde opp i problemer med utslipp i sj\u00f8 som har vart over lang tid. Det vil sannsynligvis v\u00e6re n\u00f8dvendig med st\u00f8rre fokus p\u00e5 og informasjon om denne type forurensing for \u00e5 f\u00e5 geh\u00f8r for at fornyelse av avfallsanlegg og avl\u00f8psnett m\u00e5 prioriteres i budsjettsammenheng.


KONGEKRABBE OG PUKKELLAKS – TO FREMMEDE ARTER<\/strong>

Pukkellaks og kongekrabbe st\u00e5r p\u00e5 fremmedartslista hos Artsdatabanken.<\/p>\n\n\n\n

Kongekrabbe<\/strong>. Om konsekvenser av kongekrabbe i fjorder kan man lese i tiltaksprogrammet for Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya: \u00abSommeren 2019 gjennomf\u00f8rte \u00c5kerbl\u00e5 en milj\u00f8kartlegging i Laksefjorden p\u00e5 oppdrag fra Lebesby kommune, der form\u00e5let var \u00e5 unders\u00f8ke milj\u00f8tilstanden i Laksefjorden og sidefjordene. (\u2026) Totalt sett viste milj\u00f8kartleggingen at Laksefjorden har god vannkvalitet og biodiversitet, og det er ingen \u00e5penbare tegn til forurensning eller organisk belastning.

Bunndyrsanalysene gir noen indikasjoner p\u00e5 at artssammensetningen kan v\u00e6re p\u00e5virket av kongekrabbebeiting. Dette er det imidlertid vanskelig \u00e5 konkludere rundt ettersom vi ikke har kunnskap om artssammensetningen i Laksefjorden f\u00f8r kongekrabbens inntog. Etter unders\u00f8kelsen ble kjemisk tilstand for fjorden satt til god, og \u00f8kologisk tilstand sv\u00e6rt god. Dette er f\u00f8rste gang det har blitt gjennomf\u00f8rt en slik kartlegging i Laksefjorden. Ambisjonen er imidlertid \u00e5 gjennomf\u00f8re identiske kartlegginger i fremtiden, slik at vi f\u00e5r bedre kunnskap om utviklingen i vannkvalitet og milj\u00f8tilstand i Laksefjorden over tid.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Tilsvarende milj\u00f8kartlegginger b\u00f8r gj\u00f8res i hvert fall i Porsangerfjorden, og det m\u00e5 tas h\u00f8yde for at kongekrabben ogs\u00e5 er en fremmed art med negative konsekvenser for \u00f8kosystemene i Norge, i tillegg til at det er en ressurs for yrkesfiskere.

Pukkellaks<\/strong>. Det opplyses i tiltaksprogram at \u00abdet har blitt lagt ned et enormt arbeid med utfisking av pukkellaks i anadromelever. Dette er dugnadsarbeid gjort av jakt- og fiskelag og grunneierforeninger. Store mengder pukkellaks kan skade naturlige bestander av laksefisk, vannkvalitet og biodiversitet. Til tross for den store innsatsen lagt ned av frivillige lag og foreninger, er det s\u00e5 store mengder fisk at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 bort alt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Man konkluderer med at det er n\u00f8dvendig med en mer organisert innsats med st\u00f8tte fra sentrale hold, noe vi i Naturvernforbundet st\u00f8tter fullt ut.<\/p>\n\n\n\n


OPPDRETT<\/strong>

M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya<\/strong>. \u00abMilj\u00f8unders\u00f8kelser i Vester-Lafjorden i Nordkapp kommune viste h\u00f8y belastning fra utslipp fra fiskeoppdrett over flere \u00e5r, og tilstanden for bunnfauna ble klassifisert som moderat. Fylkesmannen fattet i 2015 vedtak om reduksjon i tillatt biomasse for en av to akvakulturlokaliteter med utslipp til fjordarmen. Videre kartlegging etter en periode med redusert produksjon, viste at det fortsatt var en overbelastning av resipientens t\u00e5leevne. Lokaliteten Misjona i Lafjorden ble derfor t\u00f8mt for fisk i 2019.\u00bb Og ogs\u00e5: \u00abDet er foresl\u00e5tt tiltak om uttak av r\u00f8mt oppdrettslaks i Russelva og R\u00e1vdoljohka. Vitenskapsr\u00e5det for villaks har klassifisert villaksbestanden i vassdraget til sv\u00e6rt d\u00e5rlig tilstand som f\u00f8lge av genetisk effekter av innblanding av r\u00f8mt oppdrettsfisk. Det er Fiskeridirektoratet som er ansvarlig sektormyndighet for dette tiltaket. I det samme vassdraget har Mattilsynet foresl\u00e5tt tiltak for \u00e5 samle informasjon og f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om p\u00e5virkning fra lakselus.\u00bb

Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya<\/strong>: Fiskeridirektoratet har foresl\u00e5tt tiltak om uttak av r\u00f8mt oppdrettsfisk i Storelva og Veidneselva, i tillegg til overv\u00e5king av innslag av r\u00f8mt oppdrettsfisk i Storelva og Risfjordelva. Oppdraget om overv\u00e5king av innslag av r\u00f8mt oppdrettsfisk er det Havforskningsinstituttet som tar seg av, med midler over statsbudsjettet.<\/p>\n\n\n\n


MER OM OPPDRETT – HVA B\u00d8R GJ\u00d8RES?<\/strong>

Saken om etablering av oppdrettsanlegg i Vedbotn i Porsangerfjorden har vakt stort engasjement, og ikke minst etter at det ble kjent at anlegget er lagt midt i et gytefelt. Porsangerfjorden med tre store laksef\u00f8rende elver har dessuten status som nasjonal laksefjord. Et leserinnlegg av frilansjournalist og forfatter John Gustavsen belyser saken og engasjementet: \u00abOperasjonene i Nordkapp vekker kraftige reaksjoner. Lokale fiskere og hytteeiere varsler om fangster som faller dramatisk. Fj\u00e6ra i Lafjord er sleip av stinkende fett. F\u00e5r fiskere og turister fangst, er det gjerne forspiste pelletsskapninger. (\u2026) Vedbotn ved Repv\u00e5g, velkjent som gyte- og oppvekstfjord for torsk, flyndre, sei og hyse. Opp den suverene Strandelva har det g\u00e5tt rikelige mengder sj\u00f8\u00f8rret og -r\u00f8ye. N\u00e5r kommer lakselusa?\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Blant lokalbefolkningen i kyst- og fjordomr\u00e5der med oppdrett er det en vanlig oppfatning at utslipp fra \u00e5pne oppdrettsanlegg er den st\u00f8rste forurensningskilden i deres omr\u00e5der. Naturvernforbundet f\u00e5r mange henvendelser fra frustrerte og fortvilte kyst- og fjordfolk. Og lokalbefolkningers bekymringer er velbegrunnet, som beskrivelser hos Milj\u00f8status.no viser: \u00abI dag er fiskeoppdrett den klart st\u00f8rste kilden til menneskeskapte tilf\u00f8rsler av fosfor til v\u00e5re kystomr\u00e5der. Fiskeoppdrett er ogs\u00e5 en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.\u00bb

Og: \u00abAnleggene har blitt st\u00f8rre, og produksjonen har \u00f8kt kraftig de siste 20\u201330 \u00e5rene. Selv om mange anlegg i dag fors\u00f8ker \u00e5 redusere utslippene, har \u00f8kt produksjon i n\u00e6ringen f\u00f8rt til \u00f8kte utslipp. (\u2026) Tidligere var f\u00f4ret hovedsakelig basert p\u00e5 r\u00e5stoff fra havet. I dag kommer opptil 70 prosent av f\u00f4ringrediensene fra planter p\u00e5 land. If\u00f8lge Havforskningsinstituttet har denne utviklingen f\u00f8rt til h\u00f8yere utslipp, fordi oppdrettsfisken ikke klarer \u00e5 ford\u00f8ye dette f\u00f4ret like godt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Mer om utslipp fra oppdrett<\/strong>. Utslipp fra oppdrettsindustrien har stor negativ p\u00e5virkning p\u00e5 fjorder. Det er velkjent at utplassering av laksemerder f\u00f8rer til utslipp av s\u00e5 vel fekalier (ekskrementer) som spillf\u00f4r, og at dette f\u00e5r skadelig innvirkning p\u00e5 vannkvaliteten. If\u00f8lge HIs Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 blir f\u00f4rspillet ansl\u00e5tt til mellom 5 og 11 prosent. Utslippene av fekalier utgj\u00f8r 29 prosent av den totale f\u00f4rmengden. Risikorapporten viser ogs\u00e5 til utslipp av tungmetaller som kobber(Cu). I tillegg slippes det ut DDT, sum klordan, sum PCB6, sum PBDE7, Cd, Hg. (S. 133-134). Havforskningsinstituttet har ogs\u00e5 p\u00e5vist at det under laksemerdene dannes sv\u00e6rt skadelige gasser, metan (CH4) og hydrogensulfid (H2S).<\/p>\n\n\n\n

Unders\u00f8kelser viser at lakseskit p\u00e5virker \u00f8kosystemer i fjordene ved at avf\u00f8ringa tilf\u00f8rer fjordene mer n\u00e6ringsstoffer og organisk materiale. Det kan f\u00f8re til at alger blomstrer, slik at fjordene blir gr\u00f8nnere og m\u00f8rkere. Effekten av dette er at pH-verdien i vannet blir d\u00e5rligere n\u00e5r algene brytes ned, vannet blir varmere og sikten i vannet forringes. Disse effektene vil endre fjordens \u00f8kosystemer, og fisken kan d\u00f8 av forgiftning og kvelning som f\u00f8lge av algeoppblomstring.<\/p>\n\n\n\n

Utslippene kan p\u00e5virke livet p\u00e5 sj\u00f8bunnen, if\u00f8lge Milj\u00f8status: \u00abStore tilf\u00f8rsler av n\u00e6ringssalter kan gi h\u00f8y algeproduksjon. N\u00e5r algene d\u00f8r, synker de ned til bunnen og brytes ned. Nedbrytningen forbruker oksygen og kan f\u00f8re til lavt oksygeninnhold p\u00e5 sj\u00f8bunnen. Oksygensvikt i omr\u00e5der med begrenset vannutskiftning kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser for b\u00e5de bunnlevende dyr og fisk. Klimaendringer med h\u00f8yere sj\u00f8temperaturer \u00f8ker risikoen for oksygensvikt.\u00bb Og: \u00abUtslipp av organiske partikler fra oppdrettsanlegg kan i tillegg medf\u00f8re en risiko for nedslamming og begroing av viktige oppvekstomr\u00e5der for fisk og andre organismer, blant annet korallrev, svampomr\u00e5der, kalkalgeforekomster og \u00e5legressenger. Disse omr\u00e5dene er s\u00e5rbare enten fordi de t\u00e5ler mindre, eller bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 komme tilbake.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Andre p\u00e5virkninger<\/strong>. Observasjoner av fjorder med oppdrettsanlegg viser frav\u00e6r av ender og m\u00e5ker, bl.a. observert p\u00e5 Vedbotn siste \u00e5ret. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 p\u00e5peke at f\u00f4ringsr\u00f8rene av plast i l\u00f8pet av brukstid l\u00f8ser ut betydelige mengder av mikro- og nanoplast. Dette vil ogs\u00e5 komme ut i sj\u00f8vannet og v\u00e6re til skade for maritime organismer i og ved oppdrettsanleggene. Fra flere fjordomr\u00e5der har det v\u00e6rt rapportert om stor nedgang i bestanden av reker, noe som ses i sammenheng med giftige avlusningsmidler. Ved bekjempelse av lakselus benyttes etsende materiale som skader skalldyr, f.eks. rekene. Medisinering gir ogs\u00e5 skadelig utslipp. N\u00e5r oppdrettsfisken medisineres via f\u00f4ret, vil medikamentrester slippe ut av merden og forurense omkringliggende omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Beliggenhet \u2013 gytefelt og Strandelvvassdraget<\/strong>. Omtrent alle oppdrettslokaliteter i Porsangerfjorden er plassert p\u00e5 kysttorskens gytefelt. Oppdrettsanlegget i Vedbotn ligger i et omr\u00e5de som krever hensyn til flere forhold som ikke er behandlet i planen: Arealet ligger n\u00e6rmere Strandelva enn avstand som angis i Retningslinje til behandling av s\u00f8knader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg. B\u00e5de sj\u00f8r\u00f8ye og sj\u00f8\u00f8rret er registrert med s\u00e5rbar bestandstilstand i vassdraget med utryddet laksestamme. Det er ikke \u00e5pnet for sj\u00f8\u00f8rretfiske p\u00e5 grunn av manglende kunnskap om bestandsstatus. Strandelvvannet er \u00e5pent for fiske etter sj\u00f8r\u00f8ye i perioden 21.07.-21.08.

Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark: \u00abFylkesmannen i Finnmark vet ikke hva som blir konsekvensene av \u00e5 etablere omfattende oppdrett mindre enn 2 km fra vassdrag med naturlige bestander av laks, sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye. Strandelvvassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks og s\u00e5rbare bestander av sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye. Kunnskapen om effektene av oppdrett p\u00e5 bestanden av laks, sj\u00f8r\u00f8ye og sj\u00f8\u00f8rret forteller oss at bestandene sannsynligvis blir utryddet.\u00bb Sitatet er en naturfaglig uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark til etableringen av oppdrettslokalitet i Vedbotn i Nordkapp kommune.

Oppdrett og f\u00f8re var-prinsippet<\/strong>
Tiltaksprogram Porsangerfjorden og Lakselvvassdraget er svakt n\u00e5r det gjelder p\u00e5virkninger fra oppdrettsanlegg. Vi har tidligere nevnt tiltaksprogrammenes beskrivelser av p\u00e5virkninger fra oppdrett: \u00abR\u00f8mt fisk og lakselus blitt registrert til en liten grad av p\u00e5virkning i henholdsvis 12 og 18 vannforekomster i vannomr\u00e5det Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Om Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya: \u00abP\u00e5virkningene fra fiskeri og akvakultur omfatter blant annet p\u00e5virkning av r\u00f8mt fisk, overbeskatning av ville laksebestander, p\u00e5virkning fra lakselus og punktutslipp fra akvakultur. Genetisk p\u00e5virkning fra r\u00f8mt fisk er en stor p\u00e5virkning i 4 elveforekomster, ellers er dette p\u00e5virkninger i middels til liten grad.\u00bb Om M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya: \u00abUnder Fiskeri og akvakultur er diffus avrenning fra fiskeoppdrett en stor p\u00e5virkning p\u00e5 \u00e9n vannforekomst, mens 8 vannforekomster er p\u00e5virket av lakselus i liten grad.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Man ser at for vannomr\u00e5det Porsangerfjorden og Lakselvvassdraget nevnes kun r\u00f8mt fisk og lakselus, og da vurdert med liten p\u00e5virkning. Vi stiller oss undrende til at ikke utslipp fra anleggene er vurdert i det hele tatt. Riktig nok er oppdrettsanlegg i deler av Porsangerfjorden (Vedbotn og Jern\u00f8ya) av nyere dato enn de fleste anlegg i hvert fall i Laksefjorden og Mager\u00f8ya, og har vel s\u00e5nn sett ikke medf\u00f8rt like stor p\u00e5virkning som eldre anlegg andre steder. Anlegg lenger uti Porsangerfjorden, ved Sarnes, har v\u00e6rt drifta i mange \u00e5r og har s\u00e6rdeles forurensa bunnforhold. ILA er dessuten et stort problem i oppdrettsanleggene og Mager\u00f8ysundet, som lenge har v\u00e6rt en r\u00f8d sone for ILA. Villfisk og smolt passerer gjennom sundet og kan lett utsettes for smitte. Smitten kan ogs\u00e5 f\u00f8lge med b\u00e5ttrafikk. If\u00f8lge veterin\u00e6rinstituttet kan all sykdom som rammer oppdrettslaks ogs\u00e5 ramme villaks.<\/p>\n\n\n\n

I dokumentet om hovedutfordringer i vannomr\u00e5de Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden nevnes fiskeri og havbruk som et viktig satsingsomr\u00e5de for Nordkapp kommune, og at som en konsekvens av dette vil det komme oppdrettsanlegg nord i Porsangerfjorden. Det sl\u00e5s fast at dette kan komme til \u00e5 ha en p\u00e5virkning p\u00e5 milj\u00f8tilstanden i resten av fjorden, noe som aktualiserer ovennevnte kunnskap om anlegg lenger ut i fjorden. Det aktualiserer ogs\u00e5 f\u00f8re var-prinsippet, som er nedfelt i naturmangfoldlovens \u00a7 9: \u00abN\u00e5r det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmilj\u00f8et, skal det tas sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 mulig vesentlig skade p\u00e5 naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade p\u00e5 naturmangfoldet, skal ikke mangel p\u00e5 kunnskap brukes som begrunnelse for \u00e5 utsette eller unnlate \u00e5 treffe forvaltningstiltak.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 milj\u00f8status sine konklusjoner om utslipp gj\u00f8r f\u00f8r- var-prinsippet sv\u00e6rt relevant: De sl\u00e5r fast at vi vet ikke med sikkerhet hvor store tilf\u00f8rsler av n\u00e6ringssalter fjordene t\u00e5ler, og vi mangler i tillegg godt tallgrunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 vannkvaliteten i mange fjordomr\u00e5der p\u00e5 Vestlandet og nordover.»

Det er \u00e5penbart behov for et bedre kunnskapsgrunnlag n\u00e5r det gjelder oppdrettsn\u00e6ringas p\u00e5virkning p\u00e5 vannkvalitet, og det m\u00e5 stilles krav om at utslipp fra de \u00e5pne oppdrettsanleggene renses.


KUNNSKAPSGRUNNLAG OG MEDVIRKNING<\/strong>

Om dokumentet \u00abhovedutfordringer i vannomr\u00e5de Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden\u00bb opplyses det at utarbeidelsen er basert p\u00e5 uttrekk fra Vann-Nett og f\u00f8lgende m\u00f8ter, konsultasjoner og befaringer:
\u2022 Arbeidsm\u00f8ter og temam\u00f8ter med ulike sektormyndigheter h\u00f8sten 2019
\u2022 Arbeidsm\u00f8ter med kommunene i vannomr\u00e5det januar 2020
\u2022 Befaring av nedlagte kommunale avfallsdeponier i Porsanger kommune
\u2022 Kartlegging av jordbruksavrenning i Porsanger kommune
\u2022 Befaring av potensielle fiskevandringshindre
\u2022 L\u00f8pende dialog med kommunene og andre sektormyndigheter\u00bb<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 vidt vi kan se, er det ikke tatt hensyn til erfaringsbasert kunnskap, jf. naturmangfoldlovens \u00a7 8: \u00abOffentlige beslutninger som ber\u00f8rer naturmangfoldet skal s\u00e5 langt det er rimelig bygge p\u00e5 vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og \u00f8kologiske tilstand, samt effekten av p\u00e5virkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal st\u00e5 i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade p\u00e5 naturmangfoldet.\u00bb Og paragrafens andre ledd: \u00abMyndighetene skal videre legge vekt p\u00e5 kunnskap som er basert p\u00e5 generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til b\u00e6rekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.\u00bb

I pkt. 4.3 i sistnevnte dokument nevnes om p\u00e5virkninger og utviklingstrekk: \u00abSom nevnt i punkt 3.4 er sammenligningsgrunnlaget fra forrige planperiode noe mangelfullt, da vannforvaltningsarbeidet ikke hadde kommet skikkelig i gang i vannomr\u00e5det. Det har trolig ikke v\u00e6rt store endringer i p\u00e5virkninger fra forrige planperiode.\u00bb Vi mener at dette ogs\u00e5 viser behov for en bredere kunnskapsinnhenting og medvirkning, som ogs\u00e5 inkluderer lokalbefolkningers kunnskap og rett til \u00e5 bli h\u00f8rt.
<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Med vennlig hilsen

Marit Holm Pettersen
Leder Naturvernforbundet Porsangerfjorden
<\/p>\n\n\n\n

Vannportalen:<\/strong>
<\/strong>
Planperiode 2022 – 2027 (vannportalen.no)<\/a>
H\u00f8ringsinnspill fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) Finnmark<\/a><\/strong>
Alle h\u00f8ringsinnspill fra Finnmark<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

 <\/p>\n\n\n\n

<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

lokallaget Porsangerfjorden viser i hovedsak til tiltaksprogrammene for vannomr\u00e5dene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya og M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":496,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[72,83,20],"tags":[],"local":[7],"class_list":["post-495","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-innspill","category-porsangerfjorden","category-vannforvaltning","local-porsangerfjorden"],"acf":[],"yoast_head":"\nH\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"lokallaget Porsangerfjorden viser i hovedsak til tiltaksprogrammene for vannomr\u00e5dene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya og M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-06-02T19:40:45+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-24T20:28:41+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"351\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"naturvern\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"naturvern\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/\",\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2021-06-02T19:40:45+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-24T20:28:41+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/7b4315acf5661061fb6f94e97dcf7096\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":351},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Porsangerfjorden\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/porsangerfjorden\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/7b4315acf5661061fb6f94e97dcf7096\",\"name\":\"naturvern\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/eca74378f20815070e1bec3ee81bfabc?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/eca74378f20815070e1bec3ee81bfabc?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"naturvern\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/naturvern\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark","og_description":"lokallaget Porsangerfjorden viser i hovedsak til tiltaksprogrammene for vannomr\u00e5dene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalv\u00f8ya og M\u00e5s\u00f8y og Mager\u00f8ya.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2021-06-02T19:40:45+00:00","article_modified_time":"2025-09-24T20:28:41+00:00","og_image":[{"width":653,"height":351,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"naturvern","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"naturvern","Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/","name":"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2021-06-02T19:40:45+00:00","dateModified":"2025-09-24T20:28:41+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/7b4315acf5661061fb6f94e97dcf7096"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2021\/06\/Vedbotn_oppdrett.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":351},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horingsuttalelse-om-planer-for-vannforvaltning-i-midt-finnmark-vannregion\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Porsangerfjorden","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/lokallag\/porsangerfjorden\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"H\u00f8ringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/7b4315acf5661061fb6f94e97dcf7096","name":"naturvern","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/eca74378f20815070e1bec3ee81bfabc?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/eca74378f20815070e1bec3ee81bfabc?s=96&d=mm&r=g","caption":"naturvern"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/naturvern\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=495"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4285,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/495\/revisions\/4285"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/496"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=495"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=495"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}